Taipingopprøret

Taipingopprøret var et bondeopprør i Kina som rettet seg mot Qing-dynastiet og varte fra 1850 til 1864. Taipingopprøret er en av verdenshistoriens blodigste konflikter, der opptil 30 millioner mennesker kan ha mistet livet. Oppstanden har sitt navn etter Taiping Tianguo («Den fullkomne freds himmelske kongerike»), som ble grunnlagt av opprørerne under ledelse av Hong Xiuquan. Taipingopprørerne ble gitt økenavnet «langhårede» (forenklet kinesisk: 长毛; tradisjonell kinesisk: 長毛; pinyin: Chángmáo) av Qing-regjeringen.

Seglet til «Den fullkomne freds himmelske kongerike».

Hong Xiuquan (1814–1864), anfører av Taipingopprøret og selvutnevnt Taiping-keiser

Taipingernes områder i 1854

Modell av Det himmelske kongedømmes palass i Nanjing

Tronen til den himmelske konge Hong Xiuquan i minnehallen hans i Nanjing

Det historiske museet om Taipingriket i Nanjing er et museum med gjenstander fra Taipingopprøret.

Bakgrunn, begynnelse

På midten av 1800-tallet var Kina hjemsøkt av mange og store problemer. En rekke naturkatastrofer hadde rammet landet. Qing-dynastiet var ikke i stand til å løse problemene, noe som blant annet skyldtes en rask befolkningsvekst og et forfallent byråkrati, som både var for korrupt og for lite sakkyndig til å kunne ta fatt i det økonomiske uføret. I tillegg kom de militære nederlag som riket hadde lidd overfor fremmede makter under for eksempel første opiumskrig (1839–1842). Særlig sør i landet sydet det av opposisjon og opprørstrang mot mandsjuenes herrevelde i landet. Krigene hadde ført til at Kina måtte åpne handelshavnene Kanton, Xiamen, Fuzhou, Shanghai og Ningbo for alle utlendinger, og måtte betale krigsreparasjoner. Kineserne ble forpliktet til frihandel (inklusive opium) på de europeiske maktenes vilkår, og måtte avstå Hongkong til Storbritannia.

Taipingopprøret var en konfrontasjon mellom det keiserlige Kina under Qing-dynastiet og en sekt rundt hakkakineseren Hong Xiuquan (1814–64), en mystiker som var gått over til kristendommen, etter noen måneders undervisning fra en amerikansk protestantisk misjonær og forkynner, Issachar Jacox Roberts. Han ble aldri døpt, men prekte en lære han hadde utviklet av sosialutopiske tanker, egne mystiske åpenbaringer og elementer han hadde fått med seg fra undervisning i Det gamle testamente.

Hong Xiuquan, sønn av en omreisende hakka, hadde først tenkt å bli mandarin, men bestod ikke den keiserlige embedseksamen. Han ble deretter svært syk, og fikk sterke hallusinasjoner. En olding med hvitt skjegg viste seg på en trone i et syn for ham, og Hong var sikker på at dette var Jesus Kristus. Etter dette var han overbevist om at han selv var Jesu lillebror. Han grunnla sin sekt i ca. 1847, og fikk raskt samlet en skare på rundt 30 000 tilhengere. Sekten utviklet raskt en militarisme i løpet av 1840-årene, men da opprinnelig rettet mot bandittuvesenet.

Myndighetene begynte imidlertid snart å forfølge sekten. De forfulgte like så godt katolikkene i området, som de feilaktig mente stod i ledtog med den nye sekten, eller kanskje til og med forvekslet med sekten. I virkeligheten var taiping-sekten anti-katolsk.

Forløp

Qing-regimets forfølgelser ble gnisten som utløste opprøret. Først begynte tilhengerne med geriljakrigføring, etterhvert utviklet det seg til regulær krig. Opprøret tok til i provinsen Guangxi; de keiserlige styrker gikk til angrep, men ble slått tilbake. I august 1851 proklamerte Hong opprettelsen av Den fullkomne freds himmelske kongerike og seg selv som dets himmelske konge. Opprøret bredte seg nordover med stor hastighet.

Hongs dyktigste mann var «Østens konge», en tidligere trekullbrenner ved navn Yang. Han brøt opp med 10 000 mann og marsjerte mot nord. På veien økte hæren hans til 200 000 mann, med dem erobret han i 1852 Wuchang.

Nanjing ble erobret i mars 1853; 30 000 keiserlige soldater falt, og tusener av sivilister døde også. Byen ble bevegelsens hovedstad og fikk det nye navnet Tiānjīng (den himmelske hovedstad).

Opprørshæren var nøkkelen til at taipingerne hadde så stor fremgang. Den hadde høy disiplin og var preget av fanatisk kampvilje. Kampene var alltid særdeles blodige og ekstremt brutale, med lite artilleri, men svært store styrker bevæpnet med håndvåpen. I 1856 var taipingernes hærer på drøyt én million mann. Hovedstrategien var å erobre de viktigste byene, konsolidere seg der og så marsjere ut på landsbygda for å møte de keiserlige styrker ute på feltet. Under det tredje slaget om Nanjing (1864) ble over 100 000 drept i løpet av tre dager.

På sitt høydepunkt omfattet Den fullkomne freds himmelske kongerike meget av det sørlige og sentrale Kina, inkludert Tianjing/Nanjing. Men det kontrollerte ingen større havn og kunne derfor ikke håpe på militær hjelp fra utlandet. Erobringen av Nanjing markerer opprørets høydepunkt. Under marsjen mot Beijing støtte de på sterke keiserlige styrker og ble tvunget til retrett.

