![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Apollo_11_Crew_During_Training_Exercise_-_GPN-2002-000032.jpg/640px-Apollo_11_Crew_During_Training_Exercise_-_GPN-2002-000032.jpg&w=640&q=50)
Konspirasjonsteori
teori om at allment aksepterte faktum og hendelser er bevisst forfalsket for å villede / From Wikipedia, the free encyclopedia
En konspirasjonsteori er en teori eller forestilling om at problematiske samfunnsforhold eller noe annet skyldes en hemmelig konspirasjon der mektige grupper sammensverger i et skjult komplott for å fremme egne interesser. I henhold til vanlig definisjon er denne antakelsen ikke empirisk bevist eller den er i strid med etablerte eller allment godtatte forklaringer.[3][4]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Apollo_11_Crew_During_Training_Exercise_-_GPN-2002-000032.jpg/640px-Apollo_11_Crew_During_Training_Exercise_-_GPN-2002-000032.jpg)
Konspirasjonsfortellingene forklarer politiske, sosiale og historiske hendelser og samfunnsforhold som resultat av avledningsmanøvre iscenesatt av fordekte sammenslutninger av mektige personer, og ikke som følge av åpne aktiviteter, velkjente årsaker og naturlige forhold. De skjulte nettverkene blir gjerne beskrevet som «makteliter» og representanter for «alt som er galt i verden», grupper som ønsker å oppnå egne fordeler, skade noen eller holde sannheten skjult for allmenheten. Konspirasjonsteorier og paranoia har tilsynelatende likhetstrekk. Mens paranoia er en til dels sykelig og generell mistenksomhet mot andre som en trussel mot en selv, er konspirasjonsteorier et mer sosialt uttrykk for en politisk holdning og forestilling om at noen mektige grupper er «ute etter oss».[trenger referanse] Konspirasjonsteorier er ofte basert på kognitiv feilslutning (bias eller fallacy) av typen «konjunksjonsfeil» (conjunction fallacy).[5] Konspirasjonsteorier er ofte immune mot motforestillinger fordi konspirasjonsteoriene omhandler forestilte mektige eliter og tilhengerne av teorien blir på den måten oppmuntret til å avvise motbevis eller motargumentert som fabrikerte av eliten.[6]
Begrepet konspirasjonsteori blir brukt i akademia og populærkultur for å betegne en type folklore som er i slekt med vandrehistorier. Typiske kjennetegn er en forklarende fortelling som er konstruert med bestemte naive metodologiske feil.[trenger referanse] En konspirasjonsteori er en ikke bevist teori, en spekulativ teori uten empirisk belegg eller en grunnløs teori om at en konspirasjon pågår eller har pågått. Den amerikanske historikeren Richard Hofstadter (1916-1970) beskrev en konspirasjonsteoretisk virkelighetsoppfatning i politikk som en «paranoid stil» der historisk utvikeling og hendelser er iscenesatt av mektige, onde krefter i en stor sammensvergelse.[7] Betegnelsen ble opprinnelig (fra 1960-årene av da det betegnelsen ble tatt i bruk på engelsk) ikke brukt nedsettende, mens senere har den stort sett blitt brukt nedsettende for å avfeie antatt misoppfattede, paranoide eller ville rykter.[6] Merkelappen konspirasjonsteori brukes synonymt med at teorien er feil og at tilhengerne er irrasjonelle. Betegnelsen ble popularisert av filosofen Karl Popper i 1950-årene.[8]
De fleste mennesker som har opplevd å få sin teori eller spekulasjon stemplet som en «konspirasjonsteori», avviser betegnelsen som forutinntatt. Den som er enig i en konspirasjonsteori, er gjerne også enig i andre, tilsvarende teorier, selv når forklaringsmodellene motsier hverandre. Konspirasjonsteoretikere har en måte å se verden på som stikker dypere enn logikk. Deres store mistro overfor etablerte sannheter og anerkjent kunnskap overgår hensynet til at ens egne overbevisninger bør henge logisk sammen. Eksempelvis kan man tro at terroristlederen Osama bin Laden var død allerede før amerikanere drepte ham i 2011, og samtidig at han lever fremdeles.[9][10]
Konspirasjonsteoretikere, det vil si skaperne og tilhengerne av teoriene, er ofte opptatt av å avsløre den antatte konspirasjonen. De kan derfor være energiske i jakten på dokumentasjon og kan ofte presentere en mengde detaljerte bevis for teorien. Når en konspirasjonsteoretiker har blitt oppslukt av saken, er vedkommende tilsynelatende i stand til å forklare alle nye bevis som blir fremlagt, for eksempel som dekkoperasjoner fra konspirasjonsmakerne eller som bevis for mangel på vanlige forklaringer.[11]
Konspirasjonsteorier er ofte knyttet til politisk maktkamp og har vært del av revolusjoner, folkebevegelser, «heksejakter», politisk vold og folkemord.
Flere har studert psykologien bak konspirasjonsteoretisk tenkning.[12][13] Selv om aktivistiske konspirasjonsteoretikere kan ha personlighetsavvik, søker alle menneskehjerner naturlig etter mønster og mening i tilfeldigheter, støy og tvetydigheter for å skape orden i kaos, finne forklaringer i en uforståelig verden og mestre tilværelsen. Mennesker har også behov for tilhørighet og identitet i fellesskap med andre og i kollektive forestillinger. Historien har dessuten vist at forbrytelser og foreteelser begått av en gruppe mennesker i en hemmelig konspirasjon, ikke er uvanlige.