Vestnorsk fjordlandskap

Vestnorsk fjordlandskap ble innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder den 14. juli 2005. Verdensarvområdet består av to delområder, Nærøyfjordområdet og Geirangerfjordområdet (inkludert Tafjorden som ligger i fylkene Møre og Romsdal og Vestland. Til sammen utgjør områdene 1227 km², hvor 107 km² er sjøareal. Vestnorsk fjordlandskap ble listeført under kriterium VII og VIII, med følgende, fremragende universelle verdi:^[1]

Vestnorsk fjordlandskap er klassiske, framifrå velutvikla fjordar, og vert rekna for å vere typelokalitet for fjordlandskapa i verda. Storleiken og kvaliteten på desse fjordane kan samanliknast med andre fjordar på Verdsarvlista, og dei utmerkjer seg med sine klimatiske og geologiske tilhøve. Området syner alle element av landformer knytt til dei indre delane av to av dei lengste og djupaste fjordane i verda.

Nærøyfjord- og Geirangerfjordområda vert rekna mellom dei framifrå vakraste fjordlandskapa på kloden. Deira unike naturvenleik kjem av dei tronge dalgangane med bratte krystallinske bergsider som strekkjer seg frå 500 m under vassflata til 1400 meters høgde over Norskehavet. Eit utal fossar kastar seg utfordei stupbratte fjellveggane, medan talrike frie elvar renn frå takkete fjell, brear og bre-sjøar, gjennom lauv- og barskog, og ned til fjorden. Eit stort mangfald av andre naturfenomen på land og i vatn med m.a. undersjøiske morenar og sjøpattedyr, forsterkar naturopplevinga. Restar av eldre, no for det meste nedlagde gardsbruk og stølar, tilfører det dramatiske naturlandskapet ein kulturell dimensjon som utfyller og aukar den samla verdien av området.

Vestnorsk fjordlandskap
UNESCOs verdensarv
Geirangerfjorden
Land		Norge
Sted		Stranda og Fjord i Møre og Romsdal, Aurland, Vik, Lærdal og Voss i Vestland
Innskrevet		2005
Kriterium		(VII)(VIII)
Se også		Verdensarvsteder i Norden
Referanse		UNESCO nr. 1195
Vestnorsk fjordlandskap (Norge)

De to delområdene er underlagt ulike vern av norske myndigheter uavhengig UNESCO, men de nasjonale kravene til landskapsvernområde dekker kravene som verdensarvkommisjonen setter for langsiktig sikring av ressursene som er grunnlag for verdensarvstatus.^[2]

Fjordene i Norge ble av National Geographics ekspertpanel to ganger (2004 og 2009) kåret verdens beste reisemål - bærkraftig og autentisk var blant kriteriene.^[3][4]

Bakgrunn

Miljøverndepartementet sendte en tentativ liste over aktuelle verdensarvområder i Norge til UNESCO i 2002, dette var tidligere utredete for Nordisk ministerråd. «Vestnorsk fjordlandskap» var et fire naturarvområder Norge ville nominere de neste 10 årene, og er det første norsk naturarvområdet på UNESCOs liste. Kommunestyrene i Stranda, Norddal og Aurland hadde i 2001 inngått samarbeid om verdensarvstatus. Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet i 2003 et samlet dokument for de to delområdene, søknad sendt UNESCO i 2004. Vedtak i UNESCO 14. juli 2005 om å føre Vestnorsk kulturlandskap på verdensarvlisten.

Forutsetning for innskriving på verdensarvlista er nasjonale verneregime for det meste av området. Verdensarvstatusen fører ikke til ytterligere vern eller andre spesielle restriksjoner i området. Krav til verdensarvstatus er at området skal representere et stort skritt i jordens historie, eller være et fremstående eksempel på en pågåande økologisk prosess, eller vere et av de viktigste habitatene for biologisk mangfold, eller representere mesterverk i menneskelig skaperkraft. Et verdensarvområde skal være avgrenset slik at alle nøkkelelement finnes innenfor området og det skal være organisert slik at verdiene blir tatt vare på for ettertiden. Området skal også tilføre verdensarvlisten noe nytt og være det beste eksempelet i verden.^[2]

Nærøyfjordområdet

Utsikt fra Stalheim ned Nærøydalen med fjelltoppen Jordalsnuten til venstre.

