Xenon
grunnstoff / From Wikipedia, the free encyclopedia
Xenon er et ikke-metallisk grunnstoff med atomnummer 54 og kjemisk symbol Xe. Det er en tung, farge- og luktfri edelgass som forekommer i mindre mengder i jordens atmosfære.[1] Selv om gassen sjelden reagerer med andre stoffer, kan xenon inngå i et lite antall kjemiske reaksjoner, som for eksempel under dannelsen av Xenonhexafluorplatinat, som også var den første edelgassforbindelsen som ble fremstilt.[2][3][4]
Xenon | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Xenon | ||
Symbol | Xe | ||
Atomnummer | 54 | ||
Utseende | fargeløs | ||
Plass i periodesystemet | |||
Gruppe | 18 | ||
Periode | 5 | ||
Blokk | p | ||
Kjemisk serie | edelgass | ||
Atomegenskaper | |||
Atomvekt | 131,293(6) u | ||
Kalkulert atomradius | 108 pm | ||
Kovalent atomradius | 130 pm | ||
Elektronkonfigurasjon | [Kr] 4d10 5s2 5p6 | ||
Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 18, 8 | ||
Oksidasjonstilstander | 0 | ||
Krystallstruktur | kubisk | ||
Fysiske egenskaper | |||
Stofftilstand | gass | ||
Smeltepunkt | -111.7 °C | ||
Kokepunkt | -108.12 °C | ||
Molart volum | 22,25 · 10-3 m³/mol | ||
Tetthet | 5,9 kg · m³ | ||
Kritisk temperatur | 289,77 K | ||
Kritisk trykk | 5,841 MPa | ||
Fordampningsvarme | 12,636 kJ/mol | ||
Smeltevarme | 2,297 kJ/mol | ||
Damptrykk | 58,3 Pa ved 288,15 K | ||
Lydfart | 1 090 m/s (væsketilstand) | ||
Diverse | |||
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 2,6 | ||
Spesifikk varmekapasitet | 20.786 J·mol−1·K−1 | ||
Elektrisk ledningsevne | 0 S/m | ||
Termisk konduktivitet | 0,00569 W/(m · K) | ||
I naturlig tilstand er det ni isotoper av xenon. Det finnes også et 40-talls radioisotoper av xenon. Isotopsammensetningen av xenon er et viktig verktøy i studiet av solsystemets tidlige historie.[5] Xenon-135 blir dannet som et resultat av fisjon, og anvendes som nøytronabsorbent i kjernereaktorer.[6]
Xenon blir brukt i blitzlamper[7], til å eksitere det aktive mediet i lasere slik at det avgis koherent lys;[8] og av og til i bakteriedrepende lamper.[9] Den første fastfase- laseren, oppfunnet i 1960, ble aktivert av en xenonlampe,[10] og lasere som gir energi til forsøksreaktorer for fusjon blir også aktivert slik.[11] Xenon brukes også i buelamper,[12] og som anestetikum.[13] Den første excimerlaseren brukte xenondimermolekylet (Xe2) som aktivt lasermedium,[14] og i de tidligste utgavene av laser ble xenonblitzlamper benyttet som laserpumper. Xenon brukes også i søken etter hypotetiske WIMP svakt interagerende massive partikler, og som drivstoff for ionemotorer innen romfart.[15][16]