Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur

Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur er flere litterære utmerkelser som har blitt delt ut av Kulturdepartementet i Norge hvert år siden 1948. Prisene gjelder skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier for barn og ungdom utgitt året før, og blir utdelt i flere kategorier.^[1] Prisene ble fram til 2002 administrert av Statens bibliotektilsyn, med Det rådgivende utvalg for barne- og ungdomslitteratur for folke- og skolebibliotek som jury. Fra 2003 er juryering og administrasjon overtatt av Norsk barnebokinstitutt. Premien består av et pengebeløp.

Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur
Utdeler		Kultur- og likestillingsdepartementet
Innstiftet		1948
Land		Norge
Nettsted		barnebokinstituttet.no/barnebokfeltet/kud-prisen/

Historie

Prisen ble opprettet i 1948. Bakgrunnen for etableringen av prisene var blant annet ønsket om å styrke den nasjonale barnelitteraturen etter krigens knapphet på utgivelser, og å skape en motvekt mot det økende antallet tegneserier som ble utgitt etter hvert som papirrasjoneringen tok slutt.

Prisens navn, klasseinndeling, antall premier og innretting har variert siden den først ble utdelt i 1948. Ikke minst har navnet skiftet etter hvilke saker kulturfeltet har delt departement med i ulike regjeringer.

Fram til 1975 ble det utdelt første, andre og tredje-priser i klassen «Litteraturprisen». Prisene var i tillegg ofte delt mellom flere personer. I perioden 1975-1978 ble det utdelt tre eller fire likeverdige priser. Fra 1979 har det bare vært én prisvinner. Samtidig ble antall ulike priskategorier økt i løpet av 1970-tallet.

Tidligere har prisen hatt følgende navn:

• Kirke- og undervisningsdepartementets premiering … (1948–1980)
• Kultur- og vitenskapsdepartementets premiering … (1981–1988)
• Kirke- og kulturdepartementets premiering … (1989)
• Kulturdepartementets premiering … (1990–2000)
• Kultur- og kirkedepartementets premiering … (2001–2002)
• Kultur- og kirkedepartementets priser … (2003–2009)

Juryen settes sammen for hvert nytt år. For litteraturåret 2014 bestod juryen av litteraturkritiker Anne Schäffer, forfatter Brit Bildøen, teatersjef Ketil Kolstad, forskningsbibliotekar Anne Kristin Lande og førsteamanuensis Lars Rune Waage.

Litteraturprisen

Halldis Moren Vesaas fikk litteraturprisen i 1949 for Tidleg på våren

Tor Åge Bringsværd mottok Spesialprisen 2003. Han har også fått priser i forskjellige kategorier i 1979, 1982, 1985, 1989, 1995 og 1997.

Stein Erik Lunde fikk litteraturprisen i 1998 for Eggg og fagbokprisen i 2014 for en biografi om Alf Prøysen

Jon Fosse fikk litteraturprisen 2000 for Søster

Endre Lund Eriksen mottok litteraturprisen 2002 for Pitbull-terje går amok

Foto: Jørn Henriksen

Rune Belsvik fikk litteraturprisen i 1994 og 2003 for bøker om Dustefjerten.

Marit Kaldhol mottok litteraturprisen i 2006 for Kino. Noveller for ungdom og i 2010 for søkeord: ayotzintli

