Akershus

Akershus (fra norrønt akr, åker, og hús, borg eller kastell) er et norsk fylke og geografisk region på Østlandet som har eksistert siden middelalderen i ulike former og med ulike grenser. Akershus har navn etter Akershus festning i Oslo, og har siden middelalderen betegnet ulike provinser i Norge med Oslo som sentrum og hovedby, herunder et hovedlen, et stiftamt, et amt og et fylke. Akershus' administrasjonssenter er Oslo, og fylket inngår i Osloregionen og er i stor grad del av tettstedet Oslo. Akershus er Norges mest folkerike fylke.

Se også: Akershus slott og festning

Akershus
Akershus fylke
Basisdata
Administrasjonssenter		Oslo
Statsforvalterens hovedsete		Moss[a]
Statsforvalterembete		Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		5 894,47 km²[1] 5 463,57 km²[2] 430,9 km²[2]
Befolkning		728 803[a]
Nettside		Nettside
Politikk
Fylkesordfører		Thomas Sjøvold (H) (2023)
Fylkesrådsleder		Anette Solli (H) (2023)
Regjeringspartier		H, V, KrF, FrP
Akershus 60°N 11°Ø
Akershus på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Akershus amt i 1875; nesten hele det moderne Oslo var en del av Aker kommune og Akershus amt, unntatt et lite område i sentrum som var skilt ut fra amtet i 1842 på grunn av sin status som hovedstad, men som fortsatt var del av Akershus stiftamt

Akershus fylkeskommunes kontorer i Oslo, som var Akershus' administrasjonssenter siden middelalderen.

Foto: Brage Aronsen.

Fra middelalderen til 1919 omfattet Akershus hovedlen eller slottslen og senere Akershus stiftamt hele eller nesten hele det moderne Østlandet, og var lenge en av fire riksdeler i Norge. Fra 1682 fikk Akershus i tillegg en snevrere betydning som en sentral provins i Osloregionen da Akershus amt – fra 1919 Akershus fylke – ble etablert som et underamt som bestod av hovedstaden Christiania og de nærmeste omgivelsene. Christiania var del av Akershus (under)amt til 1842 og av Akershus stiftamt til 1919, men bestod bare av en liten del av det moderne Oslo. Fra 1800-tallet måtte Akershus gjentatte ganger avstå territorium til Christiania/Oslo, og Akershus' største og mest sentrale kommune Aker ble i sin helhet overført til Oslo i 1948 mot kommunens vilje; Aker kommune utgjør det meste av den moderne Oslo kommune.^[b] Etter 1948 bestod «restfylket» av de historisk mer perifere områdene i Akershus underamt og fylke, inndelt i regionene Asker og Bærum, Romerike og Follo; som følge av overføringen av Aker til Oslo i 1948 manglet Asker og Bærum landgrense til resten av fylket.^[3] I 2020 ble Akershus sammenslått til Viken fylke, men det bestod som valgdistrikt og i andre administrative sammenhenger. Akershus fylke ble reetablert 1. januar 2024, og enkelte områder ble da også overført fra nabofylkene til Akershus.^[c]

Historie

Akershus’ historie som hovedlen og stiftamt fra middelalderen til 1919

Akershus festning i 1800; festningen lå da i sentrum av både Akershus amt som tilsvarte de sentrale delene av den moderne Osloregionen og Akershus stiftamt som i hovedsak tilsvarte Østlandet

Akershus hovedlen og senere Akershus stiftamt var en riksdel som omfattet det meste av Østlandet og som eksisterte fra middelalderen til 1919. Det var Norges klart største riksdel i hele sin historie.

Akershus har navnet etter etter Akershus festning, og til syvende og sist etter gården Aker i Oslo. Det ble etablert i middelalderen som Akershus hovedlen og ble videreført som Akershus stiftamt fra 1662. Hovedlenet Akershus – et av fire hovedlen eller slottslen i Norge – omfattet det meste av Østlandet, unntatt Øvre Telemark og Båhuslen (som i dag hovedsakelig ligger i Sverige, unntatt mindre deler som ligger i Østfold). Akershus hovedlen bestod i tillegg til Akershus i grensene fra 2019 også av Oslo, Hedmark, Oppland og Buskerud, foruten Idre og Särna fram til den svenske okkupasjonen i 1644, samt Askim, Eidsberg og Trøgstad i Østfold. Fra 1572 var det tradisjon at lensherren i Akershus også var stattholder i Norge.

