religiøst-filosofisk system From Wikipedia, the free encyclopedia
Taoismen, også kalt daoismen (kinesisk: 道教 eller 道家; pinyin: Dàojiào eller Dàojiā) er et religiøst-filosofisk system som anses å være utviklet fra en spesiell forståelse av Tao (道), som man primært finner nedfelt i verkene til de kinesiske vismenn Laozi og Zhuangzi.
Dao
Taoismen er en av de tre store religiøse tradisjoner som har formet kinesisk kultur i de siste 2-3000 år. Dens åndelige ideal er forankret i en mytisk fortid da folk levde i enkelhet, i nær kontakt med naturen og uten de kompliserte problemer forbundet med politiske statsdannelser, definerte moralforskrifter og offentlige institusjoner.
Det taoistiske livsidealet er dermed forbundet med barnets væremåte slik det er preget av en åpen og positiv holdning til tilværelsen i glede og spontanitet. Man kan endog si at taoismen verdsetter en viss form for «anarkistisk» tilværelse. Idealtilstanden er den kaotiske fortid, den primordiale enhet som det ordnede og strukturerte samfunn har utviklet seg fra og senere forlatt. Taoistene henviser derfor ofte til naturen som et ideal for menneskelivet og den taoistiske vismann er den som unngår sosiale konvensjoner, etablerte moralske verdier og et sosialt og politisk forpliktende liv.
Det har derfor vært vanlig å kontrastere taoismen med konfusianismens vekt på individuell pliktmoral, ordnede samfunnsstrukturer og pragmatisk livsorientering. Taoismen på sin side er kjennetegnet av en åpen holdning til metafysikk og mystikk, samt mystiske og okkulte riter. Som sådan har taoismen fungert som en formidler mellom den mer offisielle konfusianske religionen og den folkelige religiøse praksis.
Den filosofiske taoismen assosieres med skrifter som Daodejing (Tao-te Ching) Zhuangzi (Chuang-tzu) og Lieh-tzu. Disse ble stort sett skrevet i borgerkrigstiden fra 481 til 221 f.Kr. De sentrale ideer kretser omkring begrepene tao og tê der det førstnevnte betegner den ytterste, evige og kreative realitet som er alle tings kilde som kan erfares gjennom den mystiske ekstase, og sistnevnte betegner manifestasjonen av tao i alle ting.
Det å besitte fylden av tê innebærer å være i fullkommen harmoni med ens opprinnelige natur. Den som har oppnådd en slik tilstand forstår naturens ordninger i sin helhet og trenger derfor ikke frykte noe verken i liv eller død. En slik person er en vismann som avstår fra all formålsrettede og aktive handlinger. I stedet følger den vise prinsippet om wu-wei, det vil si den ikke-formålsrettede handling som er spontan (tzu-jan) og uten baktanker. Dette er slike handlinger man er vitne til når en for eksempel ser fugler flyr og fisk svømmer. Naturens ordninger viser mennesket hvordan det bør innrette sitt liv.
Den religiøse taoisme med formulerte læresetninger, formalisert kult og institusjonelt lederskap utviklet seg i det 2. århundre e.Kr. og bygget på temaer og religiøse teknikker forbundet med ønsket om udødelighet. Selv om en slik form for taoisme står i et klart spenningsforhold til den filosofiske taoismen, fant man likevel elementer i de filosofiske tekstene som pekte i retning av livsforlengelse og beskyttelse for de som fulgte tao. De vise ble tolket som hsien, «udødelige», og dannet kjernen i den åndelige søken for de religiøse taoister. Lao-tzu ble guddommeliggjort som åpenbarer av hellige tekster og tolket som en frelser som hadde utviklet de nødvendige teknikker for å oppnå udødelighet. Teknikkene besto av:
Diett-forskrifter avhold fra mat som fremmer sykdom, alderdom og død.
Pustekontroll og meditasjon visualisering av guder som ville hjelpe en til udødelighet.
Seksuelle øvelser unngå ejakulasjon i seksuelle handlinger.
