From Wikipedia, the free encyclopedia
Charles Alexis Henri Maurice Clérel de Tocqueville (1805–1859) var en fransk politisk teoretiker, historiker og politiker. Verket Om demokratiet i Amerika, utgitt i to bind i 1835 og 1840, anses som et pionerarbeid innen sosiologi og statsvitenskap. I Det gamle regimet og revolusjonen, utgitt i 1856, analyserte han årsaker og virkninger av den franske revolusjon. Han ble opphavsmann til begrepet L'Ancien Régime.
| Alexis de Tocqueville | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Alexis-Charles-Henri Clérel de Tocqueville 29. juli 1805[1][2][3][4]  Paris | ||
| Død | 16. apr. 1859[1][2][3][4] (53 år) Cannes | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, politiker, skribent, sosiolog, jurist, historiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne Lycée Fabert | ||
| Ektefelle | Mary Mottley Tocqueville | ||
| Far | Hervé Clérel de Tocqueville | ||
| Mor | Louise Le Peletier de Rosanbo | ||
| Søsken | Hippolyte Clérel de Tocqueville Édouard de Tocqueville | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[5] | ||
| Gravlagt | Tocqueville | ||
| Medlem av | Académie française (1841–1859) (erstatter: Jean-Girard Lacuée, erstattet av: Henri Lacordaire)[6] Académie des sciences morales et politiques (1838–) Académie des sciences, arts et belles-lettres de Caen | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen Montyon Prize (1835) (for verk: Democracy in America) | ||
| Æra | 1800-tallsfilosofi | ||
| Region | Vestlig filosofi | ||
| Påvirket av | Platon, Aristoteles, Charles Montesquieu, Jean-Jacques Rousseau, Malesherbes | ||
| Påvirket hvem | Max Weber, John Stuart Mill, F.A. Hayek, Emmanuel Todd, Raymond Aron | ||
Han var dommer, medlem av Frankrikes nasjonalforsamling, og nådde toppen av sin politiske karriere som utenriksminister under den andre franske republikk i 1849.
Tocqueville var en klassisk liberaler preget av tanker fra opplysningstiden. Kompleksiteten i Tocquevilles tenkning har ført til at han har blitt lest og verdsatt over hele det politiske spekteret. Han regnes også som en viktig tenker innen den moderne konservatismen.[7]
Alexis de Tocqueville ble født i Paris den 29. juli 1805, og var av lavadelig slekt. På tross av lojalitetsbåndene til kongehuset hadde hans familie visse sympatier for de liberale ideer om eksempelvis konstitusjonelt monarki i den franske revolusjon, men under den påfølgende terroren ble mange av hans slektninger henrettet. Oldefaren ble halshugget i løpet av revolusjonen, og besteforeldrene var en tid fengslet. Kun Maximilien de Robespierres henrettelse og slutten på skrekkveldet i landet reddet dem fra halshugging.
Selv ble han undervist av en privatlærer, og studerte etterhvert jus, slik faren hadde ønsket for ham. I det sivile liv virket Tocqueville senere som dommer utenfor Paris. Tocqueville foretok flere utenlandsreiser, den første og kanskje mest kjente til Amerika sammen med Gustave de Beaumont i 1831. De skulle studere fengselssystemet, som ble ansett for å være progressivt i samtiden,[8] men Tocqueville interesserte seg mest for det amerikanske demokratiet, især lokaldemokratiet.[9] Beaumont fokuserte på samfunnsrollen til svarte og indianere.[10] De brukte kontaktene de skapte under fengselsbesøkene til å treffe innflytelsesrike amerikanere og intervjue dem om de politiske forholdene i landet. I 1835 utgav Tocqueville verket Om demokratiet i Amerika, et pionerarbeid i moderne sosiologi og statsvitenskap. I 1856 utgav han Det gamle regimet og revolusjonen, hvor han analyserer årsakene til den franske revolusjon og samtidig (indirekte) kritiserte Napoléon Bonapartes keiserdømme. Bøkene gjorde ham berømt, og Tocqueville ble innvalgt i det prestisjetunge vitenskapelige selskapet Académie française.
