Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet

Reisen til de vestre regioner under det store Tángdynastiet (tradisjonell kinesisk: 大唐西域記, forenklet kinesisk: 大唐西域记, pinyin: dà táng xīyù jì, Wade-Giles: A T'ang Hsi-yü Chi, koreansk: dae dang seo yeok gi, hangul: 대당서역기, japansk (katakana): だいとうせいいきき, rōmaji: Daitō Saiiki-ki) er en reiseskildring av den kinesiske buddhistmunken Xuánzàng (玄奘, 602–664).^[1] Boken beskriver hans inntrykk fra sin 19-år lange reise fra Chang'an i det sentrale Kina til de såkalte «vestlige regioner» som omtales av kinesiske historiografer. Han reiste langs silkeveien i det som nå er Xinjiang, såvel som i naboområdene i Sentral-Asia og det sørlige Kina, og videre til India og Sri Lanka.

Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet
Side fra en utgave fra 1773-1782
orig. 大唐西域記 Dà táng xīyù jì
Forfatter(e)		Xuánzàng
Språk		Wenyan
Tilblivelse		646
Sjanger		Reiseskildring
Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet på Commons

Boken ble satt sammen i år 646 etter forespørsel fra keiser Tàizōng av Táng,^[2] og beskrev de reisene som ble foretatt mellom år 626 og april 645.^[1] Biànjī, som var en medreisende disippel av Xuánzàng, brukte mer enn et år på å redigere boken på Hóng-fǘ klosteret (弘福寺) etter diktat fra Xuánzàng.

Bokverket består av 134 kapitler fordelt på 12 bokruller^[3] og har mer enn 120 000 kinesiske tegn eller ord. Fra og med år 652 ble teksten oppbevart i den store villgåspagoden i Chang'an, sammen med buddhistiske sūtraer som Xuánzàng hadde oversatt.^[4] Teksten er en del av den kinesiske buddhistiske kanon i forskjellige avarter: Taishō Shinshū Daizōkyō (bind 51, tekst nr 2087),^[5] Tripitaka Koreana (bind 32, tekst nr 1065) og Zhōnghuá Dàzángjīng (bind 60, tekst nr 1171). I katalogen som ble publisert av Bunyiu Nanjio i 1883, er den tekst nr 503.

Bokverket har vært en viktig kilde for historikere^[6] og arkeologer,^[7][5] så vel som for lingvister, orientalister og buddhologer.^[8] Et eksempel er Buddha-statuene i Bamiyandalen som ble ødelagt av Taliban i mars 2001. Xuánzàng's reiseskildring inneholder viktig dokumentasjon i form av den eldste kjente omtale av disse statuene.^[8] Teksten må ikke forveksles med romanen Reisen mot Vest. Dette er en fiktiv fortelling som ble skrevet av Wu Cheng'en i 1590-årene under Mingdynastiet, med utgangspunkt i Xuánzàngs reiser.

Innhold

Bokverket beskriver geografien, reiser til land og til vanns, klima, lokale produkter, folk, språk, historie, politikk, økonomisk liv, religion, kultur og skikker i 134 land, regioner og bystater, fra det som nå er Xinjiang til Persia, det nåværende Tadsjikistan, Usbekistan, Afghanistan, Pakistan, India, Bangladesh, Sri Lanka og mange flere. Det har 134 kapitler fordelt på 12 bokruller^[3] og har mer enn 120 000 kinesiske tegn eller ord. Det er en reiseskildring som er enestående, i den forstand at reisen omfattet mer enn 16 000 km^[9] og gir en helt unik innsikt som er viktig for historikere^[6] og arkeologer.^[7][5] I tillegg gir skildringen et uvurderlig innblikk i buddhismens historie.

Keiser Taizong av Tang. Farge på silke, hengende rull, 271 x 126.8 cm (høyde og bredde). Det nasjonale palassmuseum i Taipei, Taiwan.

