Protector RWS

Protector RWS er en fjernstyrt våpenstasjon. Produsent er Kongsberg Defence Systems som har overtatt produktet og videreutviklet det vesentlig fra den opprinnelige utvikleren som var Vinghøg. Protector har vært i produksjon siden desember 2002.^[1]

Systemet er solgt til 29 land^[2], over 23 000 er produsert^[3] og Protector RWS er markedsleder for denne typen fjernstyrte våpenstasjoner. Omtrent 18 000 av Protector RWS har gått til USA, majoriteten av disse gjennom CROWS II-programmet som startet i 2007^[4]. Flesteparten av disse er produsert i datterselskapet Kongsberg Protech Systems USA, beliggende øst for Pittsburgh i Pennsylvania.^[5]

En fjernstyringskonsoll monteres inni kjøretøyet med en kontrollstikke og en skjerm. Skjermbilder fra kameraet eller kameraene som sitter montert koaksialt med våpenet overføres til konsollen, og operatøren kan styre våpenet rundt og avfyre det.

Protector-plattformen har også et omfattende treningsprogram/simulatorprogram utviklet av Kongsberg Defence Systems selv.^[6]

Oversikt

Navn	Tidligere navn (versjoner og programmer)	Eksempler på plattform hvor produktet er i bruk
RS2	Protector Lite, Protector Super Lite	Lettpansret kjøretøy, f.eks Iveco LMV
RS4	M151, M153 (CROWS), Protector nordic	Utallige. Over 20 000 eksemplarer levert
RS4 low profile	RWS Low profile, M153 (CROWS)	M1 Abrams
RS4 naval	RWS naval, Sea Protector	Skip og fartøy
RS6	RWS LW30, M153 (CROWS)	Oshkosh JLTV
RT20	MCT-30 (Medium Caliber Turret 30mm), Protector Medium Caliber RWS	Amphibious Combat Vehicle (ACV)
RT40	MCT-30 (Medium Caliber Turret 30mm) Protector Medium Caliber RWS	Patria AMV, Stryker
RT60	MCT-40 (Medium Caliber Turret 40mm) Protector Medium Caliber RWS	Nexter VBCI (Qatar)

RWS = Remote weapon station. Fjernstyrt våpenstasjon.
RS = Remote station. Fjernstyrt stasjon.
RT = Remote turret. Fjernstyrt tårn med kanon.
Tallet bak benevnelsen indikerer relativ størrelse og vekt. (Eksempelvis veier RS2 60-80 kg, mens RT40 veier 2450 kg.)

Beskrivelse

Protector NM221: Den første utgaven for det norske Forsvaret. Ble brukt av norske styrker i Kosovo i 1999.^[7]
Protector M151: Opprinnelig utgave installert på de første Stryker brigadene. Senere oppgradert til E1: Block 1-versjon (forbedret termisk kamera) og E2: Block 2-versjon (forbedret stabilitet). Øvrige brukere har land-spesifikke konfigurasjoner av Protector M151E2.
Protector M153: Versjon for å møte kravene i CROWS II programmet. Blant annet økt ammunisjonskapasitet og røykgranatkastere fjernet til fordel for ballistisk beskyttelse.^[8]
Protector RWS naval (tidligere kalt Sea Protector): En versjon til bruk på båter. Protector naval er en marinisert utgave av Protector M151. Plattformen kan modifiseres til å montere mange forskjellige våpen, men er hovedsakelig beregnet for mitraljøser. Av andre våpen den er testet med er blant annet missilsystemer som FGM-148 Javelin og Hellfire.^[9] RWS naval er beregnet for havnebeskyttelse og generelt beskyttelse av båter mot trusler. På større skip kan flere RWS-systemer kobles sammen og styres fra skipets Kamp-og-Bro systemer.^[10]
Protector RWS Low profile: En "komprimert" variant originalt utviklet for bruk på M1 Abrams for å gi vognkommandør bedre synsfelt.^[11]
Protector Lite: En lettvektsvariant for lettere våpen (5,56mm-12,7mm) og kjøretøyer.^[12]
C-UAS (Counter Unmanned Aerial System): Anti-dronesystem utviklet sammen med Forsvarets forskningsinstitutt.^[13]
Protector MCT: Ubemannet tårn til pansrede personellkjøretøy. Kan utstyres med 30mm eller 40mm maskinkanon.^[14]^[15]
Protector RWS LW30: Variant med 30mm maskinkanon. Kan samtidig integreres med et koaksialt maskingevær og panservernmissil.^[16]

Sjøforsvaret

Våpenstasjonen ble testet i en lang periode rundt om i landet om bord på Sjøheimevernets SHV-102 Hvasser i Gyda-klassen.

I 2013 inngikk Forsvarets logistikkorganisasjon en kontrakt med Kongsberg Defence Systems om å utstyre alle norske kampfartøy med våpenstasjonen.^[17]

I løpet av fire år skulle våpenstasjonene være på plass på alle marinens kampfartøy: Fregattene i Fridtjof Nansen-klassen, kystkorvettene i Skjold-klassen, minerydderfartøyene i Alta- og Oksøy-klassen og Stridsbåt 90N.^[18]

Protector RWS naval ble første gang installert på et norsk fartøy i 2009 da fregatten KNM «Fridtjof Nansen» fikk fire våpenstasjoner før den dro på sin første piratjakt i Adenbukta.^[19]

Logistikkfartøyet KNM «Maud» er også bestykket med RWS naval.