orden av insekter From Wikipedia, the free encyclopedia
Vepser (tidligere årevinger) (Hymenoptera) utgjør en orden innen insektene og inkluderer trolig over 600 000 arter,[1] hvorav mer enn 146 000[1] er beskrevet og trolig flere enn 8 000 lever i Norge.[2] Noen av de mest kjente gruppene innen ordenen er maur, humler, bier og stikkvepser. Mange av artene spiller en viktig rolle i bestøvingen (pollinering) av planter. Flere grupper er sosiale.
| Vepser | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hymenoptera Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| vepser, årevinger | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Underklasse | Holometabole insekter | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | +600 000 globalt, +8 000 i Norge | ||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | kosmopolittisk | ||
| Inndelt i | |||
Før ble gruppen kalt årevinger, men nå skal den kalles vepser. Navnet årevinger finnes ikke lenger i artsnavnebasen.[3] Gruppen består i hovedsak av maur, bier og veps. Maur er vanligvis vingeløse vepser, med tydelig «midje». Vepsene er smale og slanke, ofte med et tydelig «midje». Bier omfatter humler og bier, de er ofte bredere og mer hårete.
Vepser er delt inn i to grupper etter forbindelsen mellom forkroppen og bakkroppen. Hos plantevepser er de forbundet i hele bredden, mens de hos stilkvepser er de avskilt ved en innsnøring, en «midje», en tynn stilk. denne innsnøringen er egentlig mellom det første og andre bakkroppsleddet.
De som har vinger, har fire gjennomsiktige vinger, ofte med et tydelig årenett. Forvingene og bakvingene kan hektes sammen med ulike innrettninger, som kroker eller hemper. Forvingene er større enn bakvingene. Noen av årevingene mangler imidlertid vinger, som noen parasittvepser og hunnene av maurvepsene. Hos maur mangler arbeiderne vinger.
Hodet er festet til kroppen i en tynn hals og er vanligvis meget bevegelig. Humler og bier har omdannet noen av munndelene til en lang eller kortere sugesnabel eller tunge. De andre har vanligvis kraftige kjever. Hos flere arter har hunnen et kort eller langt eggleggingsrør, hos broddveps er dette omdannet til en giftbrodd.
Larver hos bladveps har et tydelig hode og vorteføtter, og er lett å forveksle med sommerfugllarver. Noen plantevepslarver lever inne i planten, de mangler bein. Hos stilkvepser er larvene pølseformet og fotløse.
De ulike gruppene er spesialiserte noe som gir et mangfold av levevis. Flere lever enslige (solitære), noen lever i samfunn (sosiale), mens andre lever som parasitter. Mange arter er viktige for bestøvning av blomster, slik som bier og humler. Mange er predatore (rovdyr) og lever av andre mindre dyr. Enkelte, slik som parasittvepser kan ha larvestadiene i eller på andre dyr, mens de som kjønnsmodne (imago) lever av pollen og nektar.
Hunnen blir befruktet av hannen, men partenogenese forekommer. Et bemerkelsesverdig trekk er at hannindivider blir til av ubefruktede egg, mens hunnindivider blir til av befruktede egg. Dette skyldes at hanner er haploide (halvt kromosomtall) mens hunner er diploide (fullt kromosomtall).
Vepser gjennomgår fullstendig forvandling.
Vepser er i tradisjonelt delt i to grupper (underordener), planteveps og stilkveps.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