Xuánzàng startet reisen i året 629, i all hemmelighet og om natten.^[9] Han passerte fem vakttårn i ørkenen, og deretter den såkalte «jadeporten» eller Yumenguan – et grensepass vest for oasebyen Dunhuang, som var den siste utposten til Tangdynastiet.^[9] Reisen var ikke uten farer, for han måtte trosse reiseforbudet til Keiser Taizong av Tang (600–649, regent 626–649).^[9] Den unge regenten hadde liten sympati for buddhismen, og han ønsket ikke at noen av hans undersåtter skulle bevege seg inn i de farlige vestlige regioner.^[9] Keiserens maktposisjon var langt fra trygg, og forholdet til de fiendtlige, og tidvis kriminelle folkene i Sentral-Asia ble holdt ved like ved hjelp av en balansegang av diplomati.^[9]

I løpet av den tiden Xuánzàng gjennomførte reisen, hadde keiseren konsolidert sin makt; han hadde også foretatt viktige felttog i Sentral-Asia. I året 630 hadde han knust motstanden blant de østlige tyrkere på det mongolske platå.^[10] Deretter hadde han overvunnet de vestlige tyrkere.^[10] Begge khanatene hadde oppstått i året 593 etter at Göktürk-khaganatet ble splittet. Det vestlige Khanatet kjempet samtidig mot den destabiliserende innflytelsen fra en intern revolt.^[10] Og khanen ble henrettet av en opprørsstamme, ikke lenge etter at Xuánzàng hadde besøkt området.^[10] I løpet av seks måneder hadde det mektige imperium kollapset.^[10] Deretter hadde keiseren opprettet protektorater i oasebyene langs den nordlige og sørlige silkeveien, hvor Xuánzàng også hadde vært.^[10] Kina hadde fått kontroll så langt vestover som til Pamir, og keiseren hadde opprettet en allianse med den tibetanske kongefamilie gjennom giftermål.^[10] I året 643 hadde han sendt to kinesiske diplomater til kong Harṣavardhana (590–647) i det nordlige India.^[10]

Første bokrull

Innledningen til bokverket begynner med en lovprisning av keiseren:^[11]

Ved å oppsummere de store strategiene til etterfølgende keisere og lese nedtegnelsene av fjerne hendelser om fortidens monarker, vet vi at da keiser Fuxi først besteg tronen, og da den gule keiser begynte å regjere over landet, da ordnet de folkets saker og delte landet inn i administrative regioner. Da Keiser Yao av Tang mottok mandatet fra himmelen for å bli den styrende, strakk hans ære seg til alle de fire retningene, og da keiser Shun av Yu aksepterte imperiets kart, strakk hans dyder seg over alle ni distrikter. Siden den gangen har bare minnene om disse nedskrevne fortidige hendelser blitt overlevert, og hvis man ønsker å høre fra disse fordums vismenn, kan man bare lytte til de historikere som har nedskrevet deres ord. Hvordan kan de bli sammenlignet med vår tid, når god regjering råder i imperiet under en monark som regjerer uten å styre?

Når det gjelder vårt store Tangdynasti, har det holdt stand over imperiet i tråd med mandatet fra himmelen; ved å dra nytte av tiden, har det kontrollert kunsten å regjere. Keiseren har forent de seks landsdeler til en helhet og fylt det med sin ære, og han har etterfulgt de tre gamle keiserne som den fjerde i rekken, og opplyst verden med sitt lys. Hans sublime påvirkning har gjennomsyret landet i det vide, og hans lovende opplysthet har rukket langt. Han besitter makten til å omfavne og bære alle ting som himmelen og jorden, og han handler med funksjonene til både den stimulerende vind og det fuktende regn. Med yistammene langs den østlige grensen som har kommet for å presentere sin tributt, og rongfolket langs den vestlige grensen som har kommet for å sverge lojalitet, har han grunnlagt en keiserlig arv for sine etterkommere, og ved å slå ned opprør for å gjenopprette orden, har han med visshet overgått fortidens monarker. Hans store gjerninger har inkludert alt det som har blitt oppnådd av tidligere dynastier. Nå er hele riket i en sådan uniformitet at vi bruker de samme skrifttegn for å skrive og våre vogner har standardiserte hjul som går i de samme hjulspor. Dette er den storartede bragd av hans oppslukende regjering. Hvis jeg ikke hadde nevnt alle disse punkter i min nedtegnelse, da ville jeg ikke ha noe sted å prise hans store gjerninger, og hvis jeg ikke omtalte dem utenlands, hvordan kunne jeg da sette lys på hans rikelige meritter? Overalt hvor jeg dro på mine reiser, spurte jeg dem om deres lokale tilstander og skikker, og selv om jeg ikke foretok noen granskning av deres sted og ei heller foretok en differensiering av deres sosiale institusjoner, tror jeg at de store bragder til keiser [Taizong] har overgått bragdene til fortidens tre keisere og fem monarker. Alle levende vesener drar nytte av hans geniale påvirkning, og ethvert menneskelig vesen som kan snakke, berømmer hans meritter.