Fra etableringen i 1662 bestod Akershus stiftamt i tillegg til selve hovedamtet også av Smaalenene amt og Brunla amt som underamt under Akershus stiftamt. I 1679 ble Buskerud, Ringerike og Hallingdal skilt ut som Buskerud underamt under Akershus stiftamt. I 1682 ble Aker og Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike skilt ut som Akershus underamt under Akershus stiftamt; underamtet Akershus fikk først egen amtmann i 1750 og hadde felles amtmann med stiftamtet også i periodene 1763–1810 og 1815–1842. I perioden 1687–1692 var Gudbrandsdalen og Hedemarkens Amt et eget underamt under Akershus stiftamt, men ble deretter innlemmet i hovedamtet. I 1757 ble Oplandenes Amt skilt ut som underamt under Akershus og i 1781 delt i Hedemarken og Christians Amter. I 1760 ble Numedal og Sandsvær og Bragernes overført fra Akershus Stiftamt til Buskerud Amt. I 1768 ble Heggen og Frøland overført fra Akershus stiftamt til Smaalenenes Amt. I 1848 ble Christiania Amt skilt ut som skilt ut som eget underamt, men med felles amtmann med Akershus stiftamt og Akershus underamt. I 1867 blir Hedemarken gjort til stiftamt for Hedemarken og Christians amter, som dermed ikke lenger var underlagt Akershus stiftamt. Ved overgangen fra amt til fylke i 1919 ble institusjonen stiftamt nedlagt.

Akershus amt og Akershus fylke 1682–2020

Bygdøy og resten av Aker kommune ble overført fra Akershus til Oslo i 1948

Akershus fikk fra 1682 også en snevrere betydning da underamtet Akershus amt ble etablert i de mest sentrale delene av Akershus stiftamt, og bestående av Christiania, Aker, Asker og Bærum samt distriktene Romerike og Follo. Dette tilsvarte de sentrale delene av den moderne Osloregionen. Ved overgangen til fylker ble Akershus (under)amt videreført som Akershus fylke.

Fra etableringen av fylker har Oslo og Akershus hatt felles fylkesmann, og embetet anses som en etterfølger etter det tidligere embetet som stiftamtmann i Akershus. Ved etableringen i 1919 var Akershus fylke større da det også omfattet Aker kommune, som var Akershus' klart største og mest sentrale kommune. Aker måtte flere ganger avstå territorium til Christiania og Oslo. Oslo, som da betegnet Gamlebyen, lå i Aker til 1859/78, da Oslo ble innlemmet i Christiania. I 1948 ble hele Aker overført til Oslo. Sammenslåingen skjedde mot Aker kommunes vilje og var svært upopulær i Aker. 96 % av det moderne Oslos areal lå før 1948 i Aker kommune og Akershus fylke.

Fra 1948 til 2020 bestod Akershus fylke av regionene Asker og Bærum, Romerike og Follo, som historisk utgjorde periferien i underamtet. Dette fylket var et «restfylke» som var en videreføring av underamtet med samme navn, men uten de historisk mest sentrale delene av amtet/fylket (dvs. det moderne Oslo).

Viken

Stortinget vedtok etter forslag fra regjeringen i 2017 å slå sammen fylkene Akershus, Buskerud og Østfold til Viken fylke fra 1. januar 2020.^[4] Det politiske flertallet i de tre fylkene, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG og SV, la frem sin styringsplattform 1. oktober 2019. I plattformen er det oppnådd enighet om at det politiske hovedmålet for Viken fylke er å arbeide for å oppløse Viken i 2021. Det ble vedtatt at Viken skulle ha sete i Oslo i påvente av at det oppløses, og at det derfor ikke skal investeres penger i å etablere et eget fylkesbygg eller annen infrastruktur for Viken. En tidligere innkjøpt eiendom i Sandvika skulle derfor ikke tas i bruk. I styringsplattformen ble det oppnådd enighet om å gjenopprette fylkene Akershus, Østfold og Buskerud i 2021.^[5]

Akershus, Buskerud og Østfold ble sammenslått til Viken fylke fra 1. januar 2020. Sammenslåingen var upopulær i Akershus og fylkesrådet og majoriteten i fylkestinget i Viken vedtok høsten 2019 å arbeide for å nedlegge Viken og gjenopprette Akershus og de andre fylkene.^[6] I stortingsvalget 2021 fikk partiene som vil nedlegge Viken flertall og fylkesrådet startet prosessen som tar sikte på oppløsning av Viken og gjenopprettelse av Akershus.^[7] I regjeringsplattformen som ble lagt frem i oktober 2021 ble det bestemt at regjeringen skulle iverksette en prosess for å gjenopprette Akershus basert på en søknad fra Viken fylkesting og at det tas sikte på et stortingsvedtak om dette innen 1. juli 2022.^[8][9] 23. februar 2022 vedtok Viken fylkesting å sende søknad til Stortinget om oppløsning av Viken og gjenopprettelse av Akershus.^[10][11] Stortinget vedtok å oppløse Viken og gjenopprette Akershus 14. juni 2022.

