Elektrisk belysning

Elektrisk belysning er fellesnavn for belysning ved hjelp av lyskilder drevet av elektrisk strøm.

Historie

Lysbuelamper

De første slike var lysbuelamper, der elektrisk spenning ble sendt gjennom to kullelektroder som ble plassert slik at der oppsto en kontinuerlig gnist mellom dem. Lyset som oppsto var sterkt, og kunne vare så lenge strøm ble tilført. Tenning av slike lamper var ganske tungvint.

Glødepæren

Da det lyktes å få en kulltråd til å gløde uten å bli brent opp inne i en glasskolbe, var grunnen lagt for glødelampeæraen, der Thomas Edison tilskrives den største æren. Glødelamper på skrusokkel ble raskt den vanligste formen for belysning. For å hindre at kullet ble for fort forbrent, ble luften pumpet ut, og eventuelt byttet med en nøytralgass. Kulltråden ble etterhvert avløst av metalltråd (wolfram). men pærene forandret seg lite de neste mange tiårene. Like pærer i forskjellig størrelse brukes/ ble brukt ialt fra rombelysning, gatelys (eldre type), billys, lommelykter, juletrelys m.m.m.

Lysstoffrør

Lysstoffrør, også kalt neonlys er glassrør med en elektrode i hver ende, og et tilnærmet vakuum. Når man sender elektrisk strøm gjennom et slikt rør, vil gassmolekylene svinge på en måte som avgir synlig lys. Det brukes ofte gassblandinger i stedet for luft for å oppnå ønsket farge eller lystemperatur. Glasset kan i tillegg inneholde tilsetninger av samme grunn. I og med at glass kunne formes, ble gjerne reklameskilt utformet med neonrør som del av dekoren. De nye såkalte sparelyspærene er prinsipielt slike, tilpasset lysbehov i en vanlig bolig. De bruker ca. 1/3 av strømmen for å gi en sammenlignbar lysmengde.

Halogenpærer

Forskning på sterkere og mere energieffektive lyskilder førte etterhvert til halogenpærer, som i prinsippet er vakuum-lysbuepærer med en snev av halogengass. Disse ble etterhvert tatt i bruk som fjernlys på biler, og landingslys på fly. Andre gasser ga lysfarger og effekter som var mere egnet som gate- og stadionbelysning (natriumdamplamper m.fl.).

Lysdioder

Lysdioder er varianter, der lyset frembringes i en kjemisk substans. De bruker ofte en lavere driftsspenning, og er dermed mindre varme. Slike dioder er gjerne punktformet, slik at der er relativt enkelt å konstruere reflektorer som kan rette lyset. Dioder er i bruk i elektroniske apparater av mange slag, der en har bruk for å markere av/på, eller som bakgrunnslys for skjermer, instrumenter og lignende. De sterkere variantene er i bruk som markeringslys og kjørelys for biler, og som lyskilde i lommelykter m.m. De brukes etterhvert også i guirlandre og annet dekorasjonsmateriale i stedet for smålyspærer.

Det er etterhvert kommet dekorlyspærer med lysdioder i knipper, som skal kunne erstatte glødelamper. Lysutbyttet er slik at et par dekorpærer som bruker 1,4 watt gir lys tilsvarende lysmengde (målt i lumen) ca. 25 watt fra en glødepære. Prisen for slike pærer er foreløpig ganske høy.

Typer etter bruk

Belysning kan deles inn i tre hovedtyper etter bruksområde:

Allmennbelysning eller generell belysning: Skal gi den generelle belysningen i et rom som sørger for jevnt lys.
Arbeidslys eller oppgavebelysning: Sterkere og målrettet belysning til arbeidsoppgaver som kontorarbeid, matlaging, lesing og andre hobbyer.
Aksentbelysning: Dekorativ belysning som retter oppmerksomhet, viser utformingen av rommet og gir romfølelse.

Biasbelysning er en type svak belysning på baksiden av en skjerm som lyser opp veggen bak skjermen og rett rundt skjermen.

Se også

Underlys