Tekstens struktur

#	Tittel	Kinesisk tittel
Første bokrull 大唐西域記記卷第一, dà táng xīyù jì jì juǎn dì jī
1	Landet Agni	阿耆尼國, Āqíní guó
2	Landet Kuci	屈支國, Qūzhī guó
3	Landene [Bālukā og] Nujkend	笯赤建國, Núchìjiàn guó
4	Landet Shash	赭時國, Zhěshí guó
5	Landet Feihan	怖捍國, Bùhàn guó
6	Landet Sutrūshana	苏堵利瑟國, Sūdŭlìsè guó
7	Landet Samarkand	颯秣建國, Sàmòjiàn guó
8	Landet Mimohe	弭秣賀國, Mǐmòhè guó
9	Landet Kapūtānā	劫布涅那國, Jiébùniènà guó
10	Landet Kușāņika	屈霜你伽國, Qūshuāngnĭjiā guó
11	Landet Khagan	喝瑟國, Hēsè guó
12	Landet Bukhārā	捕喝國, Bǔhē guó
13	Landet Betik	伐地國, Fádì guó
14	Landet Horișmīka	貨利習彌伽國, Huòlìxímíjiā guó
15	Landet Kasanna	羯霜那國, Jiéshuāngnà guó
16	Landet Tirmidh	涅蜜國, Nìemì guó
17	Landet Sahāniyan	赤鄂衍那國, Chìèyănnà guó
18	Landet Kharūn	忽露摩國, Hūlùmó guó
19	Landet Shūmān	愉漫國, Yúmàn guó
20	Landet Kuvāyāna	鞠和衍那國, Jūhéyănnà guó
21	Landet Wakhsh	后沙國, Hòushā guó
22	Landet Khuttalān	祺咄羅國, Qíduōluó guó
23	Landet Komidai	拘推陀國, Jūtuītuó guó
24	Landet Baghlan	縛伽浪, Fùjiālàng
25	Landene Hrum-Simingān og Khulm	忽懍國, Hūlĭn guó
26	Landet Baktra	縛喝國, Fùhē guó
27	Landet Zumathān	鋭秣陀國, Ruìmòtuó guó
28	Landet Gūzgānān	胡寔健國, Húshíjiàn guó
29	Landet Talaqān	涅刺健國, Niècìjiàn guó
30	Landet Kacik	掲値國, Jiēzhí guó
31	Landet Bāmīyāna	梵衍那國, Fànyănnà guó
32	Landet Kāpiśi	迦畢試國, Jiābìshì guó
Andre bokrull 大唐西域記記卷第二, dà táng xīyù jì jì juǎn dì èr
1	Landet Lampā	濫波國, Lànbō guó
2	Landet Nagarahāra	那掲羅曷國, Nàjiēluóhe guó
3	Landet Gandhāra	健駄邏國, Jiàntuóluó guó
Tredje bokrull 大唐西域記記卷第三, dà táng xīyù jì jì juǎn dì sān
1	Landet Udyāna	烏伐那國, Wūfánà guó
2	Landet Balūra	鉢露羅國, Bōlùluó guó
3	Landet Takşaśilā	涅叉始羅國, Nièchāshĭluó guó
4	Landet Simhapura	僧伽捕羅, Sēngjiābǔluó guó
5	Landet Uraśā	烏刺尸國, Wūcīshī guó
6	Landet Kaśmīra	迦濕彌羅國, Jiāshīmíluó guó
7	Landet Parņotsa	半奴嗟國, Bànnújiē guó
8	Landet Rājapura	過羅闍補羅國, Guòluódūbǔluó guó
Fjerde bokrull 大唐西域記記卷第四, dà táng xīyù jì jì juǎn dì sì
1	Landet Țakka	礙迦國, Àijiā guó
2	Landet Cinabhukti	至那僕底國, Zhìnàpúdǐ guó
3	Landet Jālaṃdhara	闍爛達羅國, Dūlàndáluó guó
4	Landet Kulūta	屈露多國, Qūlùduō guó
5	Landet Śatadru	設多圖盧國, Shéduōtúlú guó
6	Landet Pāriyātra	波理夜龖羅國, Bōlǐyèdáluó guó
7	Landet Mathurā	秣问羅國, Mòwènluó guó
8	Landet Sthāneśvara	薩他泥濕伐羅國, Sàtāníshīfáluó guó
9	Landet Śrughna	苏祿勤那國, Sūlūqínnà guó
10	Landet Matipura	秣底補羅國, Mòdĭbǔluó guó
11	Landet Brahmapura	婆羅吸摩補羅國, Póluoxīmóbǔluó guó
12	Landet Govișāņa	瞿毘霜那國, Qúpíshuāngnà guó
13	Landet Ahicchattra	堊醯掣勶霜那國, Èxīchèchèshuāngnà guó
14	Landet Vilaśāņa	毘羅刪那國, Píluóshānnà guó
15	Landet Kapitha	劫比他國, Jiébǐtā guó
Femte bokrull 大唐西域記記卷第五, dà táng xīyù jì jì juǎn dì wŭ
1	Landet Kanyākubja	羯若鞠闍國, Jiéruòjūdū guó
2	Landet Ayodhyā	呵踰陀國, Āyútuó guó
3	Landet Ayamukha	阿耶穆木國, Āyēmùmù guó
4	Landet Prayāga	鉢羅耶伽國, Bōluóyējiā guó
5	Landet Kauśāmbi	僬賞彌國, Jiāoshǎngmí guó
6	Landet Vișaka	柄袁迦國, Bĭngyuánjiā guó
Sjette bokrull 大唐西域記記卷第六, dà táng xīyù jì jì juǎn dì liǜ
1	Landene Śrāvasti og Kapilavastu	室羅伐恙底國, Shìluófáyàngdĭ guó
2	Landene Rāma[grāma] og Kuśinagara	劫比羅伐苏堵國, Jiébǐluoófásūdǔ guó
