person i Bibelen From Wikipedia, the free encyclopedia
Adam (hebraisk: אָדָם – ʾĀḏām; gresk: Ἀδάμ – Adám; arabisk: آدَم – ʾĀdam; gammelsyrisk: ܐܕܡ) er en skikkelse i Første Mosebok som også nevnes i Det nye testamente, de deuterokanoniske bøker, Koranen, Mormons bok, og Kitáb-i-Íqán. Ifølge de abrahamittiske religioners skapelsesberetning[1] var Adam det første menneske.
I skapelsesberetningen i Bibelen ble han skapt av Gud fra støv. Kristne kirker varierer i hvordan de anser Adams videre oppførsel med ulydighet overfor Gud (ofte kalt Syndefallet), og disse handlingers konsekvens for resten av menneskeheten. Kristen og jødisk lære tilegner ofte ulik grad av skyld på Adam og Eva (den første kvinne) for syndefallet, mens islamsk lære holder begge like ansvarlig. I tillegg hevder islam at Adam til slutt ble tilgitt, mens kristendommen mener frelse først kom gjennom Jesu ofring. Bahai-troen, islam, og visse kristne kirkesamfunn anser Adam som den første profet.
Adam (hebraisk: אָדָם) betyr «menneske»; med bestemt artikkel (ha) blir det «mennesket».[2][3] Roten er אדם (ʾ-d-m); ordet har blitt satt i sammenheng med ordene 'adom («rød»),[4] dam («blod»), og 'adamah («jord»).[3][5] Ingen av disse etymologiske forklaringene regnes imidlertid som tilfredsstillende.[3]
Ordspillet at Gud lager mennesket (hebraisk: ha'adam) fra jorden/støvet (hebraisk: 'adamah) er ikke tilknyttet ordets etymologi.[3] 'Adam brukes kun et fåtall ganger i Første Mosebok 4 og 5 som et egennavn, uten artikkel; som betegnelse for menneske forekommer ordet 554 ganger Det gamle testamente.[3]
Som maskulint substantiv betyr 'adam «menneske», «menneskehet», ofte i kollektiv kontekst som «menneskeheten».[4][6] I Første Mosebok gjengis ofte det hebraiske ordet ׳āḏām som «menneskehet» i generell forstand, som er lik bruken i andre kanaanittiske språk.[7][8]
I jødisk folkeminne er Adams første hustru Lilit, som ble skapt på samme tid og fra den samme jord som Adam, og som derfor kan tolkes som likestilt med ham. Hun forlot imidlertid Adam etter at hun nektet å underkaste seg ham. Så gud måtte ta et av hans ribbein, hvorfra han skapte Eva.
I de fem første kapittel av 1. Mosebok brukes ordet אָדָם ('adam) i alle forstander: kollektivt («menneskeheten»),[nb 1] individuelt (en «mann»),[nb 2] kjønnsnøytralt, («mann og kvinne»)[nb 3] og hann.[nb 4][9] Ifølge Jewish Encyclopedia er bruken i 1. Mosebok 1 generisk, mens i 1. Mosebok 2 og 3 blandes bruken av generell og personlig form.[7]
Et tilbakevendende litterært motiv i 1. Mosebok 1–8 er båndet mellom Adam og jorden (adamah). Adam skapes fra jorden (eller støvet), og fra denne adamah henter Adam sitt navn. Guds forbannelse av Adam fører også til jordens forbannelse, noe som gjør at han må arbeide for mat[nb 5], og Adam skal vende tilbake til jorden (støvet) som han ble skapt av.[nb 6] Dette «jordiske» aspektet er en del av Adams identitet, og Adams forbannelse gjennom fremmedgjøring fra jorden virker å gjengi menneskehetens delte identitet som jordisk, men allikevel adskilt fra naturen.[nb 7][10]
Utdypende artikkel: Skapelsesberetningen i Bibelen
Ifølge 1. Mosebok 1 skapte Gud (Elohim) mennesket. «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.»[nb 8] Her er Adam det generelle begrepet på «menneskeheten», og refererer til hele menneskeheten. Gud velsigner «dem» (menneskeheten) med «vær fruktbare og bli mange», og forordner at mennesket skal «råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»[nb 9]
I 1. Mosebok 2 skaper Gud mennesket (denne gangen i betydningen av ett enkelt menneske) av «støv fra jorden», og blåste videre «livspust i nesen på det» så han «ble en levende skapning».[nb 10] Gud plasserte deretter Adam i Edens hage, og gav ham budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»[nb 11]
Gud merket deretter at «Det er ikke godt for mennesket å være alene.»[nb 12]. Han skapte deretter «alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord» og førte dem til mennesket for å se hva mennesket ville kalle dem.[nb 13] Mennesket (Adam) fant derimot ikke en «hjelper av samme slag»[nb 14]; Gud lot derfor «en dyp søvn komme over mannen», og tok et av hans ribbein, hvorfra han skapte en kvinne.[nb 15] Kvinnen kom senere til å få navnet Eva.