Akershus valgdistrikt 1814–

Akershus har siden det første valget i Norge i 1814 utgjort et valgdistrikt. I 2020 ble grensene for Akershus valgdistrikt noe justert, ved at Hurum, Lunner, Rømskog og Røyken ble overført til Akershus.^[12]

Gjenopprettelse av Akershus fylke

23. februar 2022 vedtok Viken fylkesting å sende søknad til Stortinget om oppløsning av Viken og gjenopprettelse av Akershus.^[10][11] Stortinget vedtok å oppløse Viken og gjenopprette Akershus 14. juni 2022. Viken ble oppløst, og fylkene Akershus, Buskerud og Østfold ble gjenopprettet fra og med 1. januar 2024.^[13] Akershus beholder det gamle fylkesvåpenet.^[14]

Geografi

Elvedeltaet i Øyeren

Se også: Østlandet

I geografisk forstand kan Akershus deles i et «stort» og et «lite» Akershus. Det «store» Akershus er den riksdelen som utgjorde Akershus len og Akershus stiftamt fra middelalderen til 1919, med utgangspunkt i Akershus festning, og som omtrent tilsvarte Østlandet. Dette er den eldste definisjonen av Akershus.

Det «lille» Akershus er det underamtet og senere fylket i Osloregionen som fra 1682 omfattet det moderne Oslo og Akershus (i grensene fra 1948). Fra gammelt av var det «lille» Akershus inndelt i distriktene Aker (bestående av hele det moderne Oslo, Bærum og Asker før 2020), Follo og Romerike. Romerike er ofte inndelt i Nedre og Øvre Romerike. Indre Akershus betegner en del av Romerike. Christiania var del av både underamtet og stiftamtet Akershus, men ble skilt ut fra underamtet i 1842 med et veldig lite territorium (rundt 1–2 % av dagens kommune). I 1948 ble også Akershus' største og mest sentrale kommune Aker overført til Oslo. Først i 1948 oppstod dermed en administrativ definisjon av Akershus uten det moderne Oslo.

Akershus amt og fylke, det «lille» Akershus, er en mangfoldig region med både landbruk, bybebyggelse, industri, motorveier og bygdeveier, forskningsparker og eldgamle kulturminner. I 2019 bodde åtte av ti innbyggere i tettbygde områder, men allikevel var Akershus landets største kornfylke.

Kommuner: Det er 21 kommuner i fylket.
Fjell: Høyeste topp er Fjellsjøkampen i Hurdal, 812 meter over havet. Senderstasjon for digitalt bakkenett på Mistberget.
Berggrunn: Rombeporfyr var valgt til fylkesstein og er svært utbredt i fylket.
Innsjøer: Nærmere 3000 innsjøer og tjern utgjør et samlet areal på 430,9 km². Øyeren og Hurdalssjøen er største innsjøer. Sørenden av Mjøsa og Randsfjorden ligger i Akershus.
Vassdrag: De viktigste er Vorma-, Glomma-, Drammen-, Halden- og Øyernvassdragene.
Store elver: Nitelva, Leira, Rømua, Andelva, Årungselva, Gjersjøelva, Hølenselva, Randselva, Sandvikselva og Askerelva.
Øyer: Aspond, Bjerkøya, Borøya, Brønnøya, Danmark, Grimsøya, Gåsøya, Husbergøya, Høyerholmen, Håøya, Ildjernet, Kalvøya, Langøyene, Langåra, Lågøya, Nesøya, Ostøya, Steilene, Søndre Langåra og Vassholmene.

Viktige næringer: Mange jobber innen varehandel, transport, hotell- og restaurantbransjen, kommunikasjonsteknologi, samt forskning og utdanning. Jordbruk er en viktig næringsgren.

Kirkelig tilhørighet

Høvik kirke

Foto: Hans A. Rosbach

Akershus ligger siden middelalderen i Oslo bispedømme. Ved delingen av Oslo bispedømme i 1969 ble Asker og Bærum videreført som del av det reduserte Oslo bispedømme, sammen med Oslo, mens de øvrige prestegjeldene ble overført til det nye Borg bispedømme.

Statlig administrasjon

Statsforvalteren i Oslo og Viken er statens representant i Akershus fylke, og Akershus deler dermed statlig administrasjon med fylkene Buskerud, Oslo og Østfold. Statsforvalterembetet ledes av en statsforvalter som utnevnes av Kongen i statsråd.

