From Wikipedia, the free encyclopedia
Periodesystemets perioder er betegnelsen på de horisontale grupperingene av grunnstoff i periodesystemet. Grunnstoff i samme periode har samme antall elektronskall rundt atomkjernen.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Observasjoner gjort av den engelske kjemikeren John Alexander Reina Newlands i siste halvdel av 1800-tallet viste at grunnstoffenes kjemiske karakteristikker gjentok seg periodisk. Newlands sorterte grunnstoffene etter den relative vekten, og utformet i 1865 en teori han kalte Law of Octaves – Oktavenes lov, basert på at karakteristikkene gjentok seg for hvert åttende grunnstoff (oktav er et sprang på åtte). Samme observasjon var gjort av russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev som i 1869 utarbeidet det første utkastet til periodesystemet slik vi kjenner det i dag. Det Newlands og Mendelejev ikke visste, var at de karakteristikkene de hadde observert, blir forårsaket av atomets antall elektroner i ytterste elektronskall (valenselektroner). Siden disse karakteristikkene opptrer periodisk, ble den systematiske klassifiseringstabellen kalt det periodiske system – eller periodesystemet som er dagens betegnelse.
Periodene nummereres fra 1 til 7 i det nåværende periodesystemet. Det har vært fremmet forslag om å utvide med periode 8, men dette er ikke formelt godkjent og normert av den internasjonale kjemiorganisasjonen IUPAC enda. Periodene bestemmes av hvor mange elektronskall et atom har, eller mer presist: i hvilket skall de(t) ytterste elektronet/elektronene befinner seg når atomet er i normaltilstand. Elektronskallene betegnes med store bokstaver, fra K som er skallet nærmest atomkjernen til Q som er det ytterste. Grunnstoff med ytterste elektron i K-skallet tilhører periode 1, de med ytterste elektron i L-skallet tilhører periode 2 og så videre. Hver periode (bortsett fra periode 1) begynner med et alkalimetall som har ett valenselektron, og avslutter med en edelgass som har 8 elektroner i ytterste skall.
Periode 1 står øverst i periodesystemet, og inneholder bare to grunnstoff (hydrogen og helium). Periode 2 og 3 inneholder 8 grunnstoff, periode 4 og 5 inneholder 18, og periode 6 og 7 inneholder 32 (lantanoidene tilhører periode 6, og aktinoidene periode 7, selv om de vanligvis plasseres for seg selv under tabellen). En eventuell utvidelse vil ifølge Glenn Theodore Seaborg (som først lanserte idéen) medføre at periode 8 med 50 grunnstoff legges til. Dette vil gjøre at periodesystemet da vil omfatte 168 grunnstoff. Ingen grunnstoff i periode 8 har blitt fremstilt enda.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
