Jordveps
insektart From Wikipedia, the free encyclopedia
insektart From Wikipedia, the free encyclopedia
Jordveps (Vespula vulgaris) er en av de vanligste stikkvepsartene i Norge.
| Jordveps | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Vespula vulgaris Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| Jordveps[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Vepsefamilien | ||
| Slekt | Vespula | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | den nordlige halvkule, Australia, New Zealand | ||
Jordveps er utbredt på hele den nordlige halvkule, den er innført til Australia og New Zealand. I Norge finnes den til 70 grader nordlig bredde.[1]
Jordveps varierer i størrelsen og er mellom 17-20 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Jordveps hører til i slekten av kortkinnet stikkveps (Vespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er svært liten, mindre enn følehornets bredde.
Den kan forveksles med tyskveps (Vespula germanica), men kan skilles på ansiktet. Hunner (arbeidere) til jordveps har et markert «ankerformet» svart merke i ansiktet (munnskjoldet), mens den tyske vepsen har tre prikker. Det er også noen små forskjeller på mønsteret på bakkroppen. «Ankermerket» i ansiktet kan variere i fasong, i tillegg finnes et lignende merke i ansiktet hos flere andre arter, som hos rødveps (Vespula rufa) og hos flere av artene i slekten langkinnet stikkveps (Dolichovespula). Hanner har ikke et slikt «ankermerke» i pannen og kan skilles fra andre arter, særlig på forskjeller i genitaliene.
Jordveps er predatorer (rovdyr) og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.
Både jordveps og tyskveps danner store svermer og bygger store bol, og kan ha opptil 20 000 celler. Bolene til jordvepsen dannes enten i jordhuler eller på mørke steder i hus.
Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men seint på sommeren dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene, overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.
Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