Helsevesen

En rekke sykehus ligger i Akershus, deriblant to universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Oslo: Akershus universitetssykehus i Lørenskog utenfor Oslo og spesialistsykehuset Sunnaas sykehus på Nesodden. Fylket har også en rekke lokalsykehus, blant annet Bærum sykehus og Ski sykehus.

Kommuner

Fra 1. januar 2024 er Akershus fylke inndelt i 21 kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall (1.1.2024)[15]	Flatemål km²	Målform	Distrikt
3201	Bærum kommune	Bærum  Bærum	Sandvika	130 921	192,32	Bokmål	Vestområdet i Akershus
3203	Asker kommune	Asker  Asker	Asker	98 815	376,62	Bokmål	Vestområdet i Akershus
3205	Lillestrøm kommune	Lillestrøm  Lillestrøm	Lillestrøm	94 201	456,61	Bokmål	Nedre Romerike
3207	Nordre Follo kommune	Nordre Follo  Nordre Follo	Ski	63 560	203,00	Bokmål	Follo
3209	Ullensaker kommune	Ullensaker  Ullensaker	Jessheim	43 814	252,46	Bokmål	Øvre Romerike
3212	Nesodden kommune	Nesodden  Nesodden	Nesoddtangen	20 521	61,48	Bokmål	Follo
3214	Frogn kommune	Frogn  Frogn	Drøbak	16 244	85,66	Bokmål	Follo
3216	Vestby kommune	Vestby  Vestby	Vestby	19 493	133,93	Bokmål	Follo
3218	Ås kommune	Ås (kommune)  Ås	Ås	22 005	103,12	Nøytral	Follo
3220	Enebakk kommune	Enebakk  Enebakk	Kirkebygda	11 482	232,58	Bokmål	Follo
3222	Lørenskog kommune	Lørenskog  Lørenskog	Solheim	48 188	70,53	Nøytral	Nedre Romerike
3224	Rælingen kommune	Rælingen  Rælingen	Fjerdingby	20 099	71,68	Nøytral	Nedre Romerike
3226	Aurskog-Høland kommune	Aurskog-Høland  Aurskog-Høland	Bjørkelangen	18 058	1 144,80	Bokmål	Nedre Romerike
3228	Nes kommune	Nes (Akershus)  Nes	Årnes	24 645	637,36	Bokmål	Øvre Romerike
3230	Gjerdrum kommune	Gjerdrum  Gjerdrum	Ask	7 398	83,19	Bokmål	Øvre Romerike
3232	Nittedal kommune	Nittedal  Nittedal	Rotnes	25 882	186,22	Bokmål	Nedre Romerike
3234	Lunner kommune	Lunner  Lunner	Roa	9 357	291,89	Bokmål	Hadeland
3236	Jevnaker kommune	Jevnaker  Jevnaker	Nesbakken	7 037	225,74	Bokmål	Hadeland
3238	Nannestad kommune	Nannestad  Nannestad	Teigebyen	16 126	340,98	Bokmål	Øvre Romerike
3240	Eidsvoll kommune	Eidsvoll  Eidsvoll	Eidsvoll	27 916	456,50	Bokmål	Øvre Romerike
3242	Hurdal kommune	Hurdal  Hurdal	Torget	3 041	284,95	Bokmål	Øvre Romerike
32	Akershus	Akershus  Akershus	Oslo	728 803	5 891,73	Nøytral	Østlandet

Tettsteder i Akershus

Utdypende artikkel: Tettsteder i Viken

Akershus har 43 tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere, i tillegg til de om lag 20 "tettstedene" som demografisk inngår i tettstedet Oslo. Tettstedet Oslo omfatter blant annet Sandvika, Høvik, Bekkestua, Bærums Verk og øvrige Bærum-tettsteder, Asker, Vollen, Heggedal og øvrige Asker-tettsteder, Røyken, Lillestrøm, Gjelleråsen, Slattum, Strømmen, Lørenskog, Fjerdingby, Rælingen, Nittedal, Kolbotn, Oppegård og Langhus. Det er ytterligere 7 tettsteder med mer enn 700 innbyggere, samt 22 mindre tettsteder med over 200 innbyggere.

I Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus^[16] er følgende 6 sentrumskjerner i Akershus definert som regionale byer:

Regional by	Kommune(r)	Folketall 1.jan 2023[17]	Reisetid til Oslo S (tog)
Sandvika	Bærum	128 519*	16 min
Asker	Asker	71 355*	22 min
Lillestrøm	Lillestrøm	61 459*	10 min
Jessheim	Ullensaker	23 918	39 min
Ski	Nordre Follo, Ås	21 434	12 min
Ås	Ås	10 962	19 min

*Andel av tettstedet Oslos befolkning innenfor regionbyens kommunegrenser.

