From Wikipedia, the free encyclopedia
Bladvepser (Tenthredinidae) hører til blant plantevepsene og er en familiegruppene i ordenen vepser. De finnes på mange slags habitater, ofte i nærheten av skog. Larvene lever av å gnage blad av ulike planter. De voksne er rovdyr. Utviklingen tar vanligvis ett år.
| Bladvepser | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Nomenklatur | |||
| Tenthredinidae Latreille, 1802 | |||
| Populærnavn | |||
| bladvepser | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Underorden | Plantevepser | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 6 000 i verden 1070 i Europa ca. 400 i Norge | ||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | kosmopolittisk | ||
| Inndelt i | |||
Kroppen er kraftig og bred, uten en innsnørt «midje» slik som hos stilkvepsene. Det er store forskjeller mellom artene i de ulike delgruppene. De fleste er brunlige eller svarte. Noen har en kombinasjon mellom gult og svart og kan være ganske lik en stikkeveps.
Kjønnene er ofte ganske like hverandre. De er fra 3 til 20 millimeter lange. Brystet og bakkroppen er bar uten hår.
Vingene er gjennomskinnelige klare eller svakt røykfarget. Vingemerket er ikke framtredende, men framkanten (costa) av framvingen er gjerne markert og kraftig. Årenettet er tydelig. Vingespennet er mellom 4 og 22 millimeter.
Fasettøynene er store og hodet er noe firkantet og bredt, sett ovenfra. Antennene er trådformet. Larvene ligner ganske mye på larvene til sommerfugler.
Bladvepser finnes i hager, enger og skog. Flygetiden er vanligvis tidlig om forsommeren.
Bladvepser skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær.
Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De lever som plantespiser. De forskjellige artene har noen få eller flere næringsvekster, både blant mindre planter, urter, busker og trær.
Bladvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
Flere av artene regnes som alvorlige skadedyr. Larvene lever av å spise blader av ulike planter, mange lever på trær og busker. Noen ganger forekommer det masseopptreden og da kan bladvepslarvene snauspise store områder på ganske kort tid.
Bladvepser finnes i hele verden, men mangler på New Zealand. De fleste arten finnes i nordlige tempererte områder. I Norge er bladvepser litt dårlig undersøkt, men det finnes omtrent 400 arter, kanskje kan det være så mange som 650 arter.[1] Bladvepser er den største familiegruppen blant de norske plantevepsene.
Bladvepser er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes som en parafyletisk gruppe. Det vil si at gruppen Pamphilioidea er søstergruppene til stilkvepsene, slik at stilkveps stammer fra treveps.[2]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
