From Wikipedia, the free encyclopedia
Amerikabøk (Fagus grandifolia) er et løvfellende tre som vokser i østlige Nord-Amerika.
| Amerikabøk | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Fagus grandifolia Ehrh. | |||
| Populærnavn | |||
| amerikabøk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | Fagales | ||
| Familie | bøkefamilien | ||
| Slekt | bøk | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | |||
 Forekomstene i Mexico regnes som en egen underart, subsp. mexicana. | |||
Den blir 20, eller mer sjelden 30 m høy. Barken er grå og glatt. Bladene er eggformede, 60–120 mm lange og 25–75 mm brede. Bladranden er tannet, noe som er et godt kjennetegn for å skille arten fra sin europeisk slektning bøk, som har bølgeformet bladrand uten tenner. Nøttene sitter parvis i en tornete cupola.[1]
Amerikabøk vokser i ulike typer løv- og blandingsskog. Årsnedbøren ligger som regel mellom 760–1270 mm. I nord vokser den i lavlandet, men i de sørlige Appalachene finnes den opp til 1830 moh. Den tåler mye skygge og danner sammen med sukkerlønn et klimakssamfunn i nordøstlige USA. I lysninger i disse skogene forekommer bitterhickory, kvitask, tulipantre, kviteik, rødeik og svartlind. Der det har skjedd større forstyrrelser vokser også rødlønn, poppel og romhegg. Fullvoksne trær av amerikakastanje, kvitalm og rødalm finnes ikke lenger på grunn av soppsykdommer, men småtrær vokser i undervegetasjonen. Virginiahumlebøk er et annet vanlig lite tre.[2][3]
Den tette skyggen gjør at det ikke er noe utpreget busksjikt. Enkeltbusker vokser spredt, blant annet Asimina triloba, amerikaagnbøk, blomsterkornell, Dirca palustris, virginiatrollhassel, Lindera benzoin og lønnebladkrossved. Vanlige klatreplanter er klatrevillvin, Smilax og giftsumak. Tidlig på våren er skogbunnen dekket av et teppe med blomstrende urter, som visner når løvet spretter, og skogbunnen blir mørk. Urtene er ofte flerårige med knoller eller andre underjordiske lagringsorganer, som gir næring så de kan sprette raskt om våren. Blomstene er iøynefallende og insektpollinerte, og frøene har elaiosomer slik at maur kan spre dem.[3][4]
Artens nordgrense går fra Cape Breton i Nova Scotia gjennom Maine, sørlige Québec, sørlige Ontario og nordlige Michigan til østlige Wisconsin. Vestgrensa går videre sørover gjennom sørlige Illinois, sørøstlige Missouri, nordvestlige Arkansas og sørøstlige Oklahoma til østlige Texas. Sørgrensa strekker seg østover til nordlige Florida og sørvestlige og nordøstlige Sør-Carolina.[2]
I den meksikanske fjellkjeden Sierra Madre Oriental forekommer subsp. mexicana. Formen ble først beskrevet som egen art, deretter som varietet, men har nå status som underart. Den vokser i elleve små populasjoner i tåkeskog 1400–2000 moh. i delstatene Hidalgo, Nuevo León, Puebla, San Luis Potosí, Tamaulipas og Veracruz. Underarten skiller seg ut ved å ha større nøtter og kileformet basis på bladene. Den kan både vokse i rene bestander og sammen med amerikaagnbøk, eik, ambratre, magnolia og Podocarpus.[5][6]
Nøttene er viktige føde for mange dyr som mus, ekorn, svartbjørn, hvithalehjort, rødrev, kragejerpe og blåskrike. Trevirket egner seg godt for dreiing og laminering. Det brukes i parkett, møbler, finér og beholdere. Veden er utmerket til fyring.[2]
Bøkeullus (Cryptococcus fagisuga) ble innført til Nova Scotia rundt 1890. Dette insektet borer hull i barken på bøketrær så skadelige sopper kan komme inn i planten og forårsake en sykdom som kalles Beech bark disease. Sykdommen fører ofte til at mer enn halvparten av alle store trær dør. Sykdommen har spredt seg i Canada, New England, New York, store deler av New Jersey og Pennsylvania og finnes mer spredt lenger vest og sør.[7]
_(25532125204).jpg)
_(26895272510).jpg)
_(27826373064).jpg)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