Administrative inndelinger

Kart over de historiske distriktene i Akershus.

Næringsregioner

Akershus består av næringsregionene Akershus Vest, Follo, Hadeland, Nedre Romerike og Øvre Romerike.

Regionråd

• Asker og Bærum regionråd: Asker, Bærum.
• Follo regionråd: Enebakk, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Vestby, Ås.
• Gardermoregionen regionråd: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker.
• Hadeland regionråd: Lunner, samt Gran i Innlandet.
• Nedre Romerike regionråd: Aurskog-Høland, Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal, Rælingen.
• Ringerike regionråd: Jevnaker, samt flere kommuner i Buskerud.

Prostier

• Asker prosti: Asker. Hører under Oslo bispedømme.
• Bærum prosti: Bærum. Hører under Oslo bispedømme.
• Hadeland og Land prosti: Lunner, samt flere kommuner i Innlandet. Hører under Hamar bispedømme.
• Nedre Romerike prosti: Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal, Rælingen. Hører under Borg bispedømme.
• Nordre Follo prosti: Enebakk, Nordre Follo. Hører under Borg bispedømme.
• Ringerike prosti: Jevnaker, samt Hole og Ringerike kommuner i Buskerud. Hører under Tunsberg bispedømme.
• Søndre Follo prosti: Frogn, Nesodden, Vestby, Ås. Hører under Borg bispedømme.
• Østre Borgesyssel prosti: Aurskog-Høland, samt flere kommuner i Østfold. Hører under Borg bispedømme.
• Øvre Romerike prosti: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker. Hører under Borg bispedømme.

Tingretter

• Ringerike, Asker og Bærum tingrett: Asker, Bærum, Jevnaker, Lunner. Dessuten Hole og Ringerike kommuner i Buskerud. Hører under Borgarting lagdømme.
• Follo og Nordre Østfold tingrett: Enebakk, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Vestby, Ås. Dessuten flere kommuner i Østfold. Hører under Eidsivating lagdømme.
• Romerike og Glåmdal tingrett: Aurskog-Høland, Eidsvoll, Enebakk, Gjerdrum, Hurdal, Lillestrøm, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Ullensaker. Dessuten flere kommuner i Innlandet. Hører under Eidsivating lagdømme.

Politidistrikter

• Oslo politidistrikt: Asker, Bærum, samt Oslo kommune.
• Innlandet politidistrikt: Lunner, samt flere kommuner i Innlandet.
• Sør-Øst politidistrikt: Jevnaker, samt flere kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold.
• Øst politidistrikt: Øvrige kommuner i Akershus.

Helsedistrikter, under Helse Sør-Øst

• Akershus universitetssykehus: Romerike, Follo unntatt Vestby.
• Vestre Viken: Asker, Bærum, Jevnaker.
• Sykehuset Innlandet: Lunner.
• Sykehuset Østfold: Vestby.

Tidligere fogderier

• Aker og Follo fogderi: Aker (dagens Oslo), Asker, Bærum, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås.
• Buskeruds fogderi: Hurum, Røyken. Dessuten flere kommuner i dagens Buskerud fylke.
• Hadeland, Land og Valders fogderi: Jevnaker, Lunner. Dessuten flere kommuner i dagens Innlandet fylke.
• Nedre Romerike fogderi: Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum.
• Rakkestad fogderi: Rømskog. Dessuten flere kommuner i dagens Østfold fylke.
• Øvre Romerike fogderi: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker.

Politikk

Fylkestinget 2024–2027

Viken fylkesting vedtok 22. juni 2022 at fremtidige Akershus fylke skal ha et parlamentarisk styresett.^[18] Fylkestinget består av 51 representanter som ble valgt under fylkestingsvalget i Akershus i september 2023.

Anette Solli (H) er fylkesrådsleder, Thomas Sjøvold (H) er fylkesordfører og Liv Thon Gustavsen (FrP) er fylkesvaraordfører.

