fugleart From Wikipedia, the free encyclopedia
Stortrappe (Otis tarda) er en meget stor fugl i trappefamilien (Otididae). Arten består som to taksoner og inngår i den monotypiske slekten Otis . Den har ifølge Norsk Ornitologisk Forening blitt observert i Norge ved ett tilfelle, men det er lenge siden. Stortrappe er blant de største fuglene som er flygedyktige.
| Stortrappe | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Otis tarda L., 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| stortrappe | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Trappefugler | ||
| Familie | Trappefamilien | ||
| Slekt | Otis | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | flate, åpne kortvokste gressletter og jordbruksområder | ||
| Utbredelse: | Eurasia | ||
 | |||
_(2416576086).jpg)
Stortrappe er en meget stor fugl og blant de aller største fugler som er flygedyktige. Hannen hos denne arten har karakteristiske lange værhårlignende fjær som vokser ut på begge sider av hodet, fra overgangen mellom kinnet og undernebbet. Fjærdrakten er gyllen på oversiden, med dekkfjær som har sort kanttrim og gir fuglene et spraglet kryptisk uttrykk. Halsen og hodet er grått og undersiden hvit. Hannen har også et karakteristisk bredt rødbrunt bånd som renner rundt nakken og underhalsen/overbrystet. Hunnen mangler både de karakteristiske «værhårene» og det rødbrune båndet, men ligner ellers hannen, bortsett fra at hun er betydelig mindre.[2]
Hannen blir omkring 90–105 cm høy og veier typisk 5,8–18 kg. Vingespennet utgjør cirka 210–240 cm. Hunnen er betydelig mindre og måler typisk 75–85 cm. Vingespennet utgjør cirka 170–190 cm.[2]
Arten er stort sett for stasjonær å regne, selv om kortere trekk skjer fra steder der vinteren enkelte år kan være hard. I sine nordlige hekkeområder i Russland, Sentralasia og Øst-Asia trekker imidlertid fuglene sørover om vinteren. Stortrappe hekker også spredt i Mellom-Europa og Asia, fra Den iberiske halvøy, Tyskland og Polen og østover gjennom Europa, områdene rundt Svartehavet og videre. Hunnen legger typisk 2–3 (1–4 regnes som normalt) egg. Inkubasjonen tar cirka 24–26 dager.[2]
Arten eter mest plantemateriale og insekter, Dietten består i hovedsak av kultiverte planter, blader, frø og ulike insekter, men den fanger og eter også i noen grad små pattedyr, amfibier og fugleunger.[2]
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
