insektart From Wikipedia, the free encyclopedia
Tyskveps (Vespula germanica) er en art i familien stikkeveps.
| Tyskveps | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Vespula germanica Fabricius, 1793 | |||
| Populærnavn | |||
| tyskveps[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Stikkvepser | ||
| Slekt | Vespula | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | «hele» verden | ||
Tyskveps er utbredt i hele verden, i litt varmere strøk. I Norge finnes den nord til Nordland.[1]
Tyskveps varierer i størrelsen og dronningen er opptil 20 millimeter lang. Arbeidere er 16-20 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige. Det kan være vanskelig å se forskjell på tyskveps og andre stikkvepser som blant annet jordveps, men karakterer i blant annet ansiktet er til god hjelp.
Tyskveps hører til i slekten av kortkinnet stikkveps (Vespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er svært liten, mindre enn følehornets bredde. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Innskjæringen er gul og flyter ofte sammen med den gule fargen på munnskjoldet. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Munnskjoldet har tre svarte prikker.
Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.
Tyskveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.
Tyskveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger underjordiske eller overjordiske gråfargede bol, som varierer i størrelse etter hvor det er bygd. Bolet bygges både dypt i jorden, i husvegger, på loft eller i hulrom i trær og i fuglkasser. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
