Fortelling
sosial og kulturell aktivitet med å dele historier, ofte med improvisasjon, teatralitet eller utsmykning / From Wikipedia, the free encyclopedia
En fortelling er en litterær og folkloristisk typebetegnelse på en kommunikasjonsform som har eksistert like lenge som mennesket og språket selv. Som overordnet begrep dekker fortellingen alle former for episke uttrykk, fra det lange heltediktet, ned til en poengtert og godt avsluttet vits. I videre forstand kan fortellingsbegrepet brukes som grunnlag for forståelse av hele menneskelivet, og verdenshistorien.
Den danske filosofen Johan Fjord Jensen skiller derfor mellom ulike typer grunnfortellinger som veves inn i hverandre til et større hele. Fortellingen gis altså plass innenfor en organisk historieforståelse, og får et filosofisk perspektiv.
Fjord Jensens kategorier er som følger:
- Individets grunnfortelling – hvert enkeltmenneskes historie om seg selv.
- Slektens grunnfortelling – dette innebærer at hvert menneske står i en tradisjon.
- Nasjonens grunnfortelling – der alle slektsfortellingene til syvende og sist lander.
- Verdens grunnfortelling, eller Guds grunnfortelling.
Grunnfortellingen forandres svært sjelden. Begrepet er nært knyttet til Gadamers tanke om forståelseshorisonten.
I poststrukturalistisk teori kan termen «fortelling» eller narrativ betegne kollektive forestillinger eller forklaringsmodeller som tas for gitt innenfor en bestemt kulturell, sosial og historisk kontekst (jf. diskurs). En konsekvens av et slikt syn, er at nyere arbeider innenfor historie, kulturhistorie og samfunnsfag vil behandle skriftlige kilder som «fortellinger» (i betydningen tilrettelagte fremstillinger som formidler et visst syn), hva enten tradisjonell kildekritikk har definert dem som objektive eller subjektive.