Temperatur
fysisk størrelse som er mål på termisk aktivitetsnivå / From Wikipedia, the free encyclopedia
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding»)[1] er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.[2] Gjenstanden med høyest temperatur vil ved berøring kjennes varmest, forutsatt at den har minst like stor varmeledningsevne som gjenstanden med lavere temperatur. Temperatur er direkte knyttet til mengden termisk energi (varme) i systemet, det vil si tilfeldige bevegelser i atomer og molekyler i systemet.[3] Temperatur gir bare mening for store systemer med mange partikler, som atmosfæren, havet, menneskekroppen eller sola. Man kan således ikke snakke om temperaturen til et atom. Temperatur er også bare knyttet til tilfeldige bevegelser. Tilfeldige bevegelser står i kontrast til ordnede, mekaniske bevegelser, for eksempel faller en stein i et tyngdefelt like fort uavhengig av steinens temperatur.
- For spesialartikkel om temperatur i meteorologien, se Temperatur (meteorologi).
Det finnes en nedre grense for hvor kaldt det kan bli.[4] Grensen kalles det absolutte nullpunkt, som er ved −273,15 ℃ = 0 K.[5][6] Ned mot denne grensen bryter klassiske, termodynamiske formler sammen og en må benytte resultater fra kvantemekanikken og statistisk fysikk.