Albedo
From Wikipedia, the free encyclopedia
Albedo (fra latin albedo, 'hvithet', avledet av albus 'hvit') er et mål på refleksjonen til en flate eller et legeme. Det er forholdet mellom reflektert elektromagnetisk stråling og den innkommende stråling. Forholdet representeres vanligvis fra 0 % til 100 %, eller fra 0 til 1, og er viktig i klimatologi og astronomi. Forholdet avhenger av frekvensen på strålingen: uforbeholdent viser det til gjennomsnittet over et spektrum av synlig lys. Albedo avhenger også av innfallsvinkelen til strålingen: uforbeholdent normal innfallsvinkel. Nysnø har høy albedo: opp til 90 %. Havoverflaten har lav albedo. Jorda har en gjennomsnittlig albedo på 37–39 %, mens Månen har albedo på omtrent 12 %. I astronomi kan albedo til satellitter og asteroider brukes til å antyde sammensetningen av overflaten.
Objekt eller stoff | Refleksivitet [%] |
---|---|
Tørr nysnø | 70–90 |
Gammel våt snø | 35–65 |
Ørkensand | 25–40 |
Tørr vegetasjon | 20–30 |
Løvskog | 15–25 |
Gress | 15–25 |
Hav (lav sol) | 10–70 |
Bart jordsmonn | 10–25 |
Barskog | 10–15 |
Hav (høy sol) | <10 |
Snø, is og skyer har høy albedo og kaster tilbake mer av sollys og varme enn for eksempel skog, isfritt hav og asfalt. Menneskelig aktivitet har endret albedoen ved avskoging og jordbruk på ulike arealer på kloden. Det er vanskelig å beregne effekten av dette på global skala, og det er ikke klart i hvilken grad disse endringene har bidratt til å øke den globale oppvarmingen.[2]