norsk jernbanelinje From Wikipedia, the free encyclopedia
Sørlandsbanen er jernbanestrekningen som går fra Oslo over Kongsberg via Kristiansand til Stavanger.
Sørlandsbanen | |||
---|---|---|---|
Info | |||
Type | Jernbanelinje | ||
Status | I drift | ||
Utgangsstasjon | Stavanger stasjon | ||
Endestasjon | Hokksund stasjon | ||
Antall stasjoner | 46 [1] | ||
Drift | |||
Åpnet | 1944 | ||
Eier | Bane NOR | ||
Operatør(er) | Go-Ahead Vy (F5 og R12, R13 (Bare to ganger om dagen)) CargoNet, Green Cargo | ||
Type trafikk | Persontrafikk, godstog | ||
Teknisk | |||
Lengde | 549 km[1] | ||
Lengde dobbeltspor | 14 km | ||
Høyeste hastighet | 160 km/t | ||
Broer | 511 | ||
Tunneler | 191 | ||
Planoverganger | 123 | ||
Siden 15. desember 2019 kjører Go-Ahead Norge persontog på banen etter å ha inngått en åtteårig avtale med Jernbanedirektoratet. Go-Ahead markedsfører per 2020 togtilbudet under navnet «Sørtoget».[3]
Meheia (med nedlagte Meheia stasjon) er banens høyeste strekning med 465 meter.[4]
Sørlandsbanen ble bygget i flere etapper, den første delen, banestrekningen Oslo–Drammen åpnet i 1872, Drammen–Kongsberg i 1871, Egersund–Stavanger i 1878 og Kongsberg–Kristiansand ble bygget 1920–1938. Banen ble sluttført i regi av den tyske okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig, og 1. mai 1944 ble hele Sørlandsbanen åpnet for normal drift.
Frem til 1913 ble banen i planer og på utbygde strekninger, omtalt som Vestlandsbanen.[5] Dette året vedtok Stortinget, med 83 mot 40 stemmer, å omdøpe den planlagte jernbanestrekningen Oslo–Kongsberg–Kristiansand–Stavanger, fra Vestlands- til Sørlandsbanen.
I 1922 pågikk det anleggsarbeider i Drangedal da Sørlandsbanen skulle utvides. I forbindelse med disse arbeidene, holdt pinsevenner fra Kragerø vekkelsesmøter for anleggsarbeidere og fastboende. Dette førte til at den første pinsemenigheten ble etablert i Drangedal.[6]
Lange strekninger går jernbanen innenfor kysten, og ikke langs den mer befolkningsrike kystlinjen. En grunn til dette var at jernbanelinjen skulle beskyttes mot invaderende styrker.[7] Jernbanen var en viktig transportåre for transport av så vel soldater som krigsmateriell. Ved å legge linjen inn i landet, hindret man at banen kunne bli truet av krigsskip. En annen årsak var at linjen der kunne følge den geologiske strukturen slik at antall tunneler kunne begrenses, og banen dermed ble billigere å bygge.[trenger referanse] Arendal og Grimstad fikk forbindelse via sidebane, som allerede var på plass.
Mellom Kristiansand og Moi stasjon går linjen på tvers av flere dalfører nord-sør (blant annet Kvinesdal, Sirdal og Lyngdal). Banen går dels over heiene mellom dalene, og dels gjennom tunneler.[8]
Fram til 1991 gikk det også en jernbaneferge for godstog mellom Kristiansand og Hirtshals.
Den 16. november 2009 sto banen mellom Sandnes og Stavanger ferdig utbygd med dobbeltspor.
Drammenbanen (tidligere Kristiania-Drammenbanen):
Randsfjordbanen (deler av den):
Bratsbergbanen (delstrekning)
Selve Sørlandsbanen:
Flekkefjordbanen (deler av den):
Uten radikale planer og sterk økning i overføringer er dette et mulig fremtidsscenario som Jernbaneverket legger opp til[når?]:[trenger referanse]
Drammenbanen / Askerbanen (ferdigbygget):
Vestfoldbanen (oppgradert)
Grenlandsbanen (ny):
Eksisterende Sørlandsbanen:
|
|
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.