Remove ads
Trappefamilien eller trapper (Otididae) består av mellomstore til meget store terrestriske fugler som hovedsakelig er tilknyttet åpent gresskledd sletteland i den gamle verden og Oseania, men det biologiske mangfoldet er størst i Afrika. Familien består av 26 arter fordelt i ni slekter, hvorav fire er monotypiske. Familien inngår som eneste familie i ordenen trappefugler (Otidiformes). Blant trappene finner man også verdens tyngste flygedyktige nålevende fugl.
| Trappefamilien | |||
|---|---|---|---|
_(2416576086).jpg) Stortrappe, Otis tarda
| |||
| Nomenklatur | |||
| Otididae Rafinesque, 1815 | |||
| Synonymi | |||
| Otidiformes, Wagler, 1830 | |||
| Populærnavn | |||
| trappefamilien, trapper, trappefugler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Gruppe | Otidimorphae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 26 | ||
| Habitat: | terrestrisk, savanne og gresskledd sletteland | ||
| Utbredelse: | Den gamle verden og Oseania, primært Afrika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
_(6044792905).jpg)
Trapper ligner litt på tranefugler og var av morfologiske årsaker tidligere plassert i ordenen Gruiformes, men moderne forskning har avdekket at slektskapet til tranefuglene ikke er spesielt nært.[1] De er derfor plassert i sin egen orden, Otidiformes, som videre inngår i den urangerte superordenen Otidimorphae.
Trappenes nærmeste nålevende slektninger er turakoene (Musophagiformes), og disse utgjør ifølge Jarvis et al. (2014) tilsammen en klade som er søstergruppen til gjøkefuglene (Cuculiformes).[2] Prum et al. (2015) mener imidlertid at turakoene utgjør den basale linjen, og at derfor gjøkefuglene må være trappenes nærmeste slektning.[3] Det nøyaktige slektskapet mellom disse gruppene er ikke endelig avklart.
Remove ads
Trapper er langbeinte og langhalsede mellomstore til meget store fugler (40–128 cm) med primært terrestrisk atferd. De største fuglene (først og fremst koritrappe) kan trolig veie opp mot 20 kg og måle opp mot 135 cm (105–128 regnes som normalt for hanner, 120 cm som typisk) i høyde.[4] Noen jegere har imidlertid hevdet å ha fanget en stortrappe som veide hele 24 kg, men påstanden har aldri latt seg verifisere. Derimot ble det for noen år siden funnet en død stortrappe i Spania som veide hele 19 kg.[5] Koritrappe er imidlertid størst av dem, med ei offisiell vekt på inntil 19 kg for levende hannindivider. Den blir dessuten høyere enn stortrappe og har i snitt større gjennomsnittsvekt og større vingespenn. Begge artene er allikevel blant de største fuglene i verden som kan fly. Til sammenligning veier en meget stor kongeørn rundt 6–7 kg og de aller største knoppsvanene og andeskondorene 14–15 kg.
Noen av slektene (Otis, Ardeotis og Chlamydotis) har ekstrem kjønnsdimorfisme, i det vekten for hunner kun ligger på omkring 1/3–1/4 av hannens og høyden rundt 2/3 av hannens.[5][6]
Artene mangler baktær og har derfor ingen forutsetninger for trelevende atferd og vagling. Fuglene kan fly, men flyr sjelden (av og til så sjelden som en til to ganger i uken). Den engelske beskrivelsen av disse fuglene, «bustards», er sammensatt av det latinske ordet avis og det tapte spanske uttrykket tarda (men ikke i betydningen langsom), som er beslektet med det engelske ordet tread i betydningen walking; altså «fugl(er) som går».[6]
Trapper trives i tropisk, subtropisk og varmt temperert klima, typisk i flatt gresskledd terreng, av og til med småvokst eller sparsom krattskog og mindre spredte busker og småtrær på.[6]
Remove ads
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[7][8]
Treliste
- Otidiformes, trappefugler
- Otididae, trappefamilien, 9 slekter, 26 arter
- Otis, monotypisk
- Ardeotis, 4 arter
- Chlamydotis, 2 arter
- Neotis, 4 arter
- Eupodotis, 10 arter
- Lissotis, 2 arter
- Houbaropsis, monotypisk
- Sypheotides, monotypisk
- Tetrax, monotypisk
- Otididae, trappefamilien, 9 slekter, 26 arter
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads