Europa (måne)
en av Jupiters fire store måner / From Wikipedia, the free encyclopedia
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner. Den er den sjette månen og den andre galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 3,55 jorddager og har baneresonans med Io og Ganymedes. Diameteren på 1 569 km gjør Europa til den minste av de fire galileiske månene, og til den sjette største månen i solsystemet. Utenfor Jupiter-systemet er bare Titan og jordens måne større. Europa har planetmasse – det vil si stor nok masse til å oppnå hydrostatisk likevekt,[lower-alpha 5] og hadde vært en dvergplanet dersom den gikk i bane direkte rundt solen.[lower-alpha 6]
Europa | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Europa i tilnærmet naturlige farger. Det fremtredende krateret nede til høyre er Pwyll og de mørkere partiene er områder der hoveddelen av Europas vannholdige is har et høyere innhold av mineraler. Foto: Galileo | |||||||||||
Oppdagelse | |||||||||||
Oppdaget av | Galileo Galilei Simon Marius | ||||||||||
Oppdaget | 8. januar 1610 | ||||||||||
Alternative navn | Jupiter II | ||||||||||
Baneparametre[1] Epoke 8. januar 2004 | |||||||||||
Periapsis | 664 862 km[lower-alpha 1] | ||||||||||
Apoapsis | 676 938 km | ||||||||||
Gjennomsnittlig baneradius | 670 900 km 0,00448 AE[2] | ||||||||||
Eksentrisitet | 0,009[2] | ||||||||||
Omløpstid | 3,551181 jorddøgn[2] | ||||||||||
Gjennomsnittsfart | 13,74 km/s[2] | ||||||||||
Inklinasjon | 0,47°[lower-alpha 2][2] | ||||||||||
Moderplanet | Jupiter | ||||||||||
Fysiske egenskaper | |||||||||||
Gjennomsnittlig radius | 1 569 km[2] | ||||||||||
Overflatens areal | 30 900 000 km²[lower-alpha 3] | ||||||||||
Volum | 15 930 000 000 km³[lower-alpha 3] | ||||||||||
Masse | 48 000 000 000 000 000 000 000 kg[2] | ||||||||||
Middeltetthet | 3,01 g/cm³[2] | ||||||||||
Gravitasjon ved ekvator | 1,314 m/s² 0,134 g[lower-alpha 1] | ||||||||||
Unnslipningshastighet | 2,025 km/s | ||||||||||
Rotasjon | Bundet | ||||||||||
Aksehelning | 0,1°[S 1] | ||||||||||
Overflaterefleksjon | 0,67 | ||||||||||
| |||||||||||
Tilsynelatende størrelsesklasse | 5,29[lower-alpha 4][3] | ||||||||||
Atmosfæriske egenskaper | |||||||||||
Atmosfærisk trykk | 0.1 pascal[S 3] |
Europa består primært av silikatbergarter, sannsynligvis med en kjerne av jern, og har en tynn atmosfære hovedsakelig sammensatt av oksygen. Overflaten, som stort sett består av is, er en av de jevneste i solsystemet, og er tverrstripet av sprekker og riller og med relativt få kratre. Dens tilsynelatende unge glatthet har ført til teorier om et underjordisk hav av vann som huser utenomjordisk liv.[4] Hypotesen foreslår at varmeenergi fra tidevannsakselerasjon gjør at havene forblir flytende, og driver geologisk aktivitet på samme måte som platetektonikk.[5]
Europa ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610[6] og av Simon Marius rundt samme tid. Det har blitt foretatt stadig bedre observasjoner gjennom århundrer ved bruk av stadig mer avanserte teleskoper og ved forbiflyvninger med romsonder. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som besøkte Europa. Det er blitt etterfulgt av syv andre romsonder. Romsonden Galileos besøk fra 1996 til 2003 har gitt hovedmengden av vår nåværende kunnskap om Europa.
Europas spennende egenskaper har ført til flere ambisiøse forslag om utforskning. Antydningen om utenomjordisk liv har sikret Europa en høy profil blant romforskere og har ført til en jevn lobbyvirksomhet for fremtidige ekspedisjoner.[7][8]
Europa deler navn med hovedbelteasteroiden 52 Europa.