Fylkesrådet består av:

• Fylkesrådsleder Anette Solli (H)
• Fylkesråd for finans og organisasjon samt fylkesrådsnestleder Tom Staahle (Frp)
• Fylkesråd for kultur, tannhelse og frivillighet Ole-Jacob Johansen (Frp) (til 28. november 2024)^[19]
• Fylkesråd for opplæring og kompetanse Lise Hagen Rebbestad (H)
• Fylkesråd for plan, kulturminnevern, klima og miljø Solveig Schytz (V)
• Fylkesråd for næring, idrett, mangfold og folkehelse Ida Lindtveit Røse (Krf)
• Fylkesråd for samferdsel Håkon Snortheim (H)^[20]

Parti:	Representanter:
Høyre	19
Arbeiderpartiet	10
Fremskrittspartiet	6
Sosialistisk Venstreparti	3
Venstre	3
Miljøpartiet De Grønne	3
Rødt	2
Senterpartiet	2
Industri- og Næringspartiet	1
Kristelig Folkeparti	1
Pensjonistpartiet	1

Fylkestinget 2015–2019

Fylkeskommunen ble styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget hadde ved avviklingen 43 representanter.
Anette Solli (H) er fylkesordfører og Lars Salvesen (KrF) er fylkesvaraordfører.

Parti:	Representanter:
Høyre	14
Arbeiderpartiet	14
Fremskrittspartiet	5
Venstre	3
Miljøpartiet De Grønne	3
Senterpartiet	2
Kristelig Folkeparti	1
Sosialistisk Venstreparti	1

Fylkestinget 2011–2015

Anette Solli (H) er fylkesordfører og Lars Salvesen (KrF) er fylkesvaraordfører.

Parti:	Representanter:
Høyre	17
Arbeiderpartiet	14
Fremskrittspartiet	5
Venstre	3
Sosialistisk Venstreparti	2
Kristelig Folkeparti	1
Senterpartiet	1

Stortingsrepresentanter

Akershus har nitten stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025:^[21]

#	Representant	Født	Bosted	Parti	Periode	Komité	Merknader
1	Jan Tore Sanner	1965	Bærum	H	9.	Utdannings- og forskningskomiteen
2	Anniken Huitfeldt	1969	Ullensaker	Ap	5.		Utenriksminister. Ragnhild Male Hartviksen møter som vara.
5	Hans Andreas Limi	1960	Bærum	Frp	3.	Finanskomitéen
3	Tone W. Trøen	1966	Eidsvoll	H	3.	Helse- og omsorgskomiteen
4	Sverre Myrli	1971	Lillestrøm	Ap	6.	Næringskomiteen
10	Kirsti Bergstø	1981		SV	1.	Arbeids- og sosialkomiteen
11	Anne Kristine Linnestad	1961	Nordre Follo	H	1.	Kommunal- og forvaltningskomiteen
13	Himanshu Gulati	1988	Lillestrøm	Frp	2.	Utdannings- og forskningskomiteen
9	Abid Raja	1975	Oslo	V	3.	Utdannings- og forskningskomiteen
7	Henrik Asheim	1983	Bærum	H	3.	Arbeids- og sosialkomiteen
6	Sigbjørn Gjelsvik	1974	Lillestrøm	Sp	2.	Kommunalminister	Kari Mette Prestrud møter som vara.
14	Une Bastholm	1986		MDG	1.	Energi- og miljøkomiteen
12	Åsmund Aukrust	1985	Bærum	Ap	3.	Utenriks- og forsvarskomiteen
15	Turid Kristensen	1966	Lørenskog	H	2.	Familie- og kulturkomiteen
16	Else Marie Rødby	1962	Lørenskog	Sp	1.	Justiskomiteen
8	Tuva Moflag	1979	Nordre Follo	Ap	2.	Arbeids- og sosialkomiteen
17	Mani Hussaini	1987	Ullensaker	Ap	1.	Energi- og miljøkomiteen
18	Marie Sneve Martinussen	1985		R	1.	Finanskomiteen
19	Hårek Elvenes	1959	Bærum	H	3.	Utenriks- og forsvarskomiteen

Historisk representasjon på Stortinget fra Akershus siden 1973:

Parti	1973	1977	1981	1985	1989	1993	1997	2001	2005	2009	2013	2017	2021
Sosialistisk Venstreparti	1	0	0	1	2	1	1	2	1	1	1	1	1
Arbeiderpartiet	3	4	4	5	4	5	5	3	5	5	5	5	5
Senterpartiet	1	1	0	1	1	1	1	1	1	0	0	1	2
Venstre	0	0	0	0	0	0	1	0	1	1	1	1	1
Kristelig Folkeparti	1	1	0	0	0	1	1	1	0	1	0	0	0
Høyre	3	4	5	5	5	4	3	5	4	4	7	6	6
Fremskrittspartiet	1	0	1	0	3	2	2	3	4	4	3	3	2
Miljøpartiet De Grønne	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	1
Rødt	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	1
Akershus	10	10	10	12	15	14	14	15	16	16	17	17	19