• 1948 –
  • 1. Sverre By, for Raudmerra
  • 2. Kåre Holt, for Cleng Peerson og Nils med luggen
  • 2. Frithjof Sælen, for En motig maur
  • 3. Odd Brochmann, for Fortellingen om Marianne på sykehus
  • 3. Knut Gjengedal, for Kronekongen og andre soger
• 1949 –
  • 1. Halldis Moren Vesaas, for Tidleg på våren
  • 2. Olaf Coucheron, for Espen fra Svarttjernet
  • 2. Haakon Lie, for Villmark og villdyr
  • 3. Jo Tenfjord, for Venner verden over
  • 3. Odd Bang-Hansen, for Mette og Tom og bokstavene
• 1950 –
  • 1. Nils Bjørgås, for Siste sommaren
  • 2. Aimée Sommerfelt, for Miriam
  • 2. Halvor Floden, for Vi er vener
  • 3. Anka Borch, for Voksen kar fem år
  • 3. Erling Moen, for Kjell og andre unger
• 1951 –
  • 1. Sverre By, for Turid og dei andre
  • 2. Knut Gjengedal, for Bortanfor Blåbreen
  • 2. Mary Hegge, for Beritungen
  • 3. Anka Borch, for Jomfru Birgit
  • 3. Per Waage, for Anders i Vesterisen
• 1952 –
  • 1. Finn Havrevold, for Sommereventyret
  • 1. Kari Ørbech, for Hun som fikk navnet Loretta
  • 2. Aimée Sommerfelt, for Bare en jentunge?
  • 3. Halvor Floden, for Trond og venene hans
  • 3. Vigdis Rojahn, Marit
• 1953 –
  • 1. Bjørn Rongen, for Bergteken i Risehola
  • 1. Thorbjørn Egner, for Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen
  • 2. Emil Herje, for Farlig kar
  • 3. Vigdis Rojahn, for Prinsen som gråt
  • 3. Jan Østby, for Hvalkongen
• 1954 –
  • 1. Ikke utdelt
  • 2. Roar Colbiørnsen, for Annes hemmelighet
  • 2. Jo Tenfjord og Gunnar Oxaal, for Jens krysser himmelrommet
  • 3. Agnar og Jane Mykle, for Dukketeater!
  • 3. Olaf Rynning-Tønnesen, for Sjøspeidernes hytte
• 1955 –
  • 1. Olaf Rynning-Tønnesen, for Løp Jan – løp
  • 1. Thorbjørn Egner, for Folk og røvere i Kardemomme by
  • 2. Finn Havrevold, for Den ensomme kriger
  • 2. Ingvald Svinsaas, for Tom i villmarka
  • 3. Ragnvald Vaage, for Den gode sumaren
  • 3. Anne-Cath. Vestly, for Ole Aleksander får skjorte
• 1956 –
  • 1. Ikke utdelt
  • 2. Jan-Magnus Bruheim, for Skrythøna og andre barnerim
  • 2. Bjørn Rongen, for Anne Villdyrjente
  • 3. Hannebo Holm (pseud. for Jo Tenfjord), for Skjønnhetsdronning
• 1957 –
  • 1. Leif Hamre, for Otter Tre To kaller
  • 1. Finn Havrevold, for Marens lille ugle
  • 2. Marie Hamsun, for Bygdebarn; bd 5: folk og fe på Langerud
  • 2. Anne-Cath. Vestly, for Åtte små, to store og en lastebil
  • 3. Emil Herje, for Kamerater
  • 3. Albert Olafsson, for Ørn fra Island
  • 3. Alf Prøysen, for Kjerringa som ble så lita som ei teskje
• 1958 –
  • 1. Leif Hamre, for Blå 2 – Hopp ut
  • 2. Jan-Magnus Bruheim, for Hornsmeden og andre barnerim
  • 2. Anne-Cath. Vestly, for Mormor og de åtte ungene i skogen
  • 3. Ingeborg Storm Jørgensen, for Parthenia seiler i natt
  • 3. Klara Semb, Danse, danse, dokka, mi
• 1959 –
  • 1. Leif Hamre, for Klart fly
  • 1. Aimée Sommerfelt, for Veien til Agra
  • 2. Babbis Friis-Baastad, for Æresord
  • 2. Sigurd Senje, for Sleiven finner kursen
  • 3. Hild Henriksen, Vestover til Østen
• 1960 –
  • 1. Finn Havrevold, for Grunnbrott
  • 2. Haakon Lie, for Vegen til eventyret
  • 2. Kirsten Thesen, for En og to – følge slo
  • 3. Ebba Haslund, for Barskinger på Brånåsen
  • 3. Ebba Lind, for Per-Pål-Espen i Agategate
• 1961 –
  • 1. Jan-Magnus Bruheim, for Røyskatten og andre barnerim
  • 1. Inger Hagerup, for Lille Persille
  • 2. Anka Borch, for Torarin
  • 2. Haakon Lie, for I villdyrskog
  • 3. Vigdis Rojahn, for Stribust
  • 3. Bjørn Rongen Slalåm for livet
• 1962 –
  • 1. Ikke utdelt
  • 2. Johannes Heggland, for Folket i dei kvite båtane
  • 2. Aimée Sommerfelt, for Den hvite bungalowen
  • 3. Babbis Friis-Baastad, for Kjersti
  • 3. Kirsten Thesen, for Bare du og jeg
• 1963 –
  • 1. Alf Prøysen, for Sirkus Mikkelikski
  • 2. Johannes Heggland, for Bronsesverdet
  • 2. Johanna Bugge Olsen, for Løsgjengeren
  • 3. Marit Nordang, for Tik-tal-taj
• 1964 –
  • 1. Babbis Friis-Baastad, for Ikke ta Bamse
  • 1. Chr. A. R. Christensen, for Norge under okkupasjonen
  • 2. Alf Prøysen, for Den grønne votten
  • 2. Aimée Sommerfelt, for Pablo og de andre
  • 3. Johannes Heggland, for Skutelsveinen
  • 3. Marit Kalstad, for Drømmeringen
• 1965 –
  • 1. Leif Hamre, for Brutt kontakt
  • 2. Jan Fr. Waage, for Oppbrudd i Savolaks
  • 3. Ikke utdelt
• 1966 –
  • 1. Ikke utdelt
  • 2. Jan-Magnus Bruheim, for Grashoppa og andre barnerim