Alkymi-eksperimenter midler som skulle invertere den normale aldringsprosessen.
Bruk av magiske amuletter som beskyttet mot ondskap og fremmet helbredelse av sykdommer.
Ved å bruke slike teknikker, fremmet man de livskrefter som man er utstyrt med fra fødselen av, men som vanligvis hemmes gjennom innflytelsen fra det verdslige liv og hindrer den åndelige utviklingen.
Den religiøse taoismen har også sine røtter i andre trekk i den gamle kinesiske kulturen, ikke minst i den sjamanistiske tradisjon der religiøse spesialister kunne kontakte de åndelige verdener, og i den liturgiske tradisjon der spesialister i riter og offerhandlinger kunne opptre som magikere og helbredere av sykdom.
Carr, Michael (1990). «Whence the Pronunciation of Taoism?». Dictionaries. 12: 55–74.
Carr, David T. & Zhang, Canhui. Space, Time, and Culture (Springer, 2004). ISBN 1-4020-2823-7.
Chan Wing-tsit. A Source Book in Chinese Philosophy (Princeton, 1963). ISBN 0-691-01964-9.
Chang, Stephen T. The Great Tao (Tao Longevity LLC, 1985). ISBN 0-942196-01-5.
Demerath, Nicholas J. Crossing the Gods: World Religions and Worldly Politics (Rutgers University Press, 2003). ISBN 0-8135-3207-8.
Dumoulin, Heinrich, Heisig, James W. & Knitter, Paul. Zen Buddhism: A History (India and China) (World Wisdom, Inc, 2005). ISBN 0-941532-89-5.
Eliade, Mircea. A History of Religious Ideas, Volume 2. Translated by Willard R. Trask. Chicago: University of Chicago Press, 1984.
Carmelo Elorduy: Sesenta y cuatro conceptos de la ideología taoísta. Instituto de Investigaciones Históricas de la Universidad Andrés Bello, Caracas, 1972.
Fasching, Darrell J. & deChant, Dell. Comparative Religious Ethics: a narrative approach (Blackwell Publishing, 2001). ISBN 0-631-20125-4.
Fisher, Mary Pat. Living Religions: An Encyclopaedia of the World's Faiths (I.B. Tauris, 1997). ISBN 1-86064-148-2.
Goodspeed, Bennett W. The Tao Jones Averages: A Guide to Whole-Brained Investing (E. P. Dutton, 1983).
Graham, Angus. Disputers of the Tao (Open Court, 1989) ISBN 0-8126-9087-7.
Hansen, Chad D. A Daoist Theory of Chinese Thought: A Philosophical Interpretation (Oxford University Press, 2000). ISBN 0-19-513419-2.
Hucker, Charles O. China's Imperial Past: An Introduction to Chinese History and Culture (Stanford University Press, 1995). ISBN 0-8047-2353-2.
Jones, Richard H. Mysticism and Morality: a new look at old questions (Lexington Books, 2004). ISBN 0-7391-0784-4.
Keller, Catherine. The Face of the Deep: A Theology of Becoming (Routledge, 2003). ISBN 0-415-25648-8.
Kim, Ha Poong. Reading Lao Tzu: A Companion to the Tao Te Ching With a New Translation (Xlibris Corporation, 2003). ISBN 1-4010-8316-1.
Kirkland, Russel. Taoism: The Enduring Tradition (Routledge, 2004). ISBN 0-415-26322-0.
Kohn, Livia. The Daoist Monastic Manual: A Translation of the Fengdao Kejie (New York: Oxford University Press 2004)
Kohn, Livia & LaFargue, Michael, ed. Lao-Tzu and the Tao-Te-Ching (SUNY Press, 1998). ISBN 0-7914-3599-7.
Komjathy, Louis. Handbooks for Daoist Practice. 10 vols. Hong Kong: Yuen Yuen Institute, 2008.
Kraemer, Kenneth. World Scriptures: An Introduction to Comparative Religions (Paulist Press, 1986). ISBN 0-8091-2781-4.
