Oslo rådhus
administrasjonsbygg for Oslo kommune From Wikipedia, the free encyclopedia
Oslo rådhus er en kommunal bygning i Oslo som huser bystyret, byrådet og visse andre kommunale organer. Dagens rådhus ble oppført 1931–1950 etter tegninger av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Rådhuset ligger i Oslo sentrum på nordsiden av Pipervika, det vil si ut mot Rådhusplassen, rådhusbryggene og honnørbryggen ved Oslofjorden. Foran Rådhuset ligger Fridtjof Nansens plass, langs vestveggen ligger Kronprinsesse Märthas plass (Rådhushagen).
| Oslo rådhus | |||
|---|---|---|---|
 Oslo rådhus sett fra Aker Brygge i 2014 | |||
| Generelt | |||
| Sted | Vika | ||
| Byggeår | 1931–1950 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Dekorert funksjonalisme | ||
| Arkitekt | Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson | ||
| Teknikk | Teglforblendet betong | ||
| Materiale | Rød teglstein | ||
| Tårn | Østre og vestre tårn | ||
| Portal | Hovedinngang fra Borggården mellom tårnene | ||
| Interiør | |||
| Rom | Rådhushallen, Bystyresalen, Hardråderrommet, Munchrommet, Bankettsalen, Formannskapssalen | ||
| Beliggenhet | |||
 Oslo rådhus 59°54′42″N 10°44′01″Ø | |||
Rådhuset er oppført i armert betong og forblendet med rød teglstein med to tårn på henholdsvis 63 og 66 meter. Selv om tårnene er oppgitt å ha forskjellig høyde ser de allikevel ut til å være akkurat like høye. Det skyldes at toppen på begge tårnene faktisk er på samme nivå. Tårnhøydene regnes fra bakkenivå. Ved det vestre tårnet er bakkenivået ca 3 meter høyere enn ved det østre. Teglsteinen fikk et større format enn det vanlige i Norge siden ca. 1840, med dimensjoner omtrent som tegl fra middelalderen. «Rådhustegl» som målte ca. 27,5 x 13 x 8,5 cm ble produsert ved Hovin Teglverk i Oslo.[1] Det østre tårnet har et klokkespill med 49 klokker. En rekke arrangementer og seremonier finner sted i rådhuset. Den ene begivenheten som er sikret internasjonalt mediafokus hvert år, er utdelingen av Nobels fredspris.
Middelalderbyens rådhus
I tidlig middelalder ser det ut til at ulike bygårder i det gamle Oslo har skiftet på å ha rådhusfunksjonen. Det er mye som tyder på at f.eks. bygården Kyrningen ved Klemmetskirka) fungerte som rådhus i en periode. På et visst tidspunkt fikk imidlertid Gamlebyen eget rådhus ved Oslo torg. En kuriositet er det at Gamlebyens rådhus ifølge kildene har hatt åpen vinkjeller til glede for byens befolkning. Middelalderhistoriker Tore Vigerust refererer fra Norske Rigs-Registranter III, 1588–1602 (1865):
- Paul Hvitfeldt til Snidstrup, stattholder i Norge, hadde 1577 St. Johannis Baptistæ dag (24.6) bevilget ærlig og velforstandig mann Michel von Thin, borger i Oslo, å holde en åpen vinkjeller under den nye rådstuen som senest ble oppbygd ... og lage to kamre der som fremmede og innvånere som besøker vinkjelleren kan ha værelser i. Dette skulle Michel von Thin ha fritt i 10 år og deretter gi Oslo by 10 daler. Bevilgningen ble fornyet av Axel Gyldenstjerne 6.5 1595 for Erik Olafssøn, borgemester, Michel von Thin og Nils Christenssøn, medbrødre. ... 1596 27.2 Erik Olafssøn, borgemester i Oslo, samt hans medbrødre fikk K Ms bevilling til å holde en åpen vinkjeller i Oslo.[2]
I 1300-tallskildene heter det Rådhus, Rådmannhus el.l.. Fra 1400-tallet og utover heter det Rådstue el.l..[3]
Christianias rådhus
Ved bybrannen i 1624 brant hele det gamle Oslo ned til grunnen. Kong Christian IV bestemte at byen ikke skulle gjenreises på samme sted, men på vestsiden av Bjørvika til området nord for Akershus festning. Den nye byen Christiania fikk et rettvinklet nett av brede gater, og i tillegg murtvang for å hindre fremtidige branner. Tomter til kirke og rådhus ble avsatt ved Torget i krysset mellom Rådhusgaten og Øvre Slottsgate. Det som i dag heter Gamle rådhus, sto ferdig i 1641 og ligger på hjørnet mot Nedre Slottsgate. Bygningen står fremdeles, og dagens adresse er Nedre Slottsgate 1.
