østerriksk og britisk økonom From Wikipedia, the free encyclopedia
Friedrich August Hayek (født Friedrich August von Hayek 8. mai 1899 i Wien, død 23. mars 1992 i Freiburg im Breisgau i Tyskland) var en østerriksk-britisk sosialøkonom. Han var ved siden av Ludwig von Mises den viktigste representanten for den østerrikske skolen innen nasjonaløkonomi. Han er kjent for sine liberalistiske oppfatninger og kritikk av den keynesianske økonomiske modellen. Han var i tillegg en engasjert antikommunist. Han ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1974.
| Friedrich August von Hayek | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mai 1899[1][2][3][4] Wien | ||
| Død | 23. mars 1992[1][3][4][5] (92 år) Freiburg im Breisgau | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, filosof, historiker, statsviter, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i juss Russian and Ukrainian PhD in Political Science | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien (1918–1923) (studieretning: filosofi, psykologi, samfunnsøkonomi) Universitetet i Wien (1921) (akademisk grad: ph.d., studieretning: lov og rett) Universitetet i Wien (1923) (akademisk grad: ph.d., studieretning: statsvitenskap) | ||
| Doktorgrads- veileder | Ludwig von Mises Friedrich von Wieser | ||
| Ektefelle | Helen Berta Maria von Fritsch Helene Bitterlich | ||
| Far | August von Hayek | ||
| Barn | Laurence Hayek Christine von Hayek | ||
| Nasjonalitet | Østerrike[6][7][8][9] Storbritannia (1938–)[10][9][11][12] | ||
| Gravlagt | Neustifter Friedhof | ||
| Medlem av | Mont Pelerin Society Econometric Society (1947–) (Fellow of the Econometric Society)[13] | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1954)[14]
Baden-Württembergs fortjenstorden (1981) Ehrenring der Stadt Wien Presidentens frihetsmedalje Pour le Mérite for vitenskap og kunst Hanns Martin Schleyer-prisen (1984) Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (1974) (deles ut av: Nobelkomiteen, sammen med: Gunnar Myrdal)[15] Æresdoktor ved universitetet i Salzburg Fellow of the Econometric Society (1947)[13] Fellow of the British Academy Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1974) Pour le Mérite | ||
| Æra | Klassisk liberalisme | ||
| Region | Vestlig filosofi | ||
| Hovedinteresser | Økonomi, historie, Politisk økonomi, fordelingsteori | ||
| Påvirket av | Menger, Mises, Mill, Jevons, Wieser, Böhm-Bawerk, George | ||
| Påvirket hvem | Popper, Rothbard, Friedman, Trygve J.B. Hoff, James Buchanan | ||
| Signatur | |||
 | |||
 |
| Nobels minnepris i økonomi 1974 |
Friedrich August von Hayek ble født 8. mai 1899 i en leilighet i Messenhausergasse 14 i Wien, Østerrike-Ungarn.[16][17] Faren August von Hayek var botaniker og ansatt som professor i botanikk ved universitetet i Wien.[18] Morens familie var rik, og Hayek levde et tilsynelatende bekymringsløst liv med lykkelige foreldre.[16] Den østerrikske økonomen og finansministeren Eugen von Böhm-Bawerk var en nær venn av Hayeks bestefar, som var zoolog.[18] Hayeks brødre ble professorer i anatomi og kjemi, og underviste henholdsvis ved universitetet i Wien og i Innsbruck.[18] Hayek byttet gymnas tre ganger, da han var lat og ofte provoserte lærerne.[16]
Hayek tilbrakte litt over ett år i en artillerienhet i Italia under første verdenskrig.[19] Her leste han seg opp på økonomi, selv om han i ettertid mente at bøkene han leste var svært dårlige.[20] Han ble ikke skadd under krigen, men fikk influensa og malaria etter krigens slutt i november 1918, før han hadde fått reist hjem.[19]
Wien hadde forandret seg mye under krigen. Østerrike-Ungarn hadde gått i oppløsning og byen led av inflasjon, hungersnød og influensaepidemier.[20] Hayek ble etter hjemkomsten immatrikulert som jusstudent ved Universitetet i Wien. Han ble interessert i psykologi og i vinteren 1919–20 reiste han til Zürich hvor han hørte på foredrag om både kirkerett og ideene til filosofen Moritz Schlick.[21] Han var usikker på om han ville følge familietradisjonen og bli psykolog, eller å følge sin store interesse, økonomi.[18] Manglende yrkesmuligheter i psykologi beveget ham etterhvert til å fordype seg i økonomien, særlig hos sin doktorgradsveileder Friedrich von Wieser. Hayek fullførte doktorgraden sin i jus i 1921 og doktorgraden i statsvitenskap i 1923.[22]
Hayek var i begynnelsen begeistret for den tyske politikeren Walther Rathenaus planøkonomiske forestillinger, og var medlem av Fabian Society. Hayeks biograf Alan Ebenstein hevder at hans «fabianske» periode varte fra en alder av 17 til 25 år. Videre mener Ebenstein at han «aldri ble fanget av marxistisk sosialisme» og at han ble skremt av den doktrinære Wiener-sosialismen.[23] Etter å ha lest boken Die Gemeinwirtschaft av Ludwig von Mises vendte han seg bort fra sosialismen. Han deltok regelmessig på Mises’ privatseminar, og gjaldt som Mises’ mønsterelev.[24]
I 1927 grunnla han sammen med Mises Österreichisches Institut für Konjunkturforschung.[17] Hayek forsket, etter Mises’ ønske, særlig på konjunktursvingninger. I 1931 fikk han en stilling ved London School of Economics, hvor han på 1930- og 1940-tallet gjaldt som den mest fremstående representant for den «østerrikske skole» innenfor økonomisk teori og intellektuel motstander av John Maynard Keynes.[22]
I 1950 flyttet han til USA og ble han knyttet til et forskningsinstitutt ved universitetet i Chicago[22] og i 1962 ble han professor ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg im Breisgau i Tyskland. Kort etter ble han styremedlem i Walter Eucken Institut. I 1967 ble han emeritert, men underviste videre frem til 1969. I 1974 fikk han Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel sammen med Gunnar Myrdal, for sin innflytelsesrike innsats i grenseområdet mellom politikk og økonomi.[25]
Etter et gjesteprofessorat ved universitetet i Salzburg reiste han tilbake til Freiburg i 1977, hvor han var virksom til sin død i 1992. Han ble i 1977 tildelt den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Et år før sin død mottok han USAs høyeste utmerkelse, Presidential Medal of Freedom.
