Lys er en form for elektromagnetisk stråling. Det har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper. Lys består av fotoner. Synlig lys er visse bølgelengder av elektromagnetisk stråling som forårsaker synsinntrykk i det menneskelige øye. Vi snakker også om ultrafiolett lys (UV-stråling) og infrarødt lys (IR-stråling), men disse «fargene» ligger utenfor det synlige spektrum for mennesket, og kan ikke oppfattes av det menneskelige øyet. Det synlige spektrum har omtrentlige bølgelengder mellom 380–750 nm (frekvensområde: 790–400 THz).
| Farge | Bølgelengde | Bølgefrekvens | Energi per foton | |
|---|---|---|---|---|
| Fiolett | 380–420 nm | 789,5–714,5 THz | 3,26–2,955 eV | |
| Blått | 420–490 nm | 714,5–612,5 THz | 2,95–2,535 eV | |
| Grønt | 490–575 nm | 612,5–522,5 THz | 2,53–2,165 eV | |
| Gult | 575–585 nm | 522,5–513,5 THz | 2,16–2,125 eV | |
| Oransje | 585–650 nm | 513,5–462,5 THz | 2,12–1,915 eV | |
| Rødt | 650–750 nm | 462,5–400,5 THz | 1,91–1,655 eV |
Hvilken farge det menneskelige øye vil oppfatte at lyset har, avhenger av den spektrale sammensetningen. Elektromagnetisk stråling med større eller mindre bølgelengde oppfattes ikke av øyet, og her finner vi blant annet radiobølger, infrarød stråling (varmestråling), ultrafiolett stråling og røntgenstråling.
Lysets forplantning er rettlinjet med meget stor hastighet, 299 792 458 m/s (ca. 300 000 km/s) i vakuum og viser en rekke karakteristiske fenomener, såsom absorpsjon, refleksjon, brytning og fargespredning, dobbeltbrytning, interferens og bøyning samt polarisasjon. Den elektromagnetiske lysteorien (Maxwell, Lorentz m.fl.), sier at lyset er en elektromagnetisk bølgebevegelse. Fotoelektriske fenomener og strukturen hos ulike spektra m.m. viser på den annen side at lyset også har kvantenatur (Planck, Einstein m.fl.).
Våre elektriske lyskilder er konstruert slik at de omvandler elektrisk strøm til elektromagnetisk stråling. Sambandet mellom en lyskildes lysutbytte, livslengde og den elektriske effekten er meget viktig. I likhet med andre tekniske produkter er lyskildene stemplet med viktige opplysninger. Man kan da finne den rette typen belysning med rett spenning og slik velge riktig lampe for rett tilfelle.
Siden 1983 har lysets hastighet i vakuum blitt brukt som definisjon for SI-enheten meter for lengde.
Lysets trykk
Lysets trykk tilsvarer energien til lyset dividert på hastigheten til lyset (c). Denne kraften gjør at objekter som blir lyst på får et lite dytt, på samme måte som å kaste gjentatte baller på en lekebil for å sette den i bevegelse. En vanlig laserpenn på 5 mW trykker på det den lyser på med 16,5 piconewton[1].
Begreper og måleenheter
- Lysfluks betegner hvor mye lys som sendes fra en lyskilde. Symbol: Φ. Måleenhet: Lumen (lm)
- Lysstyrken forteller hvordan lysfluksen fordeler seg i rommet. Det er dette som er grunnenheten for lys i SI-systemet. Symbol: I. Måleenhet: candela (cd).
- Belysningsstyrke forteller hvor mye lysfluks som treffer et areal. Symbol: E. Måleenhet: Lux (lx)
- Lysutbytte betegner lysfluksen i forhold til effekten som er tilført en lyskilde. Måleenhet: lumen/Watt. Begge deler er vanligvis oppgitt på lyspærer og lysrør, så en kan lett regne ut lysutbyttet.
- Luminans er forholdet mellom den lysstyrken som treffer øyet, og flaten av lyskilden eller den flaten som reflekterer lyset. Med andre ord kan vi si at luminans er lystetthet, og den måles i cd/m²
- Fargetemperatur. En lyskildes fargetemperatur er definert som den temperatur det absolutt svarte legemet må ha for å ha samme kulør som lyskilden. Ofte beskrives farger som varme eller kalde. SI-enheten er kelvin (K).
- Lysår * Mål for avstand, mest brukt i astronomien. Det er den avstand en lysstråle tilbakelegger i vakuum på et år og er på om lag 9,46 billioner km (avstanden til nærmeste stjerne utenom Solen er på ca. 4,3 lysår). Tilsvarende kan en snakke om f.eks. lysminutter (avstanden mellom Jorden og Solen er ca. 8 lysminutter, eller 150 mill. km).
- Magnitude er i astronomien et mål for et himmellegemes absolutte eller tilsynelatende lysstyrke.
Se også
Referanser
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