Utdypende artikkel: Adam og Eva
I 1. Mosebok 3 opptrer en mann ved navn Adam i beretningen om «utkastelsen fra Eden» som brukes som en parabel, eller «visdomsfortelling» i visdomstradisjonen.[12] Dokumenthypotesen for denne narrative delen tilskrives jahvistkilden (J), grunnet bruken av tetragrammet («YHWH»).[13]
I beretningen om utkastelsen fra Eden lures «kvinnen» inn i dialog på «slangens» vilkår, som er stikk i strid med Jahves bud.[14][nb 16] Mannen og kvinnen synder.[15][nb 17] Gud utspør deretter Adam og kvinnen, som innleder en dialog.[16][nb 18] Gud roper ut til Adam ved å bruke et retorisk spørsmål som skal få ham til å tenke på sine feilgrep. Adam forklarer at han gjemte seg utav frykt fordi han innså sin nakenhet.[17] Dette etterfølges av to ytterligere retoriske spørsmål som er utformet for å vise trass mot Guds bud. Adam peker deretter på kvinnen som den virkelige lovbryter og gir samtidig Gud skyld for tragedien.[18]
Etter skyldgivning utdeler Gud straff på alle involverte.[16][nb 19] Dom gis først til slangen,[nb 20] deretter kvinnen,[nb 21] og til slutt mannen (Adam).[nb 22] I Adams straff forbanner Gud jorden han kom fra, før han mottar en dødsstraff.[19]
Kiasmestrukturen til dødsstraffen gitt Adam i 3,19 er en kobling mellom menneskets skapelse av «støv» (2,7) til tilbakevendingen til hans opphav.[20]
Adams reaksjon, Evas navngivning og Guds utforming av skinnplagg beskrives konsist.[nb 23] Hageberetningen ender med en guddommelig monolog som fastsetter Adam og kvinnens fordrivelse, og utføringen av den bestemmelsen.[nb 24][16]
Etter fordrivelsen fra Eden ble Adam tvunget til å arbeide hardt for føden. Ifølge 1. Mosebok fikk han flere sønner og døtre med Eva, hvorav tre er navngitt: Kain, Abel og Set. Ifølge 1. Moseboks slektslister døde Adam i en alder av 930, noe som gjør ham til den fjerde mest lengstlevende personen i Bibelen etter Metusjalah, Jared og Noah. Med slike tall vil utregninger, som de utført av erkebiskop James Ussher, tyde på at Adam døde kun 127 år før Noahs fødsel, ni generasjonsledd etter Adam. Med andre ord vil Adams livstid overlappe faren til Noahs livstid (Lamek) med minst femti år. Ussher og en gruppe teologer og lærde utførte i 1630 utregninger og utførte en studie som konkluderte med at Adam ble skapt 23. oktober 4004 f.Kr.At han levde til 3074 f.Kr.[trenger referanse]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