  • 2. Johannes Heggland, for Syskenlaget
  • 3. Alf Kvasbø, for En flaske i snøen
  • 3. Vigdis Rojahn, for Rabletusten
• 1967 –
  • 1. Rolf Døcker, for Marius
  • 2. Reidar Brodtkorb, for Rokkesteinen
  • 2. Babbis Friis-Baastad, for Du må våkne, Tor!
  • 2. Alf Prøysen, for Teskjekjerringa på camping
  • 3. Ikke utdelt
• 1968 –
  • 1. Ikke utdelt
  • 2. Alf Kvasbø, for Dueller
  • 2. Oddmund Ljone, for På villstrå
  • 3. Reidar Brodtkorb, for Tisledevollen
  • 3. Gunnar Sem, for Veien til Vestmar
• 1969 –
  • 1. Jan-Magnus Bruheim, for Romferda og andre barnerim
  • 1. Zinken Hopp, for Arven fra Adamson
  • 2. Reidar Brodtkorb, for Haiene gikk opp med tidevannet
  • 2. Finn Havrevold, for Lommekniven
  • 3. Alf Kvasbø, for Kaldt vann i blodet
• 1970 –
  • 1. Ikke utdelt
  • 2. Reidar Brodtkorb, for Gutten som fant kirkesølvet
  • 2. Johannes Heggland, for Den forfølgde
  • 3. Else Breen, for Mias kråke
  • 3. Eli Erichsen, for Signe og Signora
  • 3. Alf Kvasbø, for En sjel av kork
• 1971 –
  • 1. Reidar Brodtkorb, for Fuglen som fløy over land og hav
  • 2. Leif Hamre, for Operasjon Arktis
  • 3. Aimée Sommerfelt, for Den farlige natten
• 1972 –
  • 1. Jan-Magnus Bruheim, for Syskenringen og andre barnedikt
  • 1. Johannes Heggland, for Selja frå Salmeli
  • 1. Kari Vinje, for Den vesle jenta og den store tyven
• 1973 –
  • 1. Alf Kvasbø, for Storm
  • 2. Reidar Brodtkorb, for Minus 30 grader
  • 2. Ragne Solås, for Om Jonna og Emil
  • 2. Kari Ørbech, for Alt kan hende Peder
• 1974 –
  • 1. Alf Kvasbø, for Nærkamp
  • 2. Reidar Brodtkorb, for S/S Vannrotta
  • 2. Aimée Sommerfelt, for Reisen til ingensteder
  • 2. Kari Ørbech, for Stormdagen
• 1975 –
  • Jon Bing, for Azur – kapteinens planet
  • Arvid Hanssen, for Den vonde vinteren
  • Tormod Haugen, for Nattfuglene
  • Alf Kvasbø, for Mørketid
• 1976 –
  • Tormod Haugen, for Zeppelin
  • Karin Lorentzen, for Stine Stankelben
  • Jo Tenfjord, for Tre trylleord
  • Kari Vinje, for Kamillas venn
• 1977 –
  • Gerd Dahlberg, for Gråt da, vel
  • Rolf Døcker, for Å, Maria
  • Wenche Krossøy, for Magdalena
• 1978 –
  • Aase Foss Abrahamsen, for Ikke deg denne gang
  • Arvid Hanssen, for Kaldt hav
  • Åse-Marie Nesse, for Mexico-Lexico
• 1979 – Klaus Hagerup, for I denne verden er alt mulig
• 1980 – Torill Thorstad Hauger, for Det kom et skip til Bjørgvin i 1349
• 1981 – Anne-Cath. Vestly, for hennes samlede forfatterskap
• 1982 – Torill Thorstad Hauger, for Sigurd drakedreperen
• 1983 – Ellen Francke, for Blendingsgardiner og blå turnsko
• 1984 – Torill Smith-Simonsen, for Forhold
• 1985 – Stig Holmås, for Tordensønnen
• 1986 – Kari Bøge, for Speilet fanger
• 1987 – Mette Newth, for Bortførelsen
• 1988 – Thore Hansen, for Skogland
• 1989 – Tormod Haugen, for Skriket fra jungelen
• 1990 – Jostein Gaarder, for Kabalmysteriet
• 1991 – Tor Fretheim, for Kysset som fikk snøen til å smelte
• 1992 – Klaus Hagerup, for I går var i dag i morgen
• 1993 – Kjersti Scheen, for Månefeen
• 1994 – Rune Belsvik, for Dustefjerten og den store marsipanfesten
• 1995 – Per Knutsen, for Rått parti
• 1996 – Bjørn Sortland, for Love light
• 1997 – Rønnaug Kleiva, for Ikkje gløym å klappe katten
• 1998 – Stein Erik Lunde, for Eggg
• 1999 – Jon Ewo, for Sola er en feit gud
• 2000 – Jon Fosse, for Søster
• 2001 – Svein Nyhus, for Lille Lu og trollmannen Bulibar
• 2002 – Endre Lund Eriksen, for Pitbull-Terje går amok
• 2003 – Rune Belsvik, for Dustefjerten og den store sommarferieturen
• 2004 – Harald Rosenløw Eeg, for Yatzy
• 2005 – Hilde K. Kvalvaag, for Nattsommarfugl
• 2006 – Marit Kaldhol, for Kino. Noveller for ungdom
• 2007 – Hilde Hagerup, for Bittet
• 2008 – Sverre Henmo, for Natt på Frognerbadet
• 2009 – Lars Mæhle, for Landet under isen
• 2010 – Marit Kaldhol, for søkeord: ayotzintli
• 2011 – Harald Rosenløw Eeg for Gyldig fravær
• 2012 – Arne Svingen for Sangen om en brukket nese
• 2013 – Håkon Øvreås for Brune
• 2014 – Liv Marit Weberg for Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til
• 2015 – Inga Sætre for Fyrvokterne
• 2016 – Torun Lian for Alice svømmer ikke^[2]
• 2017 – Arnfinn Kolerud for Snillionen^[3]
• 2018 – Bjørn Ingvaldsen for Apollo^[4]
• 2019 – Ingeborg Arvola for Buffy By er talentfull^[5]
• 2021 – Kristine Rui Slettebakken for Sommer med Jo^[6]
• 2022 – Erna Osland for Spring!^[7]
• 2023 – Taran L. Bjørnstad for Uke 40^[8]