I 1830 ble Huset Bourbon gjeninnsatt, og han næret i begynnelsen en sympati for Julimonarkiet, som bestod frem til 1848. Fra 1839 var han medlem av nasjonalforsamlingen for Normandie. Der tilhørte han venstrefløyen, altså de moderate og liberale i opposisjon til det stadig mer autoritære monarkiet.[11] Som parlamentariker ønsket Tocqueville å avvikle slaveriet i franske kolonier, innføre allmenn stemmerett, beholde et tokammersystem og føre en frihandelspolitikk, men støttet samtidig koloniseringen av Algerie som ble igangsatt av kong Ludvig Filip. Tocqueville kritiserte senere den franske assimileringspolitikken i Algerie, og gikk så langt som å tale for segregering mellom europeiske kolonister og de innfødte. Han hevdet også at en desentralisert styring av koloniene skapte mer initiativ hos kolonistene, og mente derfor at det britiske kolonistyret var mer vellykket enn det franske. Til støtte for sin teori brukte han erfaringer fra studier han foretok i Quebec i Canada under sin amerikareise. I noen måneder fra juni og ut oktober 1849 var han utenriksminister i Den andre republikk,[12] men forstod tidlig at landet var inn i en negativ utvikling, og avsluttet sin offentlige karriere i protest mot Napoleon IIIs statskupp i 1852. Tocqueville satt fengslet i noen måneder for å ha kritisert det nye styret.
Etter lengre tids tuberkulosesykdom døde Tocqueville i Cannes den 16. april 1859, bare 53 år gammel.
Tocqueville mente at lokaldemokratiet i Amerika, hovedsakelig representert i Ny-Englands såkalte townships, var grunnen til Amerikas levende demokrati. Disse lokalpolitiske institusjonene fantes i Ny-England før landet løsrev seg fra England. Tocqueville hevdet at denne demokratiske tradisjonen, sammen med amerikanernes religiøsitet og borgerlig likhet gjorde det amerikanske demokratiet til det beste i verden. Han mente religiøsiteten skapte begrensninger på det han kalte naturlig frihet, et for ham negativt ladet konsept. Likhetsfølelsen i USA gjorde at alle ble sett på som like under loven.
I Om demokratiet i Amerika, som Tocqueville skrev i Frankrike etter returen fra Amerika, brukte han notatene sine til å skrive et banebrytende politisk verk. Verket er delt i to deler; den første er et empirisk basert verk som analyserer Amerikas politiske landskap, den andre er en filosofisk betraktning av demokrati. Toqueville skrev bøkene med Frankrike i bakhodet, men referansene til Frankrike er ikke absolutte. Han sammenligner også Amerika med England og de tyske statene.
Selv om Tocquevilles verk ble betraktet som grunnleggende bidrag til sammenlignende politikk, har observasjonene hans blitt kritisert for å være basert på hans egne forutantagelser om amerikansk politikk. I tillegg blir han kritisert for å ha lagd for mye vekt på lokaldemokratiet og for lite på delstatsnivået. Noen har også kritisert ham for å legge for overse mangelen på rettigheter blant datidens afroamerikanere. Dette til tross for at Tocqueville kritiserte slaveriet som Amerikas største trussel mot demokratiet.
Et annet kritikkpunkt når det gjelder Tocqueville er hans konservative forståelse av demokrati. Schenk beskriver Tocqueville som en aristokrat i fåreklær, og verket Om demokratiet i Amerika som manual for gjeninnførelsen av aristokratiets makt i Frankrike. Dette fordi Tocqueville beundrer begrensende elementer i det amerikanske demokratiet, og fordi han ser på både pressefrihet og foreningsfrihet som mulige trusler mot demokrati.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