Nærøyfjorden

Delområdet Nærøyfjorden omfatter arealer særlig omkring Nærøyfjorden og deler av Aurlandsfjorden i Aurland kommune samt områder i Voss, Vik og Lærdal kommuner. Rundt 96% av delområdet er av norske myndigheter vernet som naturreservat eller landskapsvernområde:

• Nærøyfjorden landskapsvernområde 576 km² (Voss, Aurland og Vik kommuner)
• Grånosmyrane naturreservat 3,4 km² (Aurland og Voss)
• Bleia-Storebotnen landskapsvernområde 66 km² (Lærdal og Aurland)
• Nordheimsdalen naturreservat 13 km² (Lærdal og Aurland)
• Bleia naturreservat 21,8 km⁶ (Lærdal)

I tillegg til dette omfatter delområdet landbruks- og bebygd areal i Nærøydalen, Bakka, Dyrdal, Breisnes og Undredal. Verdensarvområdet omfatter også sjøarealet i indre del av Aurlandsfjorden, samt ytre, vestre del av Aurlandsfjorden fra Famn til Simlenes. I områder som ikke er vernet etter naturvernloven reguleres bygging og annen aktivitet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Nærøyfjorden verneområdestyre har forvaltningsansvaret for verneområde. Stiftelsen Nærøyfjorden verdsarvpark arbeider med lokalsamfunns- og næringsutvikling.^[5]

Geirangerfjordområdet

Delområdet omfatter Geirangerfjorden og Sunnylvsfjorden i Stranda kommune og seterdalen Herdal i Fjord kommune, samt fjellområdene rundt. Samlet areal er 518 km² (forvaltningsplanen^[2] oppgir 597 km²), hvorav omkring to tredeler i Stranda kommune og resten i Fjord kommune. Delområdet omfatter områder som er vernet av norske myndigheter etter naturvernloven:

• Geiranger-Herdalen landskapsvernområde (498 km²) i Stranda og Fjord kommuner.
• Kallskaret naturreservat (900 dekar) i Fjord kommune
• Hyskjet naturreservat (525 dekar) i Stranda

I tillegg til disse vernede arealene omfatter delområdet også Tafjorden og de bebygde områdene i Geiranger. Den innerste delen av Tafjorden og Geirangerbygda (som ikke har nasjonalt vern etter naturvernlova) ble inkludert for å få en sammenhengde yttergrense rundt delområdet og på grunn av de geologiske og landskapsmessige verdiene. I områdene som ikke er vernet etter naturvernlova reguleres bygging og annen aktivitet etter kommunale planer.^[2]

Bilder

• 
  Plakett ved skolehuset på Bakka i Nærøyfjorden, avduket av Dronning Sonja 10. juni 2006
• 
  Grenda Bakka ligg fem kilometer nordom Gudvangen.
• 
  Ferje på Nærøyfjorden
• 
  Nærøyfjorden
• 
  Nærøydalen sett fra Stalheim Hotel, ca 1910
• 
  Turistferje på vei ut Nærøyfjorden
• 
  Geirangerfjorden med Ørnevegen til venstre og Geiranger sentrum i bakgrunnen.
• 
  Fossene "Sju søstre" og fjellgården Knivsflå

Vestnorsk fjordlandskap i kunsten

• 
  Peter Frederik Wergmann: Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen (omkring 1836)
• 
  J.C. Dahl, «Fra Stalheim» (1846)
• 
  Stalheimskleiva og Nærøydalen, tegning trykt i Norge fremstillet i Tegninger (1848)

Referanser

1. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Forvaltningsplan for vestnorsk fjordlandskap, delområde Nærøyfjorden Arkivert 2015-05-04, hos Wayback Machine., Rapport nr 1, 2008
2. Forvaltningsplan Arkivert 2015-09-24, hos Wayback Machine. Fylkesmannen/Fylkeskommunen, Møre og Romsdal, 2008, PDF lastet ned 1. mars 2014.
3. Verdens beste reisemål NRK Hordaland publisert 22.10.2009, lest 1. mars 2014.
4. National Geographic Traveler Arkivert 28. mai 2014 hos Wayback Machine. 2009, lest 1.3.2014.
5. Kart Nærøyfjorden verneområde, lastet ned 6. oktober 2015.

Eksterne lenker

• UNESCOs verdensarvsenter – Vestnorsk fjordlandskap
• Riksantikvaren – Vestnorsk fjordlandskap
• Miljøstatus i Norge: Vestnorsk fjordlandskap Arkivert 17. mars 2009 hos Wayback Machine.
• Verdensarvsstedet Vestnorsk fjordlandskap hos www.kulturminnesok.no

Autoritetsdata