Billedbokprisen

Harald Nordberg har mottatt billedbokprisen 1978, 1983 og 1995 samt illustrasjonsprisen 1985 og 1989

Foto: Svein Nyhus, 2005

Prisen ble første gang utdelt 1961.

• 1961 – Paul René Gauguin, for Lille Persille (forfatter Inger Hagerup)
• 1962 – Tonje Strøm, for Bilder, rim og regler
• 1963 – Reidar Johan Berle, Jan-Magnus Bruheim og Isak Østmo, for Reinsbukken Kauto fra Kautokeino
• 1964 – Reidar Johan Berle, for Mi første Bibelbok (forfatter Per Chr. Øiestad)
• 1965 – Ikke utdelt
• 1966 – Unni-Lise Jonsmoen, for Tommeliten på ikornrygg (forfatter Halvor Floden)
• 1967 –
  • Reidar Berle, for Trekkfuglene og skjæra (forfatter Inger Hagerup)
  • Hans Jørgen Toming, for Da elefanten tok leketanten (forfatter Sebastian Lybeck)
• 1968 –
  • Reidar Berle, for Den første julaften (forfatter Per Chr. Øiestad)
  • Sigrun Sæbø Kapsberger, for Eit hus i stova (forfatter Ingvald Langemyr)
• 1969 –
  • Haakon Bjørklid, for Den store blå bukken
  • Sigrun Sæbø Kapsberger, for Hos oss (forfatter Ingvald Langemyr)
• 1970 –
  • Reidar Johan Berle, for Om natten skinner solen
  • Sigrun Sæbø Kapsberger, for Barna som gikk for å hente våren (forfatter Nils Johan Rud)
• 1971 – Hans Normann Dahl, for Snekker Andersen og julenissen (forfatter Alf Prøysen)
• 1972 –
  • Reidar Johan Berle, for Regnbuebroen og andre fortellinger om da verden ble til (forfatter Jo Tenfjord)
  • Borghild Rud, for Teskjekjerringa og Kvitebjørn Kong Valemon (forfatter Alf Prøysen)
• 1973 –
  • Haakon Bjørklid, for Mons Matglad
  • Eva Storsveen og Jan-Magnus Bruheim, for Då dyra samlast til dyreting
  • Reidar Johan Berle og Jo Tenfjord, for Jørgen fra Helgeland
• 1974 –
  • Hans Normann Dahl, for Herr Gummistrikk og vesle Henrietta (forfatter Per Hansson)
  • Borghild Rud, for Ole Soppnisse (forfatter Nils Johan Rud)
• 1975 –
  • Mette Newth, for Lille Skrekk
  • Reidar Johan Berle, for Elle melle deg fortelle
• 1976 –
  • Thorbjørn Egner, for I Billedbokland (serie)
  • Kjersti Scheen, for Fie og mørket
• 1977 – Fam Ekman, for Kyss katta
• 1978 –
  • Morten M. Kristiansen og Arild Nyquist, for Snekkerne kommer
  • Odd Nerdrum, for Havfuglen
  • Harald Nordberg, for Sofie og Amanda
• 1979 – Wenche Øyen og Einar Økland, for Ein god dag
• 1980 – Kjell Sandvik og Thor Erdahl, for Storm over Utvær
• 1981 – Vivian Zahl Olsen for Lange herr Streng og strenge herr Lang (forfatter Bjørn Rønningen)
• 1982 – Thore Hansen og Tor Åge Bringsværd, for Ruffen og Den flyvende hollender
• 1983 –
  • Harald Nordberg, for Kråkegutten
  • Wenche Blomberg og Jan-Kåre Øien, for Jeg skal få en katt
• 1984 – Hans Sande og Olav Hagen, for Plommetreet
• 1985 – Tor Åge Bringsværd og Dagny Hald, for En kjempe så stor som hele verden
• 1986 –
  • Ingri Egeberg og Yngvil Armand, for Hår i veien
  • Arne Samuelsen og Dag Larsen, for Gutten som ville eie snøen
• 1987 – Hans Normann Dahl og Arild Nyquist, for Onkel Monokkel og trommeslageriet
• 1988 – Fam Ekman, for Den nye vesken
• 1989 – Tor Åge Bringsværd og Judith Allan for Ridder Thea og de to drakene
• 1990 – Cecilie Løveid og Hilde Kramer for Lille Pille og lille Fille i den dype skogs teater
• 1991 – Kjell Aukrust, for Gurin med reverompa^[9]
• 1992 – Fam Ekman, for Kattens skrekk
• 1993 – Gerhard Stoltz, for Tiden bor ingensteder
• 1994 – Karin Bang og Per Dybvig, for Katten på sjørøverøya
• 1995 – Håvard Rem og Harald Nordberg, for Tvillingbrødrene
• 1996 – Erlend Loe og Kim Hiorthøy, for Den store røde hunden
• 1997 – Lars Elling, for To og to
• 1998 – Svein Nyhus, for Pappa!
• 1999 – Arne Ruset og Anne Kristin Hagesæther, for Over fjell, over hav
• 2000 – Hans Sande og Gry Moursund, for Arkimedes og brødskiva
• 2001 – Tone Lie Bøttinger og Akin Düzakin, for Min storebror Apen
• 2002 – Lars Fiske, for Kom, så løper vi
• 2003 – Gro Dahle og Svein Nyhus, for Sinna mann
• 2004 – Øyvind Torseter, for Klikk
• 2005 – Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig for bøkene om Reven og grisungen
• 2006 – Stian Hole, for Garmanns sommer
• 2007 – Hans Sande og Gry Moursund, for Slangen i graset
• 2008 – Stein Erik Lunde og Øyvind Torseter, for Eg kan ikkje sove no
• 2009 – Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund, for Bukkene Bruse på badeland
• 2010 – Tore Renberg og Øyvind Torseter, for Gi gass, Ine
• 2011 – Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn, for Pling i bollen
• 2012 – Kenneth Steven og Øyvind Torseter for Historia om korleis hunden fekk våt snute
• 2013 – Gyrid Axe Øvsteng og Per Ragnar Møkleby for Førstemamma på Mars
• 2014 – Eli Hovdenak for Øya
• 2015 – Stian Hole for Morkels alfabet
• 2016 – Gry Moursund for Tre biler og en død katt
• 2017 – Mari Kanstad Johnsen for ABC^[3]
• 2018 – Ragnar Aalbu for Hakk o ve^[4]
• 2019 – Marianne Gretteberg Engedal for Pølsetjuven^[5]
• 2021 – Hilde Hodnefjeld for Uppsa^[6]
• 2022 – Markus Lantto og Camilla Kuhn for Kåre og Marimba hjelper til^[7]
• 2023 – Mariko Miyata-Jancey og Marianne Gretteberg Engedal for Mieko danser^[8]

Fagbokprisen

Eirik Newth har vunnet fagbokprisen 1994, 1996 og 1999. Mora Mette Newth mottok priser 1974, 1975, 1987 og 1990, mens faren Philip Newth fikk priser 1976 og 1977.
Foto: Rune Henning Johansen

Jon Ewo har vunnet fagbokprisen 2003 og litteraturprisen 1999

Prisen ble første gang utdelt i 1984.