Hayek bygget videre på Ludwig von Mises’ konjukturteori. I Prices and Production (1931) fortsetter han tankerekken som han hadde påstartet i essayet «The intertemporal price equilibrium and movements in the value of money» (1928). Her baserer han sin analyse hovedsakelig på den tradisjonelle likevektsteorien. Han var inspirert av Knut Wicksells teori om ubalanser som blir skapt av spriket mellom den naturlige rentessatsen og den renten som banken setter. Hayek argumenterer for at etterspørselen etter konsumvarer minker gjennom frivillig sparing og at dens relative pris synker. Dette avslører at kredittutstedelsen til bankene har vært i overkant av den tilgjengelige sparingen i samfunnet og dermed kontrakterer sektorene som har påbegynt prosjekter under den kunstige lave renten.[26]
Hayek fremhever at et fritt marked kan anses som en problemløsningsmekanisme som tillater bruk av desentral viten og preferanser. Dette systemet er å foretrekke på grunn av effektiviteten, men enda mer som et resultat av kulturell evolusjon som har ledet fra stammesamfunn til våre tiders store abstrakte samfunn. I et abstrakt samfunn skal mennesker arbeide sammen selv om de ikke kjenner hverandre, og har derfor ikke basis for konkret solidaritet. Likeledes kjenner den enkelte bare litt til de avledede konsekvenser av sine og andres valg.
Disse grunnvilkår bestemmer karakteren av de regler som koordinerer samarbeidet. Reglene må være upartiske og de må tillate de enkelte samfunnsmedlemmer å gjøre fornuftig bruk av deres egen lokale viten. Det finnes kun ett sett av regler som oppfyller disse betingelsene, og det er de reglene som sikrer den mest utstrakte beskyttelse av den private eiendomsrett.
Årsaken til at Hayek anser den spontane orden som dannes av markedet som moralsk overlegen, er at innenfor denne orden hviler alle avgjørelser i siste instans på upartiske prinsipper. Det er annerledes med politiske beslutninger. Der avveies motstående interesser og maktressurser prinsippløst til kompromisser. Den farligste tilskyndelse til politikk er forestillingen om sosial rettferdighet. Trangen til sosial rettferdighet mener Hayek er en levning fra stammesamfunnet.
I et samfunn hvor alle kjenner hverandre og gjensidig solidaritet kan trives, kan man strebe etter å behandle hver enkelt etter fortjeneste. I et stort og abstrakt samfunn leder imidlertid denne streben etter sosial rettferdighet til prinsippløs politikk. Spørsmålet om moralsk fortjenestefullhet i et abstrakt samfunn er altfor komplekst til at noen mennesker kan løse det.
De som allikevel forsøker, sosialistene, leder ifølge Hayek samfunnet til trelldom på grunn av deres fatale overvurdering av seg selv. Han mente utover dette at «Sosialisme bare kunne innføres med de metodene sosialistene avskyr mest.»
Hayek har ofte blitt plassert på den politiske høyresiden av journalister og politiske kommentatorer. Selv mislikte han dette, da han selv kritiserte den anti-kapitalistiske høyresiden i sin bok Veien til trelldom. Han skrev i tillegg en artikkel titulert «Why I Am Not a Conservative» («Hvorfor jeg ikke er konservativ»), hvor han kritiserte de konservative for å ikke ha prinsipper. Han mente dog at konservatismen hadde noen viktige elementer, som for eksempel bevaring av institusjoner som ivaretar individets frihet og verdihet.[17] Hayek var ikke tilhenger av en velferdsstat og var kritisk til «Keynesianske» forsøk på å opprettholde sysselsettingen ved intervensjon i økonomien. Han var også kritisk til fagforeninger.[27]
Hayek skal ha vært positiv til Augusto Pinochet, Chiles diktator, og uttalte at han foretrakk en diktator med en liberalistisk økonomisk politikk fremfor en demokratisk regjering uten. I 1978 skrev Hayek i The Times at under visse historiske betingelser er en autoritær regjering å foretrekke for å bevare friheten på lang sikt (« may prove especially conducive to the long-run preservation of liberty»).[28] Han argumenterte på 1960-tallet for at et diktatur kan legge til rette for overgang til et stabilt demokrati. Hayek lot være å kritisere Pinochets overgrep mot befolkningen.[29] Han besøkte Chile to ganger, i 1977 (da møtte han Pinochet) og i 1981. Etter turene klaget han over at pressen tegnet et urettferdig bilde av den økonomiske situasjonen i Chile. Reaksjon på og omtalen av Milton Friedmans besøk i landet var langt mer omfattende.[30]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