På grunn av forfall ble Gamle rådhus oppgitt som rådhus, og i makeskifte med Kongen fikk byen Rådhusgaten 7 som nytt rådhus i 1733.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Kommunevalg |
| Stortingsvalg |
|
Stortingsrepresentanter 1814–1906 Stortingsrepresentanter 1907–1921 Stortingsrepresentanter 1922–1945 |
| Komiteer |
|
Helse- og sosialkomiteen Kultur- og utdanningskomiteen Byutviklingskomiteen Samferdsels- og miljøkomiteen Finanskomiteen |
På 1800-tallet ble bygningen i Rådhusgaten 7 alt for liten for en voksende kommuneadministrasjon, og magistraten flyttet inn i nabohuset Magistratgården, Dronningens gate 11, mens bystyremøtene ble holdt i Børsen, senere i Frimurerlosjen på Grev Wedels plass. Administrasjonen fikk kontorlokaler på flere steder i byen.
I 1876 og 1898 ble det avholdt arkitektkonkurranser om nytt rådhus på Hammersborg, men planene ble aldri gjennomført på grunn av pengemangel.
Historikk
Ideen om et rådhus innerst i Pipervika ble først lansert av arkitekt Oscar Hoff i 1906 – en massiv bygning mellom Rosenkrantz’ gate og Tordenskjolds gate, og en «utsiktsgate» for å gi byen den ofte etterlyste åpning mot fjorden. Hoffs plan ble tiet i hjel.[4]
I 1915 ble ideen fanget opp av den nylig avgåtte ordfører i Kristiania, Hieronymus Heyerdahl, som hadde savnet et representativt rådhus til å motta kommunens gjester under Jubileumsutstillingen på Frogner 1914. Han tok initiativ til en arkitektkonkurranse som fikk inn hele 44 utkast i den første av to konkurranserunder. I 1918 forelå juryens endelige avgjørelse, og Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson ble utpekt som vinnere, med et prosjekt tydelig inspirert av Stockholms stadshus. Fortsatt pengemangel og dårlige tider gjorde at realiseringen måtte vente, og i mellomtiden forandret arkitektene prosjektet i flere omganger. I 1930 la de frem sitt endelige forslag, nå sterkt forandret under innflytelse fra funksjonalistiske ideer. Den mest slående forandringen fra de tidligere utkastene var de to store kontortårnene.
.jpg)
I september 1931 ble grunnsteinen nedlagt, med Kong Haakon VII og kronprins Olav til stede, før selve byggingen startet i februar 1933. Parallelt med byggearbeidene ble den gamle forstadsbebyggelsen fra Vika ryddet unna («sanert») for å gi plass. Også byens gamle fornøyelsespark Tivoli måtte vike for en helt ny reguleringsplan som skaffet tomter for salg til oppføring av nye forretningsgårder, et vesentlig grunnlag for finansieringen av rådhuset.
I november 1936 sto hele råbygget ferdig, støpt i armert betong og forblendet med håndbanket tegl i stort format. Enkelte kontoretasjer kunne tas i bruk før krigsutbruddet i 1940. Etter en pause under krigen ble arbeidet gjenopptatt, og innflytting i kontoretasjene kunne skje i 1947, mens arbeidet med utsmykningene ble ferdigstilt.
Den 15. mai 1950 ble Oslo rådhus offisielt innviet i forbindelse med feiringen av byens 900-årsjubileum. I den anledning var det utlyst en komposisjonskonkurranse om festmusikk. Tre verk utmerket seg, og ble oppført under festlighetene. De var skrevet av Ludvig Irgens-Jensen, Eivind Groven og Karl Andersen.[5]
Da rådhuset sto ferdig i 1950 avvek det klart fra stilen som da var populær. Teglstein sto i kontrast til stål og glass som arkitektene på den tiden foretrakk og etter rådhuset ble det ikke reist flere bygg i stilen. Stockholm fikk litt tidligere sitt nye rådhus, Stadshuset, oppført i teglstein og tegnet av Ragnar Östberg. Martin Nyrop tegnet rådhuset i København, også det en monumental teglsteinsbygning. Nyrop og Östberg satt i juryen for Oslo rådhus.[6]
Utsmykning
Hvem som skulle stå for utsmykkingen av rådhuset, ble avgjort i flere konkurranser utlyst for norske kunstnere i januar 1937, med ett års leveringsfrist. Totalt åtte malere og sytten billedhuggere ble engasjert. De fleste av arbeidene sto ferdig til åpningen i 1950, selv om skulpturparken på Rådhusplassen ikke ble ferdig før i 1960-årene.