• 1984 – Niels Songe-Møller og Elisabeth Juell Rasmussen, for Fra barn til voksen
• 1985 – Ikke utdelt
• 1986 – Ikke utdelt
• 1987 – Sverre M. Fjelstad, for Ville dyr i skogen
• 1988 – Marit Lande, for Jeg maler det jeg så, om Edvard Munch for barn og ungdom
• 1989 – Ikke utdelt
• 1990 – Ikke utdelt
• 1991 – Sossen og Guy Krohg, for Tankenes reise
• 1992 – Ikke utdelt
• 1993 – Olav Norheim og Mikael Holmberg, for Potetboka
• 1994 – Eirik Newth, for Sola – vår egen stjerne
• 1995 – Tor Åge Bringsværd, for serien Vår gamle gudelære
• 1996 – Eirik Newth, for Jakten på sannheten
• 1997 – Tor Åge Bringsværd og Akin Duzakin, for Noa. Han som overlevde Den store flommen
• 1998 – Helene Uri, for Den store faktaboka om språk
• 1999 – Eirik Newth, for Fremtiden. Hva skjer etter år 2000?
• 2000 – Anne Thelle Backer, for Japan – solens opprinnelse
• 2001 – Anne B. Ragde, for Ogsaa en ung Pige. Biografi om Sigrid Undset
• 2002 – Tore Linné Eriksen, for Nelson Mandela. Et liv i kamp mot rasisme og undertrykking
• 2003 – Jon Ewo, for Vil den virkelige William være så snill å reise seg! William Shakespeare – et puslespill av en biografi
• 2004 – Harald Skjønsberg, for 1814: det frie Norges fødselsår
• 2005 – Erna Osland, for Skarpe tenner
• 2006 – Ivo de Figueiredo, for Slipp meg. En bok om Henrik Ibsen
• 2007 – Anders Danielsen Lie og Maria Øverås, for Sex og sånt
• 2008 – Ivo de Figueiredo, for Støv. En bok om Henrik Wergeland
• 2009 – Øyvind Holen og Mikael Noguchi, for Hiphop. Graffiti, rap, breaking, dj-ing
• 2010 – Dagny Holm, for Nysgjerrig på edderkopper
• 2011 – Hilde Hagerup for Virginia Woolf
• 2012 – Jon Ewo for Norske konger og dronninger
• 2013 – Anne Thelle for Bombene over Hiroshima og Nagasaki
• 2014 – Stein Erik Lunde og Ragnar Aalbu for Dra krakken bortåt glaset. Ei bok om Alf Prøysen
• 2015 – Marta Breen, Madeleine Schultz og Jenny Jordahl: F-ordet. 155 grunner til å være feminist.
• 2016 – Eldrid Johansen og Steffen R. M. Sørum for Skriv Genialt!
• 2017 – Mariann Youmans for Følelser til å bli sprø av^[3]
• 2018 – Marta Breen og Jenny Jordahl for Kvinner i kamp. 150 års kamp for frihet, likhet, søsterskap!^[4]
• 2019 – Nina Brochmann, Ellen Støkken Dahl og Magnhild Winsnes, for Jenteboka. Ellen og Ninas guide til puberteten^[5]
• 2021 – Line Halsnes for Tøffe maskiner^[6]
• 2022 – Ida Larmo for Rigel – Urettens ekko^[7]
• 2023 – Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes for Ordenes hårreisende hemmeligheter^[8]

Debutantprisen

Prisen ble første gang utdelt i 1977.

Annette Münch vant debutantprisen i 2006

Foto: Eva Rose Furmyr

Emilie Christensen fikk debutantprisen i 2007 for Andungen og jeg (jul). Boken fikk også sølvmedalje i kåringen Årets vakreste bøker.

• 1977 – Thor G. Norås, for Per 4 år og vennene hans
• 1978 – Kirsten Alnæs, for Pio
• 1979 – Bjørg Askelund, for Gabrielle tretten år
• 1980 – Ragnar Hovland, for Det får stå til
• 1981 – Ikke utdelt
• 1982 – Tor Fretheim, for Markus kjenner ikke Supermann
• 1983 – Vigdis Hjorth, for Pelle-Ragnar i den gule gården
• 1984 – Ikke utdelt
• 1985 – Rudolf Børø, for Skoddeskogen
• 1986 –
  • Dagfinn Ingebrigtsen, for Skogmus går ikke i feller
  • Eva Jensen, for Slik er det her
• 1987 – Åse Gyrid Solli, for Under helleren
• 1988 – Ikke utdelt
• 1989 – Ikke utdelt
• 1990 – Ikke utdelt
• 1991 – Grete Haagenrud, for Sofie og Kathrine
• 1992 – Elin Ørjasæter, for Larry
• 1993 – Anne Margrete Torseter, for Claus med knivene
• 1994 – Gunn Bohmann, for Fia-barnet
• 1995 – Harald Rosenløw Eeg, for Glasskår
• 1996 – Arnfinn Kolerud, for Berre ikkje brøyteplogen kjem...
• 1997 – Thor Soltvedt, for Historien om Glenn Anton
• 1998 – Hilde Hagerup, for Bølgebiter
• 1999 – Sidsel Wold, for Warra! Warra! Da de hvite kom til Australia
• 2000 – Ragnfrid Trohaug, for Okkupert kjærleik
• 2001 – Asgeir Helgestad, for Dyr i skogen
• 2002 – Ruben Eliassen, for Phenomena. Bok 1: Profetiens utvalgte
• 2003 – Mary Bente Bringslid, for Dei blå revane
• 2004 – Ragnar Aalbu, for Fokus på ku
• 2005 – Stian Hole, for Den gamle mannen og hvalen
• 2006 – Annette Münch, for Kaoskrigeren
• 2007 – Emilie Christensen, for Andungen og jeg (jul)
• 2008 – Kari Stai, for Jakob og Neikob
• 2009 – Baroch Tendler (pseudomyn), for Jakten
• 2010 – Kari Tinnen (forfatter) og Siri Dokken (illustratør) for Ulla hit og dit
• 2011 – Liv Eirill Evensen, for Meg og en kritthvit t-skjorte uten trykk på
• 2012 – Marianne Kaurin, for Nærmere høst
• 2013 – Heidi Sævareid, for Spranget
• 2014 – Lise Forfang Grimnes, for Kaoshjerte
• 2015 – Alice Lima De Faria for Det var ikke jeg! sa Robin Hund
• 2016 – Gudrun Skretting, for Anton og andre uhell
• 2017 – Magnhild Winsnes, for Hysj!^[3]
• 2018 – Mathias Nyhagen Asplund, for Der ingen finner oss^[4]
• 2019 – Neda Alaei, for Dette er ikke oss^[5]
• 2021 – Christoffer Lamøy, for Hjemsøkt^[6]
• 2022 – Nina Anderson Sjødal, for Vildeskuffen^[7]
• 2023 – Heidi Marie Vestrheim for Jenny Fender^[10]

Illustrasjonsprisen

Johan Vestly vant illustrasjonsprisen flere ganger for bidrag til kona Anne-Cath. Vestlys bøker.

