From Wikipedia, the free encyclopedia
William Blake (født 28. november 1757 i London i England i Storbritannia, død 12. august 1827 samme sted) var en britisk poet, maler, grafiker, romantisk mystiker og bokutgiver, eller «opphavsmann og trykker», som han signerte mange av sine bøker med.
| William Blake | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. nov. 1757[1][2][3][4] London (gate: Broadwick Street)[5][6][7] Broadwick Street[8][9] | ||
| Død | 12. aug. 1827[1][2][3][4] (69 år) Charing Cross London[10][5] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, lyriker, teolog, samler (kunst), grafiker, illustratør, filosof, litograf, trykker, tegner, skribent, billedhugger, librettist, kunstner | ||
| Utdannet ved | Royal Academy Schools (1779–)[8] Henry Pars Drawing School (1767–)[8] | ||
| Ektefelle | Catherine Blake (1782–) (bryllupssted: Battersea)[8][11] | ||
| Far | James Blake[8] | ||
| Mor | Catherine Hermitage[8] | ||
| Søsken | Robert Blake[9] James Blake[12] John Blake[12] Jimmy Solís Delgado Catherine Elizabeth Blake[12] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) Storbritannia[13] | ||
| Gravlagt | Bunhill Fields[14][15] | ||
| Medlem av | Swedenborgianisme[16] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Blake ble født inn i en middelklassefamilie nær Golden Square i Soho i London. Hans åpenbare kunstneriske talent ble tidlig oppmuntret, og allerede som tiåring utførte han sine første graveringer. Motivene var kopier av antikke greske skulpturer, som han foretrakk framfor å tegne virkelige miljøer. Fire år senere fikk han lærlingplass hos en gravør, Henry Basire. Etter to år hos Basire, fikk han i oppdrag å kopiere kunst fra gotiske kirker i London. Ved 21-årsalderen avsluttet Blake som lærling, og gikk over til å arbeide som profesjonell gravør. I 1779 begynte han som student ved Royal Academy, der han opponerte mot hva han anså å være den uferdige stilen som berømte malere som Rubens benyttet seg av. Han foretrakk den klassiske perfeksjonen hos renessansekunstnere som Michelangelo og Rafael.
I 1782 traff Blake John Flaxman, som senere kom til å bli hans beskytter. Samme år giftet han seg med en fattig jente ved navn Catherine Boucher (1762–1831) som var fem år yngre enn ham selv og uten utdannelse. Catherine kunne verken skrive eller lese, og kunne knapt skrive under bryllupskontrakten med en X. Blake lærte henne å lese og skrive, og til og med gravørkunster. På denne tiden ble han kjent med George Cumberland, en av grunnleggerne av London National Gallery, som ble en stor beundrer av Blakes arbeider.
Blakes første samling av dikt hadde tittelen Poetical Sketches og ble publisert omkring 1783. Hans første ansats mot illuminert trykk, en teknikk som med tiden ble hans signatur, ble gjort i 1788 i boken There is No Natural Religion. Metoden innebar en fartgetrykkprosess som ble utviklet av Blake selv. På samme tid kom hans berømte arbeider Songs of Innocence og Songs of Experience, og det var også da han ble venn med maleren John Henry Fuseli.
Blake hadde et overfølsomt syn på sin kristne religion. I 1789 ble William og Catherine Swedenborgianere. Han trodde at «sannheten» var å finne i selvransakelse, og ikke gjennom innprenting av lærdom. Det han kalte sine «visjoner», var opplevelser som han betraktet som veiledende for hvordan han skulle leve sitt liv. Det var disse opplevelsene som ga ham en såpass sterk og kompromissløs tro på sin egen kunstneriske innstilling, men det førte også til at enkelte kalte ham eksentrisk, til og med gal. I verket The Marriage of Heaven and Hell begynte Blake å utvikle sin egen mytologi som beskrev en gudeverden med karakterer som Orc, en messias og Urizen, en stygg gud av typen en finner i Det gamle testamentet. Blake beundret John Miltons arbeider, og forsøkte, som ham, å etablere sin egen definisjon av himmel og helvete. Hans streben etter å gjenskape kosmos er selve kjernen i hans arbeider og hans psykologi. Hans myter beskriver ofte kampen mellom opplysning og fri kjærlighet på den ene siden, og begrenset utdannelse og moral på den andre. Blake så på seg selv som en profet for en ny tid, og hans tro på fri kjærlighet og demokrati har gjort ham til en helt blant moderne kunstnere. Poeten W. B. Yeats beundret Blakes spiritualisme og har vært en drivkraft for å popularisere ham i det tyvende århundre.