Syvende bokrull 大唐西域記記卷第七, dà táng xīyù jì jì juǎn dì qī
1	Landet Bārāṇasī	羅婆奈斯國, Luópónàisī guó
2	Landet Garjanapati	戰主國, Zhànzhǔ guó
3	Landet Vaiśālī	吠舍釐國, Fèishĕlí guó
4	Landet Vṛji	弗慓恃國, Fúpiāoshì guó
5	Landet Nepāla	尼波羅國, Níbōluó guó
Åttende og niende bokrull 大唐西域記記卷第八~九, dà táng xīyù jì jì juǎn dì bā jiǔ
1	Landet Magadha	摩掲陀國, Mójiētuó guó
Tiende bokrull 大唐西域記記卷第十, dà táng xīyù jì jì juǎn dì bā shí
1	Landet Īraṇaparvata	伊爛拏鉢伐, Yīlànnábōfá
2	Landet Campā	瞻波國, Zhānbō guó
3	Landet Kajaṅgala	羯朱襪祗羅國, Jièzhūwàzhīluó guó
4	Landet Puṇḑravardhana	奔那伐彈那國, Bēnnàfátánnà guó
5	Landet Kāmarūpa	迦摩縷波國, Jiāmólǔbō guó
6	Landet Samatața	三摩咀咋國, Sānmójǔzǎ guó
7	Landet Tāmraliptī	摩票底國, Mópiàodĭ guó
8	Landet Karņasuvarņa	羯羅拏蘇伐刺那國, Jiéluónásūfácìnà guó
9	Landet Uḍa	烏茶國, Wūchá guó
10	Landet Koṅgoda	恭御陀國, Gōngyùtuó guó
11	Landet Kaliṅga	羯麥伽國, Jièmàijiā guó
12	Landet Kosala	僬薩羅國, Jiāosàluó guó
13	Landet Andhra	案達羅國, Àndáluó guó
14	Landet Dhānakațaka	駄那羯礙迦國, Tuónàjiéàijiā guó
15	Landet Cola	珠利耶國, Zhūlìyē guó
16	Landet Draviḍa	達羅毘茶國, Dáluópíchá guó
17	Landet Malakūṭa	秣羅矩咋國, Mòluójǔză guó
Ellevte bokrull 大唐西域記記卷第十一, dà táng xīyù jì jì juǎn dì bā shí yī
1	Landet Siṃhala	僧伽羅國, Sēngjiāluó guó
2	Landet Koṅkaṇapura	茶建那補羅國, Chájiànnàbǔluó guó
3	Landet Mahārāṣṭra	摩訶刺侘國, Móhēchà guó
4	Landet Bharukacchapa	跋祿羯詹婆國, Bálūjiézhānpó guó
5	Landet Mālava	摩臘婆國, Mólàpó guó
6	Landet Aṭali	阿咋釐國, Āzǎli guó
7	Landet Kiṭa	契咋國, Xièzǎ guó
8	Landet Valabhi	伐臘毘國, Fálàpí guó
9	Landet Ānandapura	阿難陀補羅國, Ānántuóbǔluó guó
10	Landet Surațțha	蘇刺侘國. Sūcìchà guó
11	Landet Gūrjara	瞿折國, Jùzhé guó
12	Landet Ujjayani	那闍衍那國, Nàdūyǎnnà guó
13	Landet Zhizhituo	擲指陀國, Zhìzhĭtuó guó
14	Landet Maheśvarapura	摩醯濕伐羅補羅國, Móxīshīfáluóbǔluó guó
15	Landet Sindhu	信度國, Xìndù guó
16	Landet Mūlasthānapura	茂羅三部盧國, Màoluósānbùlú guó
17	Landet Parvata	鉢伐多國, Bōfáduō guó
18	Landet Audumbatira	阿點婆翅羅國, Ādiănpóchìluó guó
19	Landet Laṅgala	狼掲羅國, Lāngjiēluó guó
20	Landet Pārsa	波刺斯國, Bōcìsī guó
21	Landet Pātāsila	臂多勢羅國, Bīduōshìluó guó
22	Landet Avaṇḍa	阿于茶國, Āyúchá guó
23	Landet Varṇu	伐刺镎國, Fácìná guó
Tolvte bokrull 大唐西域記記卷第十二, dà táng xīyù jì jì juǎn dì bā shí èr
1	Landet Jāguḍa	漕矩咋國, Cáojǔză guó
2	Landet Vṛjiṣṭhāna	弗票恃薩儻那國, Fúpiàosàtăngnà guó
3	Landet Andarāb	安龖羅縛國, Āndáluófù guó
4	Landet Khosita	闊恙多國, Kuòyàngduō guó
5	Landet Huoh	活國, Huó guó
6	Landet Mungān	葺乾國, Qìgān guó
7	Landet Alini	阿利尼國, Ālìní guó
8	Landet Rāhu	渇邏胡國, Kěluóhú guó
9	Landet Krisma	訖票瑟摩國, Qìpiàosèmó guó
10	Landet Pārghar	鉢利曷國, Bōlìhè guó
11	Landet Himatala	凌摩达羅國, Língmódáluó guó
12	Landet Badakshān	鉢鐸創那國, Bōduóchuàngnà guó
13	Landet Invakan	淫薄健國, Yínbáojiàn guó
14	Landet Kuraṇa	屈浪拏國, Qūlàngná guó
15	Landet Dharmasthiti	達磨恙鐵帝國, Dámóyàngtiědì guó
16	Landet Ṡikni	尸棄尼國, Shīqìní guó
17	Landet Shangmi	商彌國, Shāngmí guó
18	Landet Kabhanda	竭盤陀國, Jiépántuó guó
19	Landet Wusha	烏杀國, Wūshā guó
20	Landet Kasha	黢沙國, Qūshā guó
21	Landet Cukuka	斫句迦國, Zhuójùjiā guó
22	Landet Gostana	瞿薩旦那國, Jùsàdànnà guó