Foto: Rigmor Dahl Delphin, 1964

Unni-Lise Jonsmoen fikk prisen i 1966

Øyvind Torseter (til venstre) har vunnet flere priser.

Prisen ble første gang utdelt i 1957.

• 1957 –
  • Runa Førde, for Jeg fant! Jeg fant! : Barnas verden (redaktører Inger Berset og Ingebjørg Bøe)
  • Omar Andréen, for Gaupe i fjellet (forfatter Ingvald Svinsaas).
  • Arne Johnson, for Otter Tre To kaller (forfatter Leif Hamre)
• 1958 –
  • Thorbjørn Egner, for Tommy og elefanten (forfatter H.G. Wells)
  • Borghild Rud, for Berte fra barnetimen (forfatter Kirsten Langbo)
  • Reidar Johan Berle, for Hornsmeden og andre barnerim (forfatter Jan-Magnus Bruheim)
• 1959 –
  • Arne Johnson, for Kvitebjørn (forfatter Rasmus Løland)
  • Vigdis Rojahn, for Sirkusloppen (forfatter Vigdis Rojahn)
  • Tonje Strøm, for Per-Pål-Espen på Sommerøya (forfatter Ebba Lind)
• 1960 –
  • Arne Johnson, for Hemmelig sender (forfatter Olaf Rynning-Tønnesen)
  • Unni-Lise Jonsmoen, for Det hendte i Taremareby (forfatter Ingebrigt Davik)
  • Borghild Rud for Teskjekjerringa på nye eventyr (forfatter Alf Prøysen)
  • Tonje Strøm, for Per-Pål-Espen i Agategate (forfatter Ebba Lind)
• 1961 –
  • Reidar Johan Berle, for Dragefisken (forfatter Pearl Buck)
  • Reidar Johan Berle, for Røyskatten og andre barnerim (forfatter Jan-Magnus Bruheim)
  • Unni-Lise Jonsmoen, for Singeling for rare ting (forfatter Ola Jonsmoen)
• 1962 –
  • Reidar Johan Berle, for Vi leser eventyr
  • Ørnulf Ranheimsæter, Barnas store sangbok (redaktør Anne-Cath. Vestly)
• 1963 – Hans Normann Dahl, for Sirkus Mikkelikski (forfatter Alf Prøysen)
• 1964 –
  • Borghild Rud, for Den grønne votten (forfatter Alf Prøysen)
  • Hans Normann Dahl, for Pablo og de andre (forfatter Aimée Sommerfelt)
  • Johan Vestly, for Knerten gifter seg (forfatter Anne-Cath. Vestly)
• 1965 –
  • Tonje Strøm Aas, for Katten som kunne telle til seksti (forfatter Anders Hagerup)
  • Ulf Aas, for Eventyr for de minste (forfatter Kari B. Svendsen)
  • Unni-Lise Jonsmoen, for Bimbam i Jungelen (forfatter Marit Nordang)
  • Trygve Løwe, for Zakarias og sjørøver Røverø (forfatter Hans Børre Ørbæk)
• 1966 –
  • Grethe Berger, for Plukke, plukke barnevers (forfatter Ragnhild Knagenhjelm)
  • Reidar Johan Berle, for Grashoppa og andre barnerim (forfatter Jan-Magnus Bruheim)
  • Tore Bernitz Pedersen, for Fra Hompetitten til Bakvendtland (forfatter Alf Prøysen)
• 1967 –
  • Kaare Espolin Johnson, for Ringelihorn og andre eventyr (forfatter Regine Normann)
  • Hans Normann Dahl, for Du må våkne, Tor! (forfatter Babbis Friis-Baastad)
  • Borghild Rud, for Teskjekjerringa på camping (forfatter Alf Prøysen)
• 1968 –
  • Hans Normann Dahl, for Hest på ønskelisten (forfatter Babbis Friis-Baastad)
  • Arne Johnson, for Hansemann (forfatter Synnøve Gill Dahl)
  • Olav Bjørgum, for Eventyr og historier fra Mostua, Del II (forfatter Ingeborg Refling Hagen)
• 1969 –
  • Arne Johnson, for Den grå katt og den sorte (forfatter Regine Normann)
  • Reidar Johan Berle, for Romferda og andre barnerim (forfatter Jan-Magnus Bruheim)
  • Egil Torin Næsheim, for Haiene gikk opp med tidevannet (forfatter Reidar Brodtkorb)
• 1970 –
  • Olav Bjørgum, for Eventyr og historier fra Mostua, Del IV (forfatter Ingeborg Refling Hagen)
  • Kjersti Scheen Grepp, for Gutten som fant kirkesølvet (forfatter Reidar Brodtkorb)
  • Vigdis Rojahn, for Vesle-Laie's eventyr
  • Eva Storsveen, for På langferd med Mjo Monsemann (forfatter Jan-Magnus Bruheim)
• 1971 –
  • Borghild Rud, for Den farlige natten (forfatter Aimée Sommerfelt)
  • Reidar Johan Berle, for Ønsketreet. Eventyr fra fem verdensdeler (forfatter Jo Tenfjord)
  • Arne Johnson, for Eventyrfjell (forfatter Johan Falkberget)
• 1972 –
  • Arne Johnson, for Klang, den store hunden (forfatter William H. Armstrong)
  • Egil Torin Næsheim, for Islandske eventyr (forfatter Albert Olafsson)
• 1973 –
  • Johan H. Kippenbroeck, for I brønnen og i tjernet (forfatter Jørgen Moe)
  • Hans Normann Dahl, for Den vesle heksa (forfatter Otfried Preussler)
  • Sigrun Sæbø Kapsberger, for Laksen Glad (forfatter Ingvald Svinsaas)
• 1974 –
  • Turid Balke, for Det begynte en fredag i Finvik
  • Kari Bøge, for Det blir alvor (forfatter Einar Økland)
  • Vivian Zahl Olsen, for Fru Pigalopp (forfatter Bjørn Rønningen)
• 1975 –
  • Kari Bøge, for Slik er det (forfatter Einar Økland)
  • Finn Graff, for Fresi Fantastika (forfatter Ronald McCuaig)
  • Thore Hansen, for Azur – kapteinens planet (forfatter (Jon Bing)
  • Egil Torin Næsheim, for Katta på Grip (forfatter Øyvind Dybvad)
• 1976 –
  • Wenche Øyen, for Helga (forfatter Sigrun Okkenhaug)
  • Johan Vestly, for Guro og nøkkerosene (forfatter Anne-Cath. Vestly)
• 1977 –
  • Bård Valberg, for Fagerlia (forfatter Halvor Floden)
  • Iver Jåks, for Bår'ta. Låkkangir'ji og Gal'ka (forfatter Johan Jernsletten)
• 1978 –
  • Dag Fyri, for Kvar vart det av jula? (forfatter Rasmus Løland)
  • Thore Hansen, for Leonard Wompers vidunderlige hemmelighet
  • Oddvar Torsheim, for På frifot (forfatter: Einar Økland)
• 1979 –
  • Hans Normann Dahl, for ABC (redaktør Anne Lise Gjerdrum)
  • Unni-Lise Jonsmoen for Svarttrosten som forsov seg
• 1980 – Omar Andréen, for Tom i villmarka, forfatter Ingvald Svinsaas
• 1981 –
  • Finn Graff, for I avisen (forfatter Arild Nyquist)
  • Karl Erik Harr, for Hulder-Jonas på Lofotfiske (forfatter Kari B. Svendsen)
• 1982 – Einar Aarø, for Måsen som ikkje vil døy (forfatter Magnar Rygg)
• 1983 – Ikke utdelt
• 1984 – Fam Ekman, for Frida, en hundehistorie (forfatter Beate Audum)
• 1985 –
  • Tonje Strøm, for Dikt for deg og andre barn
  • Harald Nordberg, for Den store barnesangboka
• 1986 – Ikke utdelt
• 1987 – Bård Valberg, for Prinsen av Fogo (forfatter Bjørn-Erik Hanssen)
• 1988 – Wenche Øyen, for Eg. Kristin (forfatter Eva Jensen)
• 1989 – Harald Nordberg, for Den store dikt- og regleboka
• 1990 – Malgorzata Piotrowska, for Maurits og den store barnålkrigen (forfatter Geirr Lystrup)
• 1991 – Ikke utdelt
• 1992 – Finn Graff, Tenk om ...! (forfatter Arild Nyquist)
• 1993 – Ingrid Jangaard Ousland, for Ved kilden (forfatter Kirsti Birkeland)
• 1994 – Lars Elling, for Eg greier meg (forfatter Rønnaug Kleiva)
• 1995 – Fam Ekman, for Morovers (forfatter André Bjerke)
• 1996 – Marek Woloszyn, for Eventyret om Mozart (forfatter Minken Fosheim)
• 1997 – Inger Lise Belsvik, for Ikkje gløym å klappe katten (forfatter Rønnaug Kleiva)
• 1998 – Kim Hiorthøy, for Eggg (forfatter Stein Erik Lunde)
• 1999 – Øyvind Torseter, for Pode (forfatter Tor Arve Røssland)
• 2000 – Justyna Nyka, forHva skal du bli? (forfatter Rune Tuverud)
• 2001 – Bjørn Ousland, for Frøken Bisk Glefs og femten andre (forfatter Halvor Roll)
• 2002 – Per Dybvig, for Trillefolket. Hva hendte med Kjartan? (forfatter Tore Renberg)
• 2003 – Finn Graff, for Eventyret om Ole Bull (forfatter Minken Fosheim)
• 2004 – Inger Lise Belsvik, for Kort til ein engel
• 2005 – Marvin Halleraker, for Skarpe tenner (forfatter Erna Osland)
• 2006 – Tora Marie Norberg, for Rett & slett. Rettighetsboka for deg under 18 år (forfatter Mariann Youmans)
• 2007 – Øyvind Torseter, for Klar ferdig gå! (forfattere Beate Grimsrud og Inger Alfvén)
• 2008 – Thore Hansen, for Verdens største gorilla og andre rim (forfatter Linde Hagerup)
• 2009 – Marvin Halleraker, for Halleluja
• 2010 – Per Dybvig for Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje
• 2011 – Kaia Dahle Nyhus for Håpe, sa gåsa (forfatter Gro Dahle)
• 2012 – Trond Bredesen for serien Kunstdetektivene 1-13
• 2013 – Bo Gaustad for illustrasjonene til Buster (Lars Saabye Christensen), Bøllene (Bo Gaustad) og Hvorfor er vannet vått? (Ole Robert Sunde)
• 2014 – Anna Fiske for sitt samlede bidrag til illustrert litteratur for barn og unge i 2014.
• 2015 – Bo Gaustad for illustrasjonene til Kattejenta av Veronica Erstad
• 2016 – Øyvind Torseter for illustrasjonene til Alice svømmer ikke av Torun Lian
• 2017 – Iben Sandemose for illustrasjonene til Kom si, kom sa av Eva Jensen^[3]
• 2018 – Hilde Hodnefjeld for Bonsai. En liten bok om døden av Simon Stranger^[4]
• 2019 – Rune Markhus for illustrasjonene til På omveien hjem av Vilde Kamfjord^[5]
• 2021 – Kari Stai for illustrasjonene til Passe happy^[6]
• 2022 – Ida Skjelbakken for illustrasjonene til Kråkeslottets hemmelighet og Hevneren fra Helheim^[7]
• 2023 – Esther van Hulsen for illustrasjonene til Det ville Norge av Ole Mathismoen^[8]

