Unnslipningshastighet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Unnslipningshastighet eller parabolsk hastighet er minimumshastigheten et legeme må ha for å unnslippe gravitasjonsfeltet til et annet legeme. Begrepet brukes innen astronomi og beskriver hvilken hastighet et legeme uten egen fremdrift må ha på overflaten av et himmellegeme for å unnslippe dets gravitasjonsfelt. Jordens unnslipningshastighet er 11,2 km/s, noe som betyr at et legeme med denne hastigheten vil forlate jordens gravitasjonsfelt og for alltid fjerne seg fra jorden (luftmotstanden er ikke tatt hensyn til). Den nødvendige hastigheten for å unnslippe gravitasjonsfeltet avtar når avstanden til gravitasjonssenteret øker, siden gravitasjonskraften er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden.
Formelen for å regne ut et kuleformet legemes unnslipningshastighet er:
- v = Unnslipningshastighet
- G = Gravitasjonskonstanten
- M = Legemets masse
- r = Legemets radius (mer presist: avstanden fra gravitasjonssenteret)
- (Formelen tar ikke hensyn til rotasjonshastighet eller eventuelle gravitasjonskrefter fra andre nærliggende legemer.)
Asteroider kan ha unnslipningshastigheter på mindre enn 1 m/s. Hastigheter lavere enn unnslipningshastigheten vil føre til at legemet faller tilbake eller havner i bane. Sorte hull har innenfor hendelseshorisonten en unnslipningshastighet som er større enn lysets hastighet. Det betyr at gravitasjonskreftene er så store at ikke en gang lys har nok hastighet til å unnslippe.