Mars (planet)
den fjerde planeten fra solen / From Wikipedia, the free encyclopedia
Mars (symbol: ) er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars. Planeten blir ofte beskrevet som den «røde planeten» på grunn av sitt rustrøde utseende, forårsaket av jern(III)oksid på overflaten.[10] Mars er en steinplanet med en tynn atmosfære. Overflateegenskapene minner om både nedslagskraterne på månen og vulkanene, dalene, ørkenene og de polare iskappene på jorden. Rotasjonsperioden og årstidssyklusene på Mars ligner også på jorden siden det er aksehelningen som fører til årstidene. Olympus Mons er det høyeste kjente fjellet i solsystemet, og Valles Marineris er det største dalsystemet. Det flate Borealisbassenget på den nordlige halvkulen dekker ca. 40 % av planeten og kan stamme fra et gigantisk nedslag.[11][12]
Mars | |||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Et sammensatt bilde av Mars | |||||||||||||||||||
Baneparametre Epoke J2000 | |||||||||||||||||||
Avstand fra solen | 227 939 100 km (1,52 AE) | ||||||||||||||||||
Aphel | 249 209 300 km (1,67 AE) | ||||||||||||||||||
Perihel | 206 669 000 km (1,38 AE) | ||||||||||||||||||
Store halvakse | 227 939 100 km 1,52368 AE | ||||||||||||||||||
Eksentrisitet | 0,093315 | ||||||||||||||||||
Omløpstid | 686,971 jorddøgn 1,88 julianske år 668,5991 Marsdøgn | ||||||||||||||||||
Synodisk periode | 779,96 døgn 2,1354 juliansk år | ||||||||||||||||||
Midlere anomali | 19,3564° | ||||||||||||||||||
Gjennomsnittsfart | 24,077 km/s | ||||||||||||||||||
Inklinasjon | 1,85°[lower-alpha 1][1] | ||||||||||||||||||
Knutelengde | 49,562° | ||||||||||||||||||
Perihelargument | 286,537° | ||||||||||||||||||
Naturlige satellitter | 2 | ||||||||||||||||||
Fysiske egenskaper | |||||||||||||||||||
Diameter ved ekvator | 6 792,4 km[lower-alpha 2][2] | ||||||||||||||||||
Poldiameter | 6 752,4 km[lower-alpha 2][2] | ||||||||||||||||||
Flattrykthet | 0.005 89 ± 0.000 15 | ||||||||||||||||||
Overflatens areal | 144 798 500 km² | ||||||||||||||||||
Volum | 163 800 000 000 km³[L 1] | ||||||||||||||||||
Masse | 641 850 000 000 000 000 000 000 kg[L 1] | ||||||||||||||||||
Middeltetthet | 3.9335 ± 0.0004 g/cm³[L 1] | ||||||||||||||||||
Gravitasjon ved ekvator | 3,711 m/s² 0,379 g[L 1] | ||||||||||||||||||
Unnslipningshastighet | 5,027 km/s | ||||||||||||||||||
Siderisk rotasjonsperiode | 1,025957 døgn[L 1] 24,623 timer | ||||||||||||||||||
Rotasjonshastighet ved ekvator | 868,22 km/t 241,17 m/s | ||||||||||||||||||
Rektascensjon ved Nordpolen | 21t 10m 44s 317,68143° | ||||||||||||||||||
Deklinasjon ved Nordpolen | 52,8865° | ||||||||||||||||||
Aksehelning | 25,19° | ||||||||||||||||||
Albedo | 0,17[3] (geometrisk) 0,25 [4](Bond) | ||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||
Tilsynelatende størrelsesklasse | +1.6 til −3.0 [6] | ||||||||||||||||||
Vinkeldiameter | 3.5–25.1″[4] | ||||||||||||||||||
Atmosfæriske egenskaper | |||||||||||||||||||
Atmosfærisk trykk | 636 (400–870) pascal | ||||||||||||||||||
Sammensetning | (molfraksjoner) 95.32 % karbondioksid 2.7 % nitrogen 1.6 % argon 0.13 % oksygen 0.08 % karbonmonoksid 210 ppm vanndamp 100 ppm nitrogenmonoksid 15 ppm molekylært hydrogen[7] 2.5 ppm neon 850 ppb HDO 300 ppb krypton 130 ppb formaldehyd 80 ppb xenon 30 ppb ozon 18 ppb hydrogenperoksid[8] 10 ppb metan[9] |
Før Mariner 4 gjennomførte den første forbiflyvningen i 1965, ble det spekulert i om det fantes flytende vann på overflaten. Jevnlige variasjoner i lyse og mørke flekker, spesielt ved de polare breddegrader, kunne tolkes som hav og kontinenter. Lange, mørke striasjoner ble tolket som kanaler med flytende vann. Disse rette linjeformasjonene ble senere forklart som synsbedrag, men geologiske bevis samlet av ubemannede oppdrag antyder at Mars en gang hadde store områder dekket av vann på overflaten.[13] I 2005 avslørte radardata store mengder is ved polene og mildere breddegrader.[14][15] Mars-sonden Spirit samlet inn prøver av kjemiske forbindelser som inneholdt vannmolekyler i mars 2007. Landingsfartøyet Phoenix samlet inn prøver av is i grunt jordsmonn den 31. juli 2008.[16] 28. september 2015 annonserte NASA at de hadde funnet bevis på rennende saltvann under overflaten på Mars.[17][bør utdypes]
Mars har to små måner, Phobos og Deimos, som er uregelmessig formet. Disse kan være innfangede asteroider tilsvarende den trojanske asteroiden 5261 Eureka. Rundt planeten kretser det tre funksjonelle og ubemannede romskip: Mars Odyssey, Mars Express og Mars Reconnaissance Orbiter. På overflaten er Mars Exploration Roveren Opportunity og dens utrangerte tvilling Spirit, roveren Curiosity, sammen med en rekke andre uvirksomme landingsfartøy og rovere, både vellykkede og mislykkede. Landingsfartøyet Phoenix fullførte sitt oppdrag på overflaten i 2008. Observasjoner av NASAs nå nedlagte Mars Global Surveyor beviser at deler av den sørlige polisen har trukket seg tilbake.[18] Observasjoner av NASAs Mars Reconnaissance Orbiter har avdekket mulig strømmende vann under de varmeste månedene på Mars.[19] I 2013 avdekket roveren Curiosity at jordsmonnet inneholder 1.5–3 % vann, eller 33 liter per m³.[20]
Mars kan enkelt sees fra jorden med det blotte øye. Dens tilsynelatende størrelsesklasse når –3,0,[6] noe som kun slås av Venus, Jupiter, månen og solen. Planetsymbolet fra gammelt av er det samme som symbolet for jern (♂), en stilisert utgave av guden Mars med skjold og spyd.