Oversetterprisen

Halldis Moren Vesaas fikk litteraturprisen 1949 og oversetterprisen 1980. Dattera Guri Vesaas, under psevdonymet Hanna Midtbø, fikk oversetterprisen 1989

Tor Edvin Dahl fikk oversetterprisen 1983

Foto: Jan Erik Friis

Prisen ble første gang utdelt 1972. Prisen har noen år vært gitt for én oversettelse til bokmål og for én oversettelse til nynorsk.

• 1972 –
  • Olaf Coucheron, for Istedenfor en far (forfatter Kerstin Thorvall)
  • Jørgen Stang, for Trippe-Trapp-Trappestein (forfatter Halfdan Rasmussen)
• 1973 –
  • Johannes Farestveit, for Bak krigens kjerre (forfatter Erik Christian Haugaard)
  • Inger Hagerup, for Regnet og Vinden (forfatter Ib Spang Olsen)
• 1974 – Jo Giæver Tenfjord, for Brødrene Løvehjerte (forfatter Astrid Lindgren)
• 1975 –
  • Zinken Hopp, for Ned med agurk-kongen (forfatter Christine Nøstlinger)
  • Jo Ørjasæter, for Dei teier meg i hel (forfatter Inger Skote)
• 1976 –
  • Ella Holm Bull, for Jaahke jih Joakime (forfatter Jørgen Clevin)
  • Tove Gravem Smedstad, for Heksefeber (forfatter Leif Esperød Andersen)
  • Gudny Dalflyen, for Perry og usynlege Wrolf (forfattere Inger og Lasse Sandberg)
• 1977 –
  • Inger Berset, for Mikkels eventyr i høyblokken (forfatter Inger Skote)
  • Magne Midttun, for Han er bror din (forfatter Richard Parker)
• 1978 –
  • Jørund Mannsåker, for Eg har ikkje bedt om å få koma (forfatter Antti Jalava)
  • Hans Braarvig, for Paula (forfatter Christina Kövesi)
• 1979 –
  • Ivar Eskeland, for Tordivelen flyg i skyminga (forfatter Maria Gripe)
  • Tormod Haugen, for Løven, heksa og klesskapet (forfatter C. S. Lewis)
• 1980 –
  • Jon Bing, for Den fjerneste kyst (forfatter Ursula le Guin)
  • Halldis Moren Vesaas, for Ramser og remser (forfatter Gunilla Bergström)
• 1981 – Gunnel Malmstrøm, for Skurken i Mummihuset (forfatter Tove Jansson)
• 1982 –
  • Siri Ness, for Agnes Cecilia – en selsom historie (forfatter Maria Gripe)
  • Jo Ørjasæter, for Mor er inga heks, (forfatter Olov Svedelid)
• 1983 – Erik Krogstad, for Den uendelige historien (forfatter Michael Ende)
• 1984 –
  • Beate Audum, for Majken, en dag i mai (forfatter Margareta Strömstedt)
  • Øystein Rosse, for Benny boksaren (forfatter Max Lundgren)
• 1985 – Kari og Kjell Risvik, for På slakk line (forfatter Lygia Bojunga Nunes)
• 1986 – Olaf Coucheron, for Lille Ulv og de Talende Tegnene (forfatter Stig Ericson)
• 1987 – Tormod Haugen, for En mor til sommeren (forfatter Patricia MacLachlan)
• 1988 –
  • Ragnar Hovland, for Den siste sjørøvaren (forfatter Mats Wahl)
  • Tor Edvin Dahl, for Den kjempestore krokodillen (forfatter Roald Dahl)
• 1989 –
  • Hanna Midtbø for hennes samlede oversetterarbeid, med særlig vekt på Elin sterkast i verda (forfatter Katarina Kuick)
  • Siri Ness, for Udyret (forfatter Janni Howker)
• 1990 –
  • Mette Newth, for Barn av sitt folk (forfatter Anne Cameron)
  • Øystein Rosse, for Falskt ansikt (forfatter Welwyn Wilton Katz)
• 1991 –
  • Isak Rogde, for Mens regnbuen blekner (forfatter Peter Pohl)
  • Kari Bolstad og Erling Langleite, for Hunden som sprang mot ei stjerne (forfatter Henning Mankell)
• 1992 –
  • Merete Alfsen, for Så mye å si deg... (forfatter John Marsden)
  • Ingvar Moe, for Lykke til, Robinson (forfatter Vibeke Marx)
• 1993 – Mona Lange, for Spurvenes reise (forfatter Fran Leeper Buss)
• 1994 – Tor Fretheim, for Hjertets fryd (forfatter Per Nilsson)
• 1995 – Linn Øverås, for Den utvalgte (forfatter Lois Lowry)
• 1996 – Gry Brenna, for Råte (forfatter Trudy Krisher)
• 1997 –
  • Torstein Bugge Høverstad, for Nordlys (forfatter Philip Pullman)
  • Jo Ørjasæter, for Det Jamie såg (forfatter Carolyn Coman)
• 1998 – Bodil Engen, for Med bare hendene (forfatter Bart Moeyaert) og Rosen og svinet (forfatter Anne Provoost)
• 1999 – Ikke utdelt
• 2000 – Kari Kemény, for Rødhette på Manhattan (forfatter Carmen Martín Gaite)
• 2001 –
  • Lars S. Vikør, for Bror (forfatter Ted van Lieshout)
  • Elisabeth Bjørnson, for Angel Juan og Baby Be-Bop (forfatter Francesca Lia Block)
• 2002 –
  • Steinar Lone, for Fablar i telefonen og andre forteljingar (forfatter Gianni Rodari)
  • Tor Fretheim, for Mot en stjerne, Skyggene vokser i skumringen og Gutten som sov med snø i sin seng (forfatter Henning Mankell)
• 2003 – Øystein Rosse, for Skammarens dotter og Skammarteiknet (forfatter Lene Kaaberbøl)
• 2004 – Morten Hansen, for Ønskelisten (forfatter Eoin Colfer)
• 2005 – Fartein Døvle Jonassen, for serien Otorienes tid (forfatter Lian Hearn)
• 2006 – Ragnfrid Stokke, for Griseparadis (forfatter Kitty Fitzgerald)
• 2007 – Torstein Bugge Høverstad, for Harry Potter-bøkene 1-7 (forfatter J.K. Rowling)
• 2008 – Thomas Lundbo, for Kiffe kiffe i morgen av Faïza Guène
• 2009 – Øystein Vidnes, for Veslebror ser deg
• 2010 – Tove Bakke for Aldri tilfreds (2009) og Like sint (2010) av Maria Desplechin
• 2011 – Jørn Roeim for Spille død og Nære på (Blade 1 og 2) av Tim Bowler
• 2012 – Guri Vesaas for Rosas buss (2012) av Fabrizio Silei
• 2013 – Eva Jensen for Små heimar av Carl Sandburg
• 2014 – Tiril Broch Aakre for Boy Nobody av Allen Zadoff
• 2015 – Hilde Stubhaug for Gresshoppejungel av Andrew Smith
• 2016 – Bodil Engen for Morderens ape av Jacob Wegelius)
• 2017 – Line Almhjell for Guttene av Jessica Schiefauer^[3]
• 2018 – Tor Tveite for Monsterreisen av Tuutikki Tolonen^[4]
• 2019 – Kirsti Vogt for Vundersmed: Morrigans kall av Jessica Townsend^[5]
• 2020 – Agnes Banach for Volveren: det siste ønsket av Andrzej Sapkowski^[11]
• 2021 – Hedda Vormeland for Lampe av Annet Schaap^[6]
• 2022 – Vibeke Saugestad for Betongrose av Angie Thomas^[7]
• 2023 – Fartein Døvle Jonassen for Familien Swift av Beth Lincoln^[8]

Tegneserieprisen

Prisen ble første gang utdelt i 1973.

