Rognkjeks

Rognkjeks (Cyclopterus lumpus) er en fiskeart. Det er egentlig bare hunnen som kalles rognkjeks, mens hannen kalles rognkall. Den er vanlig langs hele norskekysten.

Rognkjeks
Nomenklatur
Cyclopterus lumpus L., 1758
Populærnavn
rognkjeks[1] (rognkall, rognkylsa, steinbit)
Hører til
rognkjekser, ulkefisker, egentlige beinfisker
Økologi
Habitat:		i havet
Utbredelse:		Nord-Atlanteren

Rognkjeksyngel festet til grisetang

Rognkjekskaviar på vaktelegg

Utseende

Den er lett å kjenne fra andre fisker i norske farvann på den runde kroppen med tykk hud og sju rekker med beinknuter på sidene og buken. Den fremste ryggfinnen er skjult av en kam med beinknuter. Mellom brystfinnene er det en stor sugeskive som er dannet av bukfinnene. Sugeskiva brukes til å feste seg til steiner eller annet underlag.

Rognkallen har større hode og brystfinner enn hunnen, og har en rødaktig buk i gytetiden. Hunnene blir opptil 63 cm og 5,5 kg, mens rognkallene blir opptil 55 cm.

Livsløp

Forholdsvis lite har vært kjent om rognkjeksens livsførsel, men det norske Havforskningsinstituttet har i årene rundt 2020 gjennomført forskningsprosjekter for å kartlegge nærmere artens fysiologiske særegenheter.^[2]

Om våren kommer rognkjeksene inn til kysten for å gyte på grunt vann. Hver rognkjeks gyter en klump som er omtrent en sjuendedel av kroppsvekten. Klumpen er klebrig og fester seg til steiner eller fjell. Flere hunner gyter på samme sted og bygger opp klumpen, som kan bestå av opptil 300 000 egg. Hannen vokter eggklumpen til eggene klekkes etter ca. 60 dager. Yngelen svømmer rundt i tareskogene og suger seg ofte fast til tang. De første to åra holder ungfiskene til i strandsonen, før de vandrer ut på dypt vann. Voksne fisker lever pelagisk på 50–150 m dyp, og eter pelagiske krepsdyr og maneter.

Arten er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I øst finnes den fra Spania til Barentshavet inkludert Østersjøen og farvannene rundt De britiske øyer, Færøyene, Island og Grønland. I vest finnes rognkjeks fra Hudsonbukta sørover til New Jersey, sjeldnere sør til Chesapeake Bay. På 2000-tallet er det gjort funn av rognkjeks i områder lenger sør der den før var ukjent, utenfor Algarvekysten^[3] og i Adriaterhavet.^[4]

Rognkjeks er ikke i stand til å svømme særlig fort, sammenlignet med andre fiskeslag.^[2] De tåler heller ikke å oppholde seg i vann som er varmere enn 18 grader celsius.^[2]

Som matfisk

Rognkjeksa har et løst kjøtt, men spises i Danmark, Nord-Tyskland og Island. I Norge brukes selve fisken kun til revefor og agn, men det drives fiske for å skaffe rogn til kaviarproduksjon. I 2010 deltok 295 norske fartøyer i dette fisket, og det ble levert 376 tonn rå rogn til en verdi av 15,4 millioner kr. Farget og saltet rogn selges i Danmark som «limfjordkaviar», et billigere alternativ til kaviar fra stør.

På dansk heter rognkjeks stenbid, men den må ikke forveksles med den norske steinbit, som er en helt annen fisk.

Rensefisk i oppdrettsanlegg

I Norge drives det oppdrett av rognkjeks, til bruk som rensefisk.^[5] Rognkjeks brukes som lusespiser i laksemerder. Det er blitt gjort vellykkede forsøk med å bruke rognkjeks til å fjerne lakselus i oppdrettsanlegg.^[6][7]Den er imidlertid mer aktiv ved kaldere temperaturer, og er derfor en mindre egnet lusespiser på sommerhalvåret. Det er særlig på sommerhalvåret lakseoppdrettere har problemer med lakselus, som vil si at det er en mismatch. Berggylt har vist seg å være mer aktiv enn rognkjeks om sommeren. Berggylt og rognkjeks er de to fiskeslagene som den norske oppdrettsnæringen prioriterer som rensefisk.^[5]