Referanser

1. Xuanzang 1997, Introduction, side 1
2. Xuanzang 1997, Introduction, side 2
3. Xuanzang 1997, Preface, side 13
4. Wriggins 2003, side 200-202
5. Xuanzang 1997
6. Wriggins 2003, side 226
7. Wriggins 2003, side 212
8. Wriggins 2003, side 225
9. Wriggins 2003, side 2
10. Wriggins 2003, side 4
11. Xuanzang 1997, Preface, side 15-17

Litteratur

• Xuánzàng; Biànjī; Li, Jung-Hsi (oversetter); Rongxi, Li (oversetter) (1997). The Great Tang Dynasty Record of the Western Regions (W.M. Keck Foundation Series). Numata Center for Buddhist Translation & Research; 7. april 1997. ISBN 978-1-88643-902-3. ISBN 18-864390-2-8.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Wriggins, Sally Hovey (2003). The Silk Road Journey With Xuanzang. Westview Press; 25. november 2003. ISBN 978-0-81336-599-2. ISBN 08-133659-9-6.

Eksterne lenker

• T51N2087 大唐西域記 da4 tang2 xi1 yu4 ji4, Christian Wittern, WWW Database of Chinese Buddhist texts
• Taishō No. 2087 hos SAT Daizōkyō Tekst Database
• Lewis R. Lancaster, Sung-bae Park: K 1065 (XXXII:369) (T. 2087), Volumes 991-993, The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue
• Taisho Tripitaka Vol 51 No. 2087 大唐西域記, Chinese Buddhist Electronic Text Association
• Da Tang Xiyu Ji "Records from the Regions West of the Great Tang Empire" — Chinaknowledge.de.

Autoritetsdata