Titan (måne)
Saturns største måne / From Wikipedia, the free encyclopedia
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne. Den er den eneste kjente naturlige satellitten i vårt solsystem som har atmosfære,[4] og det eneste kjente objektet utenom jorden med stabile legemer av væsker på overflaten.[L 5]
Titan | |||
---|---|---|---|
Titan i 2005. Foto: Cassini | |||
Oppdagelse | |||
Oppdaget av | Christiaan Huygens | ||
Oppdaget | 25. mars 1655 | ||
Baneparametre[1] | |||
Periapsis | 1 186 680 km | ||
Apoapsis | 1 257 060 km | ||
Store halvakse | 1 221 870 km 0,00817 AE | ||
Eksentrisitet | 0,0288 | ||
Omløpstid | 15,945 jorddøgn | ||
Inklinasjon | 0,34854°[lower-alpha 1] | ||
Moderplanet | Saturn | ||
Fysiske egenskaper | |||
Gjennomsnittlig radius | 2 576 ± 2 km[L 1] | ||
Overflatens areal | 83 000 000 km² | ||
Volum | 71 600 000 000 km³ | ||
Masse | 134 520 000 000 000 000 000 000 kg ± 0 %[L 1] | ||
Middeltetthet | 1,8798 ± 0.0044 g/cm³[L 1] | ||
Gravitasjon ved ekvator | 1,352 m/s² 0,138 g | ||
Unnslipningshastighet | 2,639 km/s | ||
Aksehelning | Zero ° | ||
Overflaterefleksjon | 0,22[2] | ||
Temperatur | 93.7[L 2] | ||
Tilsynelatende størrelsesklasse | 8.2–9.0 [3] | ||
Atmosfæriske egenskaper | |||
Atmosfærisk trykk | 146.7 KPa | ||
Sammensetning | Variabel[L 3][L 4] Stratosfæren: 98.4% nitrogen (N2, 1.4% metan (CH4); Nedre troposfære: 95% N2, 4.9% CH4 |
Titan er den sjette ellipsoidiske (sanne måne) fra Saturn. Den er planetlignende, har en diameter som er omtrent 50 % større enn jordens måne og har omtrent 80 % mer masse. Etter diameter er den nest størst i solsystemet, etter jupitermånen Ganymedes. I volum er den større enn den minste planeten, Merkur, selv om den bare er halvparten så massiv. Titan ble den første kjente månen til Saturn ved oppdagelsen gjort av den nederlandske astronomen Christiaan Huygens i 1655, og den femte månen som ble oppdaget rundt en annen planet enn jorden (de fire første var de galileiske måner rundt Jupiter oppdaget 1610).[5]
Titan består primært av is og bergarter. Liksom med Venus gjorde den tette, ugjennomsiktige atmosfæren det vanskelig å forstå Titans overflate før romalderen. I 2004 ankom romsonden Cassini-Huygens, samlet inn nye data og oppdaget flytende sjøer av hydrokarboner ved polregionene. Landingsfartøyet Huygens landet på fast grunn 14. januar 2005. Overflaten er geologisk ung; selv om fjell og flere mulige kryovulkaner har blitt oppdaget, er overflaten glatt og få nedslagskratre har blitt funnet.
Titans atmosfære består i stor grad av nitrogen – mindre komponenter fører til dannelsen av metan- og etanskyer og nitrogenrik organisk smog. Klimaet – inkludert vind og regn – danner overflateformasjoner, deriblant sanddyner, elver, innsjøer og hav (sannsynligvis av flytende metan og etan) og deltaer. De styres av årstidenes værmønstre liksom på jorden. Væskene (både på og under overflaten) og den robuste nitrogenatmosfæren gjør at Titans metansyklus anses som en analog til jordens vannsyklus, men med en mye lavere temperatur.
Satellitten antas å kunne inneholde mikrobialt liv eller, i det minste, et prebiotisk miljø rikt på kompleks organisk kjemi med et mulig underjordisk hav som fungerer som et biotisk miljø.[L 6][L 7][6]