Bokseropprøret
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bokseropprøret (kinesisk: 義和團運動,义和团运动; pinyin: Yìhétuán Yùndòng) var en blanding av et opprør, en borgerkrig og en kinesisk anti-imperialistisk krig. Som opprør rettet det seg primært mot kristne kinesere og deres misjonærer, og etter hvert mot vestlig politisk og kommersiell innflytelse i Kina generelt. Selv om det hadde ulmet i noen tid er det vanlig å anse at det startet i 1898. Etter hvert ble det et overordnet mål for bokserne og for de krefter ved Qing-hoffet som støttet og nørte opp om dem å få fjernet alle utlendinger fra Kina. Fra fremmedmaktenes side var målsettingen til å begynne med å komme beleirede utlendinger i Beijing til unnsetning, men etter hvert ble det en straffeekspedisjon og et posisjoneringskappløp i forventningen om at Qing-dynastiet ville måtte overlate enda mer myndighet til utenlandske makter.
Bokseropprøret | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Åttenasjonsalliansen: Japan Russland Det britiske imperiet Frankrike USA Tyskland Italia Østerrike-Ungarn | Selskapet av de rettferdige og harmoniske knyttnever Qing-dynastiet | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Edward Hobart Seymour Alfred Graf von Waldersee | Cixi |
I august 1900 hadde 230 utlendinger mistet livet, og mange tusen kinesiske kristne var blitt drept. Kampene fortsatte og skulle etter hvert koste også mange tusen boksere, kinesiske regjeringstropper og et høyt antall sivile kinesere livet.
Kina tapte krigen og måtte undertegne bokserprotokollen den 7. september 1901. Etter det enda mer truende Taipingopprøret førti år tidligere representerte betingelsene i den avsluttende fredsavtalen, den alvorligste trussel mot det sene Qing-dynastiets eksistens før dets endelige sammenbrudd i 1911/12.
Opprøret begynte blant medlemmer av «Selskapet av de rettferdige og harmoniske knyttnever», en halvreligiøs gruppe som motarbeidet utenlandsk innflytelse i Kina. Europeerne kalte dem «boksere» på grunn av kampsporten de drev, og dette økenavnet var opphavet til den vanlige betegnelsen på opprøret.