LaFargue, Michael. Tao and Method: A Reasoned Approach to the Tao Te Ching (SUNY Press. 1994) ISBN 0-7914-1601-1.
Little, Stephen and Shawn Eichman, et al. Taoism and the Arts of China (Chicago: Art Institute of Chicago, 2000). ISBN 0-520-22784-0
Mair, Victor H. The Columbia History of Chinese Literature (Columbia University Press, 2001). ISBN 0-231-10984-9
Mair, Victor H. Experimental Essays on Chuang-tzu (Hawaii, 1983) ISBN 0-88706-967-3.
Markham, Ian S. & Ruparell, Tinu. Encountering Religion: an introduction to the religions of the world (Blackwell Publishing, 2001). ISBN 0-631-20674-4.
Martin, William. A Path And A Practice: Using Lao Tzu's Tao Te Ching as a Guide to an Awakened Spiritual Life (Marlowe & Company, 2005). ISBN 1-56924-390-5.
Martinson, Paul Varo. A theology of world religions: Interpreting God, self, and world in Semitic, Indian, and Chinese thought (Augsburg Publishing House, 1987). ISBN 0-8066-2253-9.
Maspero, Henri. Translated by Frank A. Kierman, Jr. Taoism and Chinese Religion (University of Massachusetts Press, 1981). ISBN 0-87023-308-4
Miller, James. Daoism: A Short Introduction (Oxford: Oneworld Publications, 2003). ISBN 1-85168-315-1
Mollier, Christine. Buddhism and Taoism Face to Face: Scripture, Ritual, and Iconographic Exchange in Medieval China. (University of Hawai'i Press, 2008). ISBN 0-8248-3169-1.
Moore, Charles Alexander. The Chinese Mind: Essentials of Chinese Philosophy and Culture (University of Hawaii Press, 1967). ISBN 0-8248-0075-3.
Occhiogrosso, Peter. The Joy of Sects (Doubleday, 1994). ISBN 0-385-42564-3
Pas, Julian F. & Leung, Man Kam. Historical Dictionary of Taoism (Scarecrow Press, 1998). ISBN 0-8108-3369-7.
Prebish, Charles. Buddhism: A Modern Perspective (Penn State Press, 1975). ISBN 0-271-01195-5.
Robinet, Isabelle. Taoist Meditation: The Mao-shan Tradition of Great Purity (Albany: SUNY Press, 1993 [original French 1989]).
Robinet, Isabelle. Taoism: Growth of a Religion (Stanford: Stanford University Press, 1997 ISBN 0-8047-2839-9) [original: Histoire du taoïsme: des origines au XIVe siècle, Éditions du Cerf, 1991 ISBN 220404251X]).
Segal, Robert Alan. The Blackwell Companion to the Study of Religion (Blackwell Publishing, 2006). ISBN 0-631-23216-8.
Schipper, Kristopher. The Taoist Body (Berkeley: University of California Press, 1993 [original French version 1982]).
Schipper, Kristopher and Franciscus Verellen. The Taoist Canon: A Historical Companion to the Daozang (Chicago: University of Chicago, 2004).
Sharot, Stephen. A Comparative Sociology of World Religions: virtuosos, priests, and popular religion (New York: NYU Press, 2001). ISBN 0-8147-9805-5.
Silvers, Brock. The Taoist Manual (Honolulu: Sacred Mountain Press, 2005).
Slingerland, Edward Gilman. Effortless Action: Wu-Wei as Conceptual Metaphor and Spiritual Ideal in Early China (Oxford University Press, 2003). ISBN 0-19-513899-6.
Van Voorst, Robert E.Anthology of World Scriptures (Thomson Wadsworth, 2005). ISBN 0-534-52099-5.
Waley, Arthur. The Way and Its Power: A Study of the Tao Te Ching and Its Place in Chinese Thought (Grove Press, 1958). ISBN 0-8021-5085-3.
Watts, Alan Wilson. Tao: The Watercourse Way with Al Chung-liang Huang (Pantheon, 1977). ISBN 0-394-73311-8 .
(en)Taoism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
