Olympiske idretter
From Wikipedia, the free encyclopedia
Olympiske idretter er idretter det konkurreres i under olympiske sommer- og vinterleker. Antallet idretter og typer av øvelser kan variere noe fra ett OL til et annet. Under Sommer-OL 2012 sto 26 idretter på programmet og i Rio de Janeiro i 2016 ble det lagt til ytterligere to slik at programmet nådde opp til den daværende maksimale grensen på 28 idretter. Vinter-OL 2014 innehpldt syv idretter.[1]
Den internasjonale olympiske komités (IOK) definisjon av idrett er noe annerledes enn den generelle definisjonen. IOK har fastsatt et hierarki av idretter, disipliner og øvelser,[2] og definerer en idrett ut fra det idrettsforbundet som organiserer idretten internasjonalt. For eksempel organiserer Det internasjonale skiforbundet (FIS) både alpine øvelser og langrenn, så disse regnes som to disipliner av én idrett. En disiplin kan så bestå av flere øvelser, for eksempel er 15 km fristil for menn og 10 km fristil for kvinner to disipliner innen langrenn.
Hvorvidt en sport eller disiplin er inkludert i det olympiske programmet avgjøres av IOK på basis av utbredelsen på verdensbasis, det vil si at antall land som konkurrerer i en gitt idrett er indikator på sportens utbredelse. IOK stiller strengere krav for herreidretter som skal inkluderes i et OL (fordi de er representert i høyere antall) og for sommeridretter (siden flere nasjoner konkurrerer i sommer-OL).
Det olympiske programmet er ikke statisk, og flere idretter som det tidligere ble avholdt olympiske konkurranser i, som polo og tautrekking, har blitt tatt ut av programmet.[3] Disse idrettene, kjent som «ikke videreførte idretter», ble tatt vekk enten på grunn av mangel på interesse eller fravær av et hensiktsmessig styrende organ.[2] Bueskyting og tennis er eksempler på idretter som det ble konkurrert i under de tidlige lekene og som senere ble droppet av IOK, men som nå har klart å komme tilbake til på olympiske programmet (i henholdsvis 1972 og 1988). Prøvegrener har ofte blitt inkludert i de olympiske leker,[4] vanligvis for å fremme en lokal sport fra vertslandet eller for å måle interesse og støtte for idretten.[5] Noen slike idretter, som baseball og curling, har blitt lagt til det offisielle OL-programmet (i henholdsvis 1992 og 1998, baseball ble avviklet etter Sommer-OL 2008).