Mange kjente kunstnere bla valgt ut til utsmykningen, som Alf Rolfsen, Axel Revold, Per Krohg, Willi Midelfart, Aage Storstein, Anne Grimdalen, Nils Flakstad, Joseph Grimeland, Nic Schiøll, Per Palle Storm, Dyre Vaa, Ørnulf Bast og Dagfin Werenskiold.
Eksteriøret
Vestveggen domineres av Anne Grimdalens store skulptur av Harald Hardråde til hest. Nic Schiølls fremstilling av St. Hallvard pryder fronten mot fjorden. På begge sider av Borggården mot Fridtjof Nansens plass har Dagfin Werenskiold laget polykrome relieffer i tre med motiver fra Edda-diktningen. Joseph Grimeland har laget bronserelieff over inngangsdøra, og «Oslopiken» høyt oppe på veggen. Foran frontfasaden står seks friskulpturer av Per Palle Storm med fremstillinger av bygningshåndverkere – de som bygget rådhuset.
I borggården bak Oslo rådhus er det 16 bemalte relieffer montert på veggen under arkadene (søylegangene). De 2,3 × 2,2 m store og 1 tonn tunge relieffene er innfelt i nisje i murvegg. De er skåret av Dagfin Werenskiold og er kjent som Yggdrasilfrisen. Motivene er hentet fra den norrøne Edda-diktningen som er hovedkilden til vår kjennskap til norrøn mytologi.
Utsmykning over hoveddøren
Hoveddøren
To svaner, Dyre Vaa
Harald Hardråde til hest, Anne Grimdalen
St. Hallvard, Nic Schiølls
Fiskeren, Nils Flakstad
Nansen-minnesmerket (2007), Thomas Qvarsebo
_(29252400354).jpg)
_(29844519226).jpg)
.jpg)
.png)
.jpg)
.jpg)
Rådhushallen
Henrik Sørensen og Alf Rolfsen har stått for utsmykningen av Rådhushallen, som er 31 meter bred, 39 meter lang og ca. 21 meter høy. Gulvet og delvis også veggene er kledd med marmor. Rommets rekke av veggmalerier gir et bilde av nasjonen og byen i mellomkrigstiden og under okkupasjonen, samt viser utviklingen av byens næringsliv med fremveksten av arbeiderbevegelsen. Monarkene og byens skytshelgen St. Hallvard har Alf Rolfsen også benyttet som motiv. St. Hallvard har tre piler i den ene hånden, motivet med tre piler går igjen mange steder i rådhuset, en pil for hver av dem som ble drept, St. Hallvard trellkvinnen han forsøkte å redde og hennes ufødte barn. På veggmaleriet ligger trellkvinnen naken foran St. Hallvards føtter. I den andre hånden har St. Hallvard en møllestein, den skal ha blitt bundet rundt halsens på liket når han ble senket i Drammensfjorden. Over hode på St. Hallvard flyr to svaner.[7]
Oslo Børs skjenket også et maleri av Karl Høgberg, det viser handelslivet i gammel tid med Oslo Børs i sentrum.[7]
Høyt oppe på veggen har Rolfsen også malt Kong Haakon VII og kongemaktens symboler, kronen, septeret, rikseplet og sverdet sees også, og dessuten Magnus Lagabøters Landslov av 1276 som motto: "At logum skal land várt byggja, en eigi at ulogum eyda" (med lov skal landet (vårt) bygges, og ikke med lovløshet ødelegges.)[7]
Joseph Grimeland har laget fire marmor skulpturer, årstidene, over dørene inn til Bankettsalens. I hallen finnes også en liten "brønn" utført i marmor, som var utformet av husets arkitekter Magnus Poulsson og Arnstein Arneberg, dekorert med et marmor relieff av Dagfin Werenskiold av Odin og Mime.[7]
.jpg)
.jpg)
_(29252822334).jpg)
Bystyret
Bystyresalen har fra arkitektens side fått den halvsirkulære formen som var innarbeidet for demokratiske forsamlingslokaler. Formen skal kanskje også henspille på rådhusplassen i Siena, en av middelalderens borgerstyrte italienske bystater. Den samme formen går igjen i Fridtjof Nansens plass.
På bystyresalens talerstol finner vi igjen motivet med to svaner, denne gang som en treskjæring.
Salen har innredning av eik og tapeter av rødt ullstoff med et ornament av tre piler innvevd. Pilornamentet er hentet fra byseglet med St. Hallvard. Det mest iøynefallende er det store billedteppet av Else Poulsson, arkitektens niese. Sentralt på teppet troner Oslos skytshelgen St. Hallvard over de syv dyder, med livet i Oslo helt nederst. Kunstnerens ønske var at dette motivet skulle minne byens politikere om etikk og god styringsskikk i vedtakene som ble fattet. Else Poulsson har også tegnet gardinene i rådhuset, med motiv av Christian IV.[7]
Hardråderommet
Rommet ligger mot vest opp for Rådhushallen. Axel Revold har tegnet utkastene, mens Ulrikke Greve har vevd en samling tepper («tjeldinger») som skal gjenspeile hvordan man utsmykket representasjonsrom i middelalderen. Det første teppet skildrer Harald Hardrådes fall ved Stamford Bridge i England i 1066. Teppet er utført i middelalderstil etter en miniatyr av Matteus av Paris fra 1200-tallet.
På motsatt side henger tepper som skildrer Harald som Oslos grunnlegger.
Munchrommet
Til forskjell fra de andre rommene i Rådhusets festbygg, er Munchrommet kledt i tre. På kortveggen henger et stort maleri av Edvard Munch, tittel "Livet" malt i 1910. Et spesielt trekk ved salen er at håndverkerne har risset inn navnene sine i sørvestre hjørne av rommet. Rommet er elegant innredet, blant annet med stoler trukket i stoff med «Oslo-blåfargen». Det er arkitekten selv, Arnstein Arneberg, som har bidratt til det meste av utsmykkingen, særlig i taket, som har motiver fra folkekunsten, med fjordhester og hjortedyr.
Munchrommet ble tatt i bruk som Oslo kommunes vigselsrom da kommunen overtok ansvaret for borgerlig vielse fra Oslo byfogdembete 1. januar 2018. Rommet var også vigselsrom frem til 1996 da vielser ble flyttet til Oslo tinghus. Rommet ble unntaksvis benyttet til vielser i årene etterpå, blant annet når kapasiteten i Oslo tinghus ikke var stor nok, for eksempel under 22. juli-rettssaken i 2012.
Politikere i bystyret og byrådet benytter Munchrommet til pressekonferanser.
.jpg)
Bankettsalen
Bankettsalen er det mest høytidelige representasjonslokalet i rådhuset. På den ene langveggen henger portretter av Kong Haakon VII, Kong Olav V, Kong Harald V og Dronning Sonja. Maleriet av Harald V ble malt av Håkon Gullvåg i 2000, det førte til en livlig diskusjon om man kunne male en konge på denne måten, maleren Odd Nerdrum kaller kongeportrettet «litt karikert» og «respektløst».[8] I 2002 malte Håkon Gullvåg portrettet av Dronning Sonja.
På den ene kortveggen henger Willi Midelfarts skildring av badelivet langs fjorden. I det tilstøtende rom ligger et kjøkken. Kunstneren komponerte sitt verk etter de opprinnelige planene om bare én dør inn til kjøkkenet, men måtte gjøre deler av arbeidet på nytt etter at en andre dør ble satt inn. Han viste sin avsky mot denne andre døren ved å male inn en guttunge som peker og rekker tunge.
Tapete har et motiv bestående av rankeverk med medaljonger, der en firbladet rose er innerst, innsirklet av en krans, laget av Kari Rude.[7]
_(29879483095).jpg)
.jpg)
Formannskapssalen
Frem til byrådssystemet ble innført i 1986, hadde formannskapet vært byens øverste myndighet og sentrale politiske organ siden 1837. I Formannskapssalen henger tradisjonelle portretter av