Det gikk nedover fra 1853, da Hong trakk seg tilbake fra aktivt lederskap. Han tapte mer og mer besittelsen av sunn dømmekraft, og hengav seg stadig til meditasjon og – hevdes det – til mer sanselige impulser. At bevegelsen ikke klarte å få med seg middelklassen eller få de europeiske makter til å yte støtte, bidro også til at den tapte fremdrift.

Etter at fremmarsjen mot Beijing slo feil, var det meste av den senere ekspansjon mot vest. Det fleste kampene gjaldt kontrollen over Yangtzedalen. Fra 1860 raknet Taipingkongedømmet raskere.

I juni 1860 erobret taipingerne under hærføreren Li Xiucheng den rike byen Suzhou, og da fikk Shanghai, med sine voksende utenlandske bydeler, trusselen på dørstokken. Et forsøk på å erobre Shanghai i august 1860 ble slått tilbake av styrker ledet av Frederick Townsend Ward. Senere ble denne styrken kjent under tilnavnet «den alltid seierrike hær» under dens nye leder «Chinese» Gordon. De keiserlige styrker ble reorganisert under Zeng Guofans og Li Hongzhangs ledelse, og så begynte gjenerobringene for alvor. Tidlig 1864 kontrollerte keiserdømmet det meste av områdene. Hong erklærte at Gud ville forsvare Tianjing, men da keiserhæren nærmet seg i juni tok han gift. Hans lik ble funnet i en rennesten.

Fire måneder før det endelige nederlag hadde Hong Xiuquan overlatt tronen til sin eldste sønn, Hong Tianguifu, som bare var en tenåring. Hong Tianguifu gjorde intet for å styrke kongedømmet, så det falt raskt fra hverandre da Nanjing falt etter blodige kamper fra gate til gate.

De fleste Taiping-fyrstene ble henrettet av Qing-myndighetene i Jingling ved Nanjing.

Andre opprør

I samme tidsepoke var det også en rekke andre opprør: Nianopprøret (1853–1868), og en rekke muslimske opprør sørvest (1855–1873) og nordvest i Kina (1862–1877).

Opprøret i senere populære kulturelle uttrykk

Taipingopprøret har fått sterke, men sterkt sprikende, kulturelle uttrykk over et bredt spekter av kulturelle medier. Avgjørende har vært kunstnerens eller kunstbestillerens politiske perspektiver.

For det kinesiske kommunistiske parti er opprøret blitt fremhevet som en oppstand av tidlig kommunistisk type, et opprør deres egen bevegelse er beslektet med. Opprøret fremheves som nettopp dette i mye kommunistisk kunst.

Men så er det også Robert Elegants bok fra 1983, Mandarin som blir en tidsskildring fra Taipingtiden i Shanghai sett gjennom øynene til en jødisk familie. I Flashman and the Dragon beskriver den fiktive Harry Paget Flashman sine opplevelser under annen opiumskrig og taipingopprøret. Lisa Sees roman Snow Flower and the Secret Fan finner sted i Kina under Xianfengkeiserens periode, og hovedskikkelsene bor i landsbyen Jintian, der opprøret brøt ut. De blir alle dratt inn i revolusjonen. Amy Tans roman The Hundred Secret Senses skjer delvis under Taipingtiden, og Rebels of the Heavenly Kingdom av Katherine Paterson som er beregnet for unge voksne er også lagt til denne perioden.

Senere er det kommet filmer og fjernssynsserier. I 2000 produserte CCTV Taiping Tianguo, en 46 episoders fjernsynsserie om opprøret. I 1988 produserte Hongkongs TVB Twilight of a Nation, et 45 episoders fjernsynsdrama om opprøret. The Warlords er en historisk film fra 2007 som skildrer hvordan taiping-general Pang Qinyun, leder for Shan-regimentet, hadde ansvaret for erobringen av Suzhou og Nanjing.

Litteratur

• Caleb Carr: The Devil Soldier: The American Soldier of Fortune Who Became a God in China, 1994 ISBN 0-679-76128-4
• Jack Gray: Rebellions and Revolutions: China from the 1800s to the 1980s, 1990, ISBN 0-19-821576-2
• Hsiu-ch°êng Li (oversetter): The Autobiography of the Chung-Wang (Confession of the Loyal Prince) (gjenopptrykk 1970) ISBN 9780275027230
• Augustus Lindley: Ti-ping Tien-Kwoh: The History of the Ti-Ping Revolution, 1866, gjenopptrykk 1970 OCLC 3467844 Google books access
• Stephen R. Platt: Provincial Patriots: The Hunanese and Modern China. Harvard University Press, 2007. ISBN 9780674026650
• Stephen R. Platt: Autumn in the Heavenly Kingdom: China, the West, and the Epic Story of the Taiping Civil War. New York: Knopf, 2012. ISBN 9780307271730.
• Thomas H. Reilly: The Taiping Heavenly Kingdom: Rebellion and the Blasphemy of Empire, 2004 ISBN 0-295-98430-9
• Jonathan D. Spence: God's Chinese Son: The Taiping Heavenly Kingdom of Hong Xiuquan, 1996 ISBN 0-393-03844-0

Eksterne lenker

• (en) Taiping Rebellion – kategori av bilder, video eller lyd på Commons