Breddegrad

Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator. Den andre aksen i dette koordinatsystemet kalles lengdegrad eller meridian. Ekvator utgjør null-aksen i koordinatsystemet, er vinkelrett på meridianene, og har en lengde på 40 075,017 km (WGS 84)^[1]. Alle andre breddegrader er kortere enn dette og avtar mot henholdsvis Nord- og Sydpolen. Ved polpunktene på 90 °N og 90 °S er lengden på breddegraden 0 (km). Sammen utgjør bredde- og lengdegrader et koordinatsystem som angir hvor på jorden man befinner seg, hvilket benyttes av kart og -systemer for land og sjø, for eksempel GPS.

Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader.

Punktet med koordinatene 0° N, 0° Ø.

Ekvator

Ekvator er sammen med Nord- og Sydpolen det eneste naturgitte og faste punktene i Jordens koordinatsystem. Ekvator ligger midt mellom polpunktene og deler jorden i to tenkte halvkuler, den nordlige og den sydlige og hver av dem deles inn i 90° (breddegrader). Breddegradene nord for ekvator betegnes nordlige breddegrader og N tilføyes etter koordinaten (tallverdien). Breddegradene syd for ekvator omtales som sydlige breddegrader og S tilføyes etter koordinaten. Alle geografiske posisjoner beskrives i dag med nordlig/sydlig bredde ut fra ekvator og østlig/vestlig lengde ut fra Greenwichmeridianen (gjelder dog ikke fullt ut for UTM (og MGRS)).

Inndeling

Totalt deles jorden inn i 180 breddegrader, 90 nord for og syd for ekvator. Hver grad deles igjen inn i 60′ (minutter), og hvert minutt inn i 60″ (sekunder) eller desimalminutter. I den senere tid er det blitt vanligere å dele breddegradene inn i desimalgrader i stedet for minutter og sekunder. Avstanden mellom hver breddegrad er nesten konstant, i gjennomsnitt 111,133 km (WGS 84). Det vil si at ett breddeminutt i gjennomsnitt er 1852,216 m (WGS 84) (≈ 1852 m (én internasjonal nautisk mil), lengden varierer fra 1842,905 m (WGS 84) ved ekvator til 1861,566 m (WGS 84) ved polene, en forskjell på 18,662 m (fra -0,491 % til +0,517 % av én internasjonal nautisk mil)).

Den nordlige polarsirkelen som går over Saltfjellet i Nordland fylke lå sommeren 2009 på bredde 66° 33′ 42,5″ N.^[2]

Andre velkjente breddegrader:

• Krepsens vendekrets 23°26′17,5″ N (sommeren 2009).
• Stenbukkens vendekrets 23°26′17,5″ S (sommeren 2009).
• Sydlige polarsirkel 66°33′42,5″ S (sommeren 2009).

Noen breddegrader for kjente byer i Norge, gitt i desimalgrader (WGS 84):

• Mandal 58,03° N
• Kristiansand 58,14° N
• Sandnes 58,85° N
• Oslo 59,91° N
• Bergen 60,39° N
• Trondheim 63,43° N
• Bodø 67,29° N
• Tromsø 69,65° N
• Kirkenes 69,73° N
• Hammerfest 70,66° N
• Honningsvåg 70,98° N
• Longyearbyen 78,13° N

Se også

• Meridian
• Vendekretsene

Referanser

1. Jorden ifølge WGS 84. Arkivert 4. februar 2016 hos Wayback Machine.
2. «Norsk attraksjon». NRK. Arkivert fra originalen 28. september 2009.