Noregs Mållag ble stiftet på et stevne 4.–5. februar 1906 i Kristiania (som Norigs Maallag) for å fremme landsmål (senere nynorsk). Mållaget ble vedtatt dannet på målstevnet etter benkeforslag fra Johannes Lavik. Dagens navn er fra 1922. Hovedkravet fra stiftelsesmøtet var «den eine skriftlege prøva til artium skal vera på nynorsk (landsmål)». Tidspunktet var ikke tilfeldig. Dagen etter åpnet landsmøtet til partiet Venstre der forslaget fikk flertall.
| Noregs Mållag | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 970205942 | ||
| Stiftet | 1906 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Knut Markhus (1936; 1946), Peder Lofnes Hauge (2020)[1] | |||
| Tjenester | Norsk Tidend, Nynorsk litteraturpris, Nynorsk barnelitteraturpris, Nynorsk næringslivspris, Målprisen | ||
| Avis | Norsk Tidend | ||
| Ungdomsorg. | Norsk Målungdom | ||
| Antall medlemmer | 15 682[2] (2023) | ||
| Nettsted | nm.no (nn) | ||
 Noregs Mållag 59°54′39″N 10°45′42″Ø | |||
| År | Bef. | ±% |
|---|---|---|
| 1918 | 8 730 | — |
| 1925 | 11 055 | +26,6% |
| 1931 | 9 280 | −16,1% |
| 1954 | 12 981 | +39,9% |
| 1959 | 15 921 | +22,6% |
| 1964 | 15 802 | −0,7% |
| 1969 | 13 320 | −15,7% |
| 1974 | 15 415 | +15,7% |
| 1979 | 19 164 | +24,3% |
| 1980 | 18 625 | −2,8% |
| 2013 | 12 164 | −34,7% |
| 2014 | 11 726 | −3,6% |
| 2015 | 12 022 | +2,5% |
| 2016 | 12 411 | +3,2% |
| 2017 | 13 240 | +6,7% |
| 2018 | 13 050 | −1,4% |
| 2019 | 13 581 | +4,1% |
| 2020 | 14 104 | +3,9% |
| 2021 | 15 483 | +9,8% |
| 2022 | 15 046 | −2,8% |
| 2023 | 15 682 | +4,2% |
| Kilde: [3][4] | ||
Ett år senere fikk organisasjonen gjennomslag, og Stortinget vedtok ordningen med obligatorisk sidemålsstil til artium med over to tredels flertall. Selv om målsak tradisjonelt var en venstresak, stemte 13 av 31 Høyre-representanter i Odelstinget for forslaget.
I arbeidsprogrammet fra 1921 ble det slått fast at «Det norske målet skal verta atterreist til einaste riksmål i landet», noe som var offisielt standpunkt for målbevegelsen til innpå 1970-tallet.[trenger referanse] I etterkrigstiden har organisasjonen i realiteten tonet ned tanken om at nynorsk skulle være det eneste skriftspråket i landet, og har markert seg mer i kampen for dialektbruk.[trenger referanse] Fra denne tiden kommer slagordet «Snakk dialekt, skriv nynorsk».
Organisasjonen utgir medlemsbladet Norsk Tidend og deler ut Nynorsk litteraturpris, Nynorsk barnelitteraturpris, Nynorsk næringslivspris, Målprisen og målblomen. Noregs Mållag har ca. 15 000 medlemmer[når?].
Fylkeslag
- Aust-Agder Mållag
- Austmannalaget (Hedmark og Oppland bortsett fra Valdres)
- Buskerud Mållag
- Fylkesmållaget Vikværingen (Oslo, Akershus og Vestfold)
- Hordaland Mållag
- Karmsund Mållag (deler av Rogaland og Hordaland)
- Naumdøla Mållag
- Nordland Mållag
- Nordmøre Mållag
- Rogaland Mållag
- Romsdal Mållag
- Sogn og Fjordane Mållag
- Sunnmøre Mållag
- Telemark Mållag
- Troms og Finnmark Mållag
- Trønderlaget (Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, bortsett fra Namdalen)
- Valdres Mållag
- Vest-Agder Mållag
- Yrkesmållaga
- Østfold Mållag
- Direkte innmelde lag
- Kvinnherad Mållag
- Skedsmo Mållag
- Vefsn Mållag
Direkte innmeldte lag, eller rett og slett innmeldte lag, er lag som er med i Noregs Mållag uten å være med i et fylkesmållag. I 2004 hadde disse lagene 103 medlemmer. Norsk Målungdom har rettigheter som et fylkeslag.
Yrkesmållag
- Juristmållaget
- Landbruksmållaget
- Løvebakken Mållag
- Mediemållaget
- Medisinsk Mållag
- Noregs Lærarmållag
- Trafikklærarmållaget
Ledere
I 1982 ble «formann» endret til «leiar». Ettersom leder velges på alle ordinære landsmøter, har perioden fram til 2014 vært på ett år. Da ble styret og leder for første gang valgt for to år.
- 2020– Peder Lofnes Hauge
- 2016–2020 Magne Aasbrenn
- 2013–2016 Marit Aakre Tennø
- 2009–2013 Håvard B. Øvregård
- 2006–2009 Hege Myklebust
- 2005–2006 Nils T. Ulvund
- 2005–2005 Steinulf Tungesvik
- 2003–2005 Endre Otto Brunstad
- 2002–2003 Håvard Teigen
- 2002–2002 Vidar Lund
- 1999–2002 Oddmund Løkensgard Hoel
- 1997–1999 Liv Ingebrigtsen
- 1994–1997 Olav Randen
- 1993–1994 Jan Olav Fretland
- 1991–1993 Kristian Ihle Hanto
- 1989–1991 Marta Andrea Østerås Falch
- 1987–1989 Jon Låte
- 1984–1987 Ola E. Bø
- 1981–1984 Maria Høgetveit Berg
- 1979–1981 Dagfinn Hjellbrekke
- 1977–1979 Kjell Snerte
- 1975–1977 Ola Breivega
- 1973–1975 Johan Krogsæter
- 1971–1973 Steinar Lægreid
- 1970–1971 Bjarne Slapgard
- 1965–1970 Hans Olav Tungesvik
- 1963–1965 Trygve Bjørgo
- 1960–1963 Ivar Eskeland
- 1958–1960 Magne Skodvin
- 1957–1958 Hartvig Kiran
- 1952–1957 Knut Robberstad
- 1949–1952 Asbjørn Øverås
- 1946–1949 Hans Eidnes
- 1936–1946 Knut Markhus (virksomheten lå nede 1942–1945)
- 1932–1936 Anders Todal
- 1930–1932 Gustav Indrebø
- 1926–1930 Torleiv Hannaas
- 1925–1926 Knut Liestøl
- 1921–1925 Halvdan Koht
- 1917–1921 Olaus Islandsmoen
- 1915–1917 Fredrik Voss
- 1912–1915 Nikolaus Gjelsvik
- 1909–1912 Jørgen Løvland
- 1906–1909 Marius Hægstad
Hedersmedlemmer
- Marie Lovise Widnes, Hareid (2006)
- Audun Heskestad, Rælingen (2006)
- Guri Vesaas, Oslo (2010)
- Oddny Miljeteig, Bergen (2018)
- Olaf Allmenningen, Oslo (2018
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