Partioppslutning

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Akershus siden 1973:^[22][23]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår	Ap	SV	Sum	M	KrF	V	Sp	Sum	M	H	Frp	Sum	M
1973	33,3	11,9	45,2	4	7,0	2,7	8,2	17,9	2	23,9	6,9	30,8	4
1977	40,3	4,6	44,9	4	6,7	3,1	6,4	16,2	2	34,7	2,2	36,9	4
1981	33,1	5,5	38,6	4	4,8	3,4	4,9	13,1	0	40,0	6,0	46,0	6
1985	34,6	5,7	40,3	6	4,0	2,8	4,9	11,7	1	41,3	5,2	46,5	5
1989	30,7	10,0	40,7	6	4,3	2,9	4,6	11,8	1	30,8	15,1	45,9	8
1993	37,8	6,6	44,4	6	4,2	3,5	10,6	18,3	2	26,6	7,7	34,3	6
1997	34,8	5,7	40,5	6	9,2	4,0	4,6	17,8	3	21,8	17,4	39,2	5
2001	23,6	12,3	35,9	5	7,9	4,0	3,2	15,1	2	31,7	14,4	46,1	8
2005	30,5	7,9	38,4	6	3,9	7,6	3,9	15,4	2	20,6	23,5	44,1	8
2009	33,7	5,7	39,4	6	3,1	4,9	3,1	11,1	2	23,1	24,4	47,5	8
2013	28,4	3,5	31,9	6	3,2	6,3	2,5	12,0	1	33,9	17,0	50,9	10
2017	26,3	5,3	31,6	6	2,3	6,5	6,0	14,8	2	31,0	15,1	46,1	9
2021	25,8	6,8	32,6	6	2,0	6,9	8,8	17,7	3	27,4	10,5	37,9	8

Statistikk

Befolkningen i Akershus vokser, og mellom 2013 og 2023 har folketallet økt fra ca. 550 000 til 700 000. Romerike er den delen av Akershus der befolkningsveksten er størst.^[24]

Videregående skoler

Akershus fylkeskommune har per 1. januar 2024 35 offentlige videregående skoler:

Skole	Elevtall (1.10.2022)[25]	Kommune	Inntaksregion[26]
Asker videregående skole	616	Asker	Asker og Bærum
Bjertnes videregående skole	678	Nittedal	Romerike
Bjørkelangen videregående skole	538	Aurskog-Høland	Romerike
Bleiker videregående skole	598	Asker	Asker og Bærum
Drømtorp videregående skole	579	Nordre Follo	Follo
Dønski videregående skole	545	Bærum	Asker og Bærum
Eidsvoll videregående skole	696	Eidsvoll	Romerike
Eikeli videregående skole	523	Bærum	Asker og Bærum
Frogn videregående skole	613	Frogn	Follo
Holmen videregående skole	86	Asker	Asker og Bærum
Hvam videregående skole	466	Nes	Romerike
Jessheim videregående skole	1 412	Ullensaker	Romerike
Kjelle videregående skole	190	Aurskog-Høland	Romerike
Lillestrøm videregående skole	850	Lillestrøm	Romerike
Lørenskog videregående skole	848	Lørenskog	Romerike
Mailand videregående skole	807	Lørenskog	Romerike
Nadderud videregående skole	561	Bærum	Asker og Bærum
Nannestad videregående skole	758	Nannestad	Romerike
Nes videregående skole	487	Nes	Romerike
Nesbru videregående skole	856	Asker	Asker og Bærum
Nesodden videregående skole	462	Nesodden	Follo
Roald Amundsen videregående skole	407	Nordre Follo	Follo
Rosenvilde videregående skole	777	Bærum	Asker og Bærum
Rud videregående skole	747	Bærum	Asker og Bærum
Rælingen videregående skole	563	Rælingen	Romerike
Røyken videregående skole	735	Asker	Asker og Bærum
Sandvika videregående skole	918	Bærum	Asker og Bærum
Skedsmo videregående skole	1 112	Lillestrøm	Romerike
Ski videregående skole	700	Nordre Follo	Follo
Stabekk videregående skole	395	Bærum	Asker og Bærum
Strømmen videregående skole	661	Lillestrøm	Romerike
Sørumsand videregående skole	567	Lillestrøm	Romerike
Valler videregående skole	548	Bærum	Asker og Bærum
Vestby videregående skole	599	Vestby	Follo
Ås videregående skole	1 250	Ås	Follo

Inntaksregioner

Akershus har et regionbasert inntakssystem til de offentlige videregående skolene i fylket. Innad i inntaksregionene er det karakterbasert opptak. Elever bosatt i Lunner og Jevnaker har i tillegg rett til å søke om plass ved videregående skoler i kommunene Ringerike i Buskerud og Gran i Innlandet. Elever bosatt i Enebakk har rett til skoleplass i både Romerike og Follo.^[27]

• Asker og Bærum: Asker, Bærum.
• Romerike: Aurskog-Høland, Eidsvoll, Enebakk, Gjerdrum, Hurdal, Jevnaker, Lillestrøm, Lunner, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Ullensaker.
• Follo: Enebakk, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Vestby, Ås.

