Medere
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran. Bortsett fra noen få personnavn, er språket til mederne helt ukjent, men var etter alt å dømme beslektet med avestisk og skytisk. Noen forskere hevder at kurdisk kan stamme fra medisk språk – at dagens kurdere skal være etterkommerne av de antikke mederne. Ifølge John Limbert og den russiske iranisten Vladimir Minorski snakket mederne et urkurdisk språk.[1]
Oldtidens Media svarer omtrent til det nåværende kurdiske kjerneområdet. En av de viktigste byene var Ekbatana. Media var et senter for kultur, og det var mange hærførere som prøvde å angripe landet. Dette førte til at Media bygde en stor borg på en topp like ved, der de søkte beskyttelse når de ble beleiret.
Graven til kong Kyaxares ligger i byen Suleimania i irakisk Kurdistan, mens faren hans (Fraortes) er begravd i Mahabad, iranske Kurdistan.
Mederne omtales i assyriske innskrifter allerede omkring 800 f.Kr. Under Kyaxares erobret de Assyria sammen med Nabopolassar. Senere slo de seg sammen med perserne under Kyros II og erobret Babylonia ved å innta Babylon. Før den persiske invasjonen på 500-tallet f.Kr. klarte mederne å etablere et imperium som strakte seg fra Aran (dagens Aserbajdsjan) til Sentral-Asia og Afghanistan.
Noen arkeologiske steder (oppdaget innenfor «den mediske triangelen» i det vestlige Iran) og fra tekstkilder fra samtidige assyriske og dessuten greske i senere århundrer, har gitt kortfattet dokumentasjon av historien og kulturen til det mediske rike. Disse arkitektoniske kildene, religionens templer, og litterære referanser viser viktigheten av mediske varige bidrag (som safavid-akamenide-mediske forbindelsen i tradisjonen for «søylehallene») til den iranske kultur. En rekke ord fra Median språk er fortsatt i bruk og det finnes språk som kan spores geografisk og relativt tilbake til det nordvestlige iranske språket. Medierne hadde en oldtidsiransk religion (en dyrking av en form for før-zoroastrisme eller av Mithra) med et presteskap som ble kalt «Magi». Senere under styrene til de siste mediske kongene spredte reformene til Zarathustra seg i det vestlige Iran.