art av duefugler From Wikipedia, the free encyclopedia
Skogdue (Columba oenas) er en dueart i slekten Columba, som i alt teller 36 arter og inngår i duefamilien (Columbidae). Arten regnes som livskraftig, og to underarter anerkjennes.[2] Skogdua er utbredt i det vestre den palearktiske sone, og nominatformen hekker blant annet i Norge.
| Skogdue | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Columba oenas Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| skogdue,[1] skogsdue | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Duefugler | ||
| Familie | Duefamilien | ||
| Slekt | Columba | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | hekker i hule trær | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
.jpg)
.jpg)
Skogdue er nært beslektet med morbærdue (C. eversmanni) og somalidue (C. oliviae). Den foreslåtte rasen hyrcana fra Nord-Iran inkluderes i nominatformen, mens den foreslåtte rasen tianshanica fra Tien Shan inkluderes i yarkandensis.[2]
Skogdua måler omkring 32–34 cm og veier typisk 286–365 g, avhengig av kjønn.[2] Hannen blir størst og veier typisk 303–365 g, mens hunnen typisk veier 286–290 g.[2]
Fjærdrakten er ganske helhetlig blågrå. Undervingene og flankene er lysere grålig. Svingfjær og håndsvingfjær er sorte i tuppene. Arten har også karakteristiske flekker med iriserende grønne og lilla-rosa fjær på halssidene. Halefjærene er sorte med et karakteristisk tverrbånd. Hodet er, som hos alle duer, ganske lite i forhold til kroppen. Øynene er mørke og nebbet grålig beinfarget.[2]
Arten trives i åpent landskap, ofte kulturlandskap i lavlandet (opp til 500 moh, noen steder til til 1 000 moh.), og åpent skoglandskap, som i grensetrakten mellom skog og åpent landskap, og spesielt der det finnes gamle trær med hulrom som gir plass til reder.[2] I Marokko trives arten i furu-, eik- og sederskog i høyder omkring 1 000–2 300 moh.[2]
Skogduene eter maten rett fra bakken, typisk frø, korn, ulike sorter av grønt løv, skudd, blomster og innimellom også litt virvelløse dyr.[2] Fuglene spankulerer rundt og plukker opp maten med nebbet. Når fuglene hviler vagler de seg gjerne på en grein, ledning eller lignende.
Fugler som hekker på høye breddegrader (som i Fennoskandia) er hovedsakelig trekkfugler, som trekker sørover når hekketiden er over. På lavere breddegrader er fuglene som oftest standfugler.[2]
Hekketiden er i tidsrommet april–oktober, avhengig av utbredelsen. Arten foretrekker å legge redet til hulrom i gamle trær (spesielt i gamle, levende bjørketrær), men egnede steinhuler, kaninbol og hulrom i bygninger kan også benyttes. Likeledes ser det ut til at arten villig hekker i rugekasser, på dertil egnede plasser. Selve redet er en enkel innretning av gress og strå, men det hender også at eggene legges direkte på hulebunnen i trehuler. Noen reder er også funnet i tuer med tett vegetasjon og under tette buskas. Hunnen legger normalt to egg, av og til kun ett. Reder med 3–6 har imidlertid blitt observert, men disse har blitt knyttet til to hunner. Inkubasjonstiden tar cirka 16–18 dager, og ungene blir flygedyktige etter cirka 16–30 dager.[2]
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
