From Wikipedia, the free encyclopedia
Gustav Ludvig Indrebø (født 17. november 1889 i Samnanger, død 3. august 1942) var en norsk filolog og historiker som skrev mye om stedsnavn.[3]
Gustav Indrebø | |||
---|---|---|---|
Født | 17. des. 1889 Samnanger | ||
Død | 3. aug. 1942[1][2] (52 år) | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, filolog, oversetter, bibeloversetter | ||
Søsken | Ragnvald Indrebø | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Arbeidssted | Universitetet i Bergen |
Etter examen artium i 1908 og eksamen fra lærerskole i 1910 var han lærer i tre år, studerte så filologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania som ga en cand.philol. i 1917 på en avhandling om Fagrskinna, et skrift om diverse konger fra 1200-tallet. Han ble amanuensis (en som foreleser) ved Riksarkivet, studerte i København og Berlin, før han i 1921 ble dosent i norrøn filologi. Samme året grunnla han et arkiv over norske stedsnavn sammen med professorene Magnus Olsen og Edvard Bull d.e.. En avhandling om navn på innsjøer i Oppland ga ham en doktorgrad i 1925. I 1930 ble han professor ved Bergens Museum i vestnorsk språkgranskning. Han var målmann og leder for Noregs Mållag fra 1930 til 1932. Fra 1923 til 1929 hadde han vært formann i forlaget Det Norske Samlaget. Med sin bror biskop Ragnvald Indrebø utferdiget Gustav Det Norske Bibelselskaps oversettelse av Bibelen til nynorsk som kom ut i 1938, den såkalte «Indrebøbibelen».[4]
Gustav Indrebø var sønn av overlærer Ludvig Johannes Indrebø (1864–1921) og Severine Malene Frøysland (1861–1943). Gustav giftet seg i 1918 med lærer Astrid Ruth Louise Olsen (1885–1956). Han var bror til biskop Ragnvald Indrebø (1891–1984).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.