Kollektivtransport

Jessheim jernbanestasjon

Kollektivtrafikken i Akershus administreres i hovedsak av selskapet Ruter, og omfatter buss, trikk, t-bane og båt. I tillegg kommer Vys lokaltoglinjer, og Flytoget som stopper ved Asker, Sandvika, Lysaker og Lillestrøm før Gardermoen.

Fornminner

De eldste fornminnene i Akershus i 1948–2020-grensene er fra steinalderboplassen på Stunner i Ski, som er ca. 9500 år gammel. Lenger frem i eldre steinalder er Nøstvetboplassen i Ås, som er ca. 5500 år gammel. Raknehaugen i Ullensaker er Nordens største gravhaug og er ca. 90 meter i diameter og 15 meter høy. Den er datert til 500-tallet.

Se også

• Distrikter i Norge
• Stor-Osloregionen
• Liste over norske storby- og byregioner
• Østlandet
• Follo
• Romerike

Noter

Type nummerering

1. Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Moss, Østfold fylke og dermed utenfor Akershus fylke.
2. Ved overføringen av hele den resterende Aker kommune til Oslo utgjorde Aker 96% av arealet i dagens Oslo. Hele det moderne Oslo lå også i Aker forstått som en historisk administrativ og kirkelig enhet.
3. Lunner, Jevnaker, Hurum, Røyken og Rømskog

Referanser

1. «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
2. «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
3. «Akershus fylkeskommune». Arkivert fra originalen 18. juni 2018. Besøkt 18. juni 2018.
4. «Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå». Stortinget (på norsk). 6. april 2017. Besøkt 7. mai 2024.
5. Monsterfylket Viken vil oppløse seg selv
6. De 19 gamle fylkene bør beholdes som valgdistrikter til Stortinget. Det mener flertall i valglovutvalg.
7. «Nytt stortingsflertall – prosess for Viken». Viken. Arkivert fra originalen 4. oktober 2021. Besøkt 15. september 2021.
8. Slik blir den nye regjeringsplattformen - enige om å oppløse flere fylker
9. Kan oppløyse Viken innan 1. juli
10. Fylkestingsmøte 23. februar 2022
11. «Viken skal oppløses». Arkivert fra originalen 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022.
12. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (November 2019). «Forskrift om endringer i valgforskriften om valgdistrikter ved stortingsvalg» (PDF). Regjeringen. Besøkt 6. september 2020.
13. Stortinget vedtok fylkesoppdeling
14. Stensrud, Kenneth (28. oktober 2022). «Beholder sine gamle fylkesvåpen når fylkene gjenoppstår». Dagsavisen. Besøkt 1. mars 2023.
15. Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Folkemengde og befolkningsendringar 1. januar 2024».
16. «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» (PDF). desember 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 27. desember 2023. Besøkt 27. desember 2023.
17. «Tettsteders befolkning og areal». SSB. Besøkt 27. desember 2023.
18. Andre Strand (23. juni 2022). «Styringsform for de nye fylkeskommunene er vedtatt». Arkivert fra originalen 23. juni 2023. Besøkt 23. juni 2023.
19. «Fylkesråd går av: – Ingen vei utenom, mener leder». NRK. 28. november 2024. Besøkt 28. november 2024.
20. Josefsen, Kristin. «Fylkesrådet - Akershus fylkeskommune». afk.no. Besøkt 9. januar 2024.
21. «Akershus». Stortinget. Besøkt 28. mai 2023.
22. Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
23. «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Akershus». Arkivert fra originalen 28. oktober 2017. Besøkt 28. oktober 2017.
24. NTB (27. februar 2023). «Rask folketallsvekst på Romerike». www.kommunal-rapport.no (på norsk). Besøkt 7. januar 2024.
25. «Elevtall i videregående skole – fylker og skoler». www.udir.no. Besøkt 7. januar 2024.
26. Strand, Andre. «Inntaksordning for Akershus vedtatt i fylkestinget - Akershus fylkeskommune». afk.no. Besøkt 7. januar 2024.
27. Strand, Andre. «Inntaksordning for Akershus vedtatt i fylkestinget - Akershus fylkeskommune». afk.no. Besøkt 7. januar 2024.

Eksterne lenke

• Offisielt nettsted
• (en) Akershus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Akershus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Akershus Kulturnett
• Fylkesmannen i Oslo og Akershus