• 1973 – Solveig Muren Sanden og Johannes Farestveit, for Smørbukk
• 1974 – Mette Newth, for Benjamin Fisker
• 1975 – Kari Bøge, for Sotus
• 1976 – Mette og Philip Newth, for Bruse
• 1977 – Kaare Bratung, for hans samlede arbeider
• 1978 – Terje Nordberg, for Rikke og Frimann
• 1979 – Rune Johan Andersson, Jon Bing og Tor Åge Bringsværd, for Paradox
• 1980 – Thore Hansen, for Old
• 1981 – Håkon Aasnes, for Fra skolebenk til gårdsarbeid
• 1982 – Anders Kvåle Rue, for Sjøormen Sjur og Lars Fiske, for En henrettelse
• 1983 – Arild Midthun, Dag Kolstad og Terje Nordberg, for Truls og Trine redder julen
• 1984 – Tommy Sydsæter, for Vazelina Bilopphøggers
• 1985 – Bjørn Ousland og Jón Sveinbjørn Jónsson, for Mareritt
• 1986 – Tor Bomann-Larsen, for Fridtjof og Hjalmar
• 1987 – Anders Kvåle Rue, for Tuss og Troll
• 1988 – Bjørn Ousland og Eirik Ildahl, for Solruns saga, 1. Pesta
• 1989 – Ikke utdelt
• 1990 – Arild Midthun og Terje Nordberg, for Troll 2: Urgrims Hemmelighet
• 1991 – Kåre Holt og Morten Myklebust, for Kristina av Tunsberg
• 1992 – Ikke utdelt
• 1993 – Ikke utdelt
• 1994 – Knut Westad, Ragnhild Beate Nilsen og Morten Myklebust, for I ramnens skugge
• 1995 – InkaLill, for Felina
• 1996 – Erna Osland og Arild Midthun, for Ivar Aasen. Ei historie om kjærleik
• 1997 – InkaLill, for Keiser Overall. Ridderne av Dor, 5
• 1998 – Dag Frognes, for Tordenskiold – admiral & rebell
• 1999 – Bjørn Ousland, for Mumle Gåsegg. Fritt etter Asbjørnsen og Moe
• 2000 – InkaLill, for Tidens Trapp. Ridderne av Dor, 7
• 2001 – Ola A. Hegdal og Tore Strand Olsen, for Jeg, Arne Næss
• 2002 – Bjørn Ousland, for Grimsborken. Fritt etter Asbjørnsen og Moe
• 2003 – InkaLill, for Miranda. Fargenes mester
• 2004 – Jason, for Du går feil vei
• 2005 – Anna Fiske, for Rabbel 1, 2 og 3
• 2006 – Lene Ask, for Hitler, Jesus og farfar
• 2007 – Øystein Runde og Geir Moen, for De fire store. Når de døde våkner
• 2008 – Sigbjørn Lilleeng for Nebelgrad Blues 4 – Eksossolo
• 2009 – Bendik Kaltenborn for Serier som vil deg vel
• 2010 – Ikke utdelt
• 2011 – Inga Sætre for Fallteknikk
• 2012 – Lene Ask for Neste gang blir alt riktig
• 2013 – Steffen Kverneland for Munch
• 2014 – Xueting Yang for Et annet sted
• 2015 – Øystein Runde og Knut André Solberg for Futen
• 2016 – Anna Fiske for Palle Puddel drar til New York
• 2017 – Ida Neverdahl for I'm a girl, it's fantastic^[3][12]
• 2018 – Steffen Kverneland for En frivillig død^[4]
• 2019 – Malin Falch og Regine Toften Holst for Bjørnar. En historie fra Nordlys^[5]
• 2021 – Nora Dåsnes for Ubesvart anrop^[6]
• 2022 – Hans Jørgen Sandnes for Dypfryst^[7]
• 2023 – Kjersti Synneva Moen for Grip den føkkings dagen^[13]

Spesialprisen

Alf Prøysen fikk den første og eneste hedersprisen i 1970, post mortem.

Foto: Rigmor Dahl Delphin, 1964

Prisen ble første gang utdelt i 1982. Prisen deles ikke ut hvert år.

• 1982 – Stig Holmås og Dag Fyri, for Vinterhauk og ildvannet
• 1988 – Rune Belsvik, for Alle dei fine jentene
• 1989 – Kjersti Scheen, for Sofie og tøffe Anders
• 1991 – Torill Thorstad Hauger, for serien Den lange reisen
• 1999 – Oskar Stein Bjørlykke, for Hendene i veret! Dikt og forteljing
• 2002 – Øivind Berg for Kom ut! Barnas store friluftsbok
• 2003 – Tor Åge Bringsværd, for Mime-serien (6 bind)
• 2011 – Hilde Kramer for sitt «bidrag til å gjøre bildeboksjangeren til en kunstopplevelse for barn»
• 2014 – Bjørn Ousland for polarserien Nordover (2008), Sydover (2009), Nansen over Grønland (2012) og Amundsen gjennom Nordvestpassasjen (2014)^[14]
• 2018 – Gro Dahle, Svein Nyhus og Kaia Dahle Nyhus for «å behandle vanskelige temaer og psykisk helse i bildebøker av høy kunstnerisk kvalitet».^[4]

Hedersprisen

Prisen er bare utdelt én gang.

• 1970 – Alf Prøysen post mortem, for hans innsats for barnelitteraturen i Norge

Pris for pionerarbeid

Prisen er bare utdelt én gang.

• 1977 – Philip Newth, for punktskriftboken Rulle på eventyr

Familier

Tegneren Svein Nyhus og forfatteren Gro Dahle mottok billedbokprisen for Sinna mann i 2003. Svein Nyhus fikk også billedbokprisen i 1998 og litteraturprisen i 2001. Sammen med datteren Kaia Dahle Nyhus fikk de spesialprisen for 2018.^[4]

Foto: Simon Dahle Nyhus

• Både Inger Hagerup, sønnen Klaus og sønnedatteren Hilde har vunnet pris
• Både Mette Newth, ektemannen Philip og sønnen Eirik har vunnet pris
• Ekteparet Gro Dahle og Svein Nyhus har laget prisvinnende bok sammen, Svein Nyhus har vunnet bildebok- og litteraturprisen for egne bøker, og datteren Kaia Dahle Nyhus har også vunnet pris. Sammen fikk de spesialprisen 2018 for «å behandle vanskelige temaer og psykisk helse i bildebøker av høy kunstnerisk kvalitet».^[4]
• Både Ingrid Jangaard Ousland og sønnen Bjørn har fått priser
• Både Halldis Moren Vesaas og datteren Guri har fått pris
• Både Jo Ørjasæter og datteren Elin har fått pris
• Ekteparet Sossen og Guy Krohg har laget prisvinnende bok sammen
• Ekteparet Johan og Anne-Cath. Vestly har laget prisvinnende bok sammen, og hun har vunnet flere priser alene
• Ekteparet Jane og Agnar Mykle har laget prisvinnende bok sammen
• Ekteparet Kari og Kjell Risvik har fått oversetterpris sammen
• Ekteparet Lars og Anna Fiske har begge vunnet priser
• Søskenparet Zinken Hopp og Odd Brochmann har begge vunnet pris

Se også

• Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser

Referanser og fotnoter

1. «Kulturdepartementets priser». Norsk barnebokinstitutt. Besøkt 20. desember 2020
2. «Humor og alvor – sterkt fortalt, her er vinnerne». Norsk barnebokinstitutt. Besøkt 15. juni 2018.
3. «Flukt, følelser og humor – her er vinnerne». Norsk barnebokinstitutt. Besøkt 15. juni 2018.
4. Norsk barnebokinstitutts presentasjon av vinnerne av KUD-prisene for utgivelser fra 2018
5. Lello, av Niklas (23. mars 2020). «Alvor, kjønn og stilsikre debutanter - her er vinnerne av KUD-prisene 2019». Norsk barnebokinstitutt. Besøkt 8. oktober 2020.
6. Her er vinnerne av Kulturdepartementets priser
7. «Disse bøkene er tildelt Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur». Regjeringen. Besøkt 1. januar 2024.
8. Pressekontor, Nynorsk (19. mars 2024). «Litteraturpris til roman om tenåringspappa». Framtida (på norsk nynorsk). Besøkt 27. november 2024.
9. Sigvartsen, Ana Leticia (2. november 2012). «Norges morsomste bok er kåret!». NRK. Besøkt 15. desember 2023.
10. Børven, Ragnhild Økland (21. mars 2024). «Fekk debutantpris». Hordaland Folkeblad (på norsk nynorsk). Besøkt 27. november 2024.
11. Lello, av Niklas (10. mars 2021). «Fakta, kjønn og klima – her er vinnerne av KUD-prisene 2020». Norsk barnebokinstitutt. Besøkt 16. mars 2021.
12. Jippi forlag om I’m a girl, it’s fantastic
13. Hilmo, Svein (19. mars 2024). «(+) Kjersti Synneva Moen fikk gjev pris». www.selbyggen.no. Besøkt 27. november 2024.
14. Kulturdepartementets spesialpris til Bjørn Ouland 2015

Portal: Kunst