Sasanideriket
kongene i Persia under det andre persiske imperiet, fra 224 til 651 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sasanideriket eller det nypersiske riket,[1] kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr[2] og på middelpersisk som Ērān,[3] var det siste persiske (iranske) riket før islam. Det ble styrt av sasanidedynastiet fra 224 til 651. Sasanideriket etterfulgte det partiske riket og ble et av de ledende verdensmaktene ved siden av sin rival, først Romerriket og deretter Østromerriket i mer enn 400 år.[4]
Sasanideriket ble grunnlagt av Ardasjir I etter at det partiskeriket hadde ramlet sammen og ved nederlaget til den siste partiskekongen, Artabanes IV. Ved Sasaniderikets største utstrekning utgjorde det et landområde som omfattes dagens stater Persia/Iran, Irak, østlige Arabia (Bahrain, Kuwait, Oman, Qatif, Qatar, UAE), Levanten (Syria, Libanon, Israel, Jordan), Kaukasus (Armenia, Georgia, Aserbajdsjan, Dagestan, Sør-Ossetia, Abkhasia), Egypt, store deler av Tyrkia, mye av Sentral-Asia (Afghanistan, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan), Jemen og Pakistan. I henhold til en legende, var fanen til Sasanideriket den kongelige fanen til dets konger, Derafsh Kaviani.[5]
Sasanideriket i senantikken er betraktet som en av Irans viktigste og mest innflytelsesrike historiske perioder, og utgjorde det siste store iranske rike før den muslimske erobringen og konverteringen til islam reduserte landet og dets betydning.[6] På flere vis var Sasanideriket selve høydepunktet for den gamle iranske sivilisasjon. Persia påvirket romersk kultur i stor grad i sasanidenes periode.[7] Sasaniderikets kulturelle innflytelse strakte seg langt utenfor rikets territoriale grenser og nådde så langt unna som Vest-Europa,[8] Afrika,[9] Kina og India.[10] Det spilte en fremtredende rolle i dannelsen av kunsten i middelalderen i både Europa som Asia.[11] Mye av prestasjonene innenfor islamsk kultur som arkitektur, poesi og andre emner, var arven fra Sasanideriket som ble spredt utover den muslimske verden.[12]