The Last Judgement er et arbeide der Blake summerer og illustrerer all mytologi han har skapt.
Blakes ekteskap med Catherine varte helt til hans død. Det fantes tidlig visse problemer, som Catherines analfabetisme og parets problemer med å få barn. På en tid foreslo Blake at han skulle skaffe seg en bihustru, hvilket var forenlig med hans tro på swedenborgianismen. Dette gjorde Catherine bedrøvet, og førte til at han oppga idéen. Senere i livet virker det som om paret fant større ro, og den åpenbare harmoni i privatlivet som de hadde da de var middelandrende, er bedre dokumentert enn deres tidligere mer problematiske samliv.
Senere i livet solgte Blake et stort antall arbeider, først og fremst sine bibelillustrasjoner, til Thomas Butts, en mesén som så Blake mer som en venn i nød enn en kunstner. Geoffrey Keynes, en biograf, beskriver Butts som en «enfoldig beundrer av et geni som han så, men ikke riktig kunne forstå». Enfoldig eller ikke, like fullt har vi ham å takke for oppdagelsen og bevaringen av mange av Blakes arbeider.
Rundt år 1800 flyttet Blake til et hus i Felpham i Sussex (nåværende West Sussex) for å illustrere arbeider av William Hayley, en middelmådig poet. Det var i det huset Blake skrev boken Milton, som ble utgitt 1804-1808. Forordet til denne boken inkluderer diktet And did those feet in ancient time.
Blake vendte tilbake til London år 1802 og startet da arbeidet med å skrive og illustrere boken Jerusalem (1804–1820). Gjennom George Cumberland møtte han en ung kunstner ved navn John Linnell. Gjennom Linnell møtte han Samuel Palmer som inngikk i en gruppe kunstnere som kalte seg «the Shoreham Ancients». Denne gruppen avfeide, akkurat som Blake, de moderne trendene, og delte hans tro på en spirituell og kunstnerisk ny tid. Blake dro fordelen av gruppen rent kunstnerisk gjennom å adaptere deres utviklinger innenfor akvarellmaleriet, og personlig gjennom å møte et respektabelt publikum for sine idéer i gruppen.
I sekstifemårsalderen innledet Blake sitt arbeid med å illustrere Jobs bok. Disse arbeidene ble senere beundret av John Ruskin som jamførte Blake (til hans fordel) med Rembrandt.
William Blake døde i 1827, og ble begravet i en anonym grav ved Bunhill Fields i London. Senere reiste man et minnesmerke over ham og kona.
Han arbeidet hardt helt fram til sin død. Hans siste arbeid sies å være en skisse av kona. Kanskje en best kan summere livet hans gjennom hans egen uttalelse: «Fantasien er ikke en tilstand: den er selve menneskets eksistens».
Blakes tidlige arbeider er blant andre Songs of Innocence (1789), Songs of Experience (1793–1794), og The Marriage of Heaven and Hell (1790–1793). Hans mer omfattende illustrerte manuskript The prophecies («profetier»), inkluderer America, Europe og Asia (de kontinentale profetiene); Jerusalem; Milton a Poem in Two Books (med det velkjente forordet And did those feet in ancient time); og Urizen.
_British_Museum.jpg)
Som billedkunstner lagde William Blake ofte mange versjoner av samme motiv, både som originaltegninger og malerier, men også ulike fargeversjoner av samme trykk.
Blake var utdannet gravør og utviklet i 1787 en spesiell grafisk teknikk som han kalte relief etching («etsning i relieff»). Tekst og illustrasjon ble formet som ett bilde på samme kobberplate med en opphøyd trykkflate. Han fikk heretter full kontroll over bokutgivelsene; han skrev teksten, formet den samme med bildene, trykte, fargela hvert trykk for hånd og bandt inn bøkene som illuminated books i små opplag. Hans tekniske eksperimenter på 1790-tallet kulminerte i tolv store fargetrykk uten tekst. Selv beskrev han fargeteknikken som fresco, en type monotypier der han trolig malte med oljefarger på en plate av kobber eller papp. Han trykte så den våte malinga direkte av mot papiret og avsluttet med blekk og vannfarger. Ved å kombinere det opprinnelige trykkmotivet med slike engangstrykk i farger, lagde han unike originalversjoner av hvert trykk.[17]
.jpg)
_object_01_Frontispiece_to_Songs_of_Innocence.jpg)
.jpg)
Bøker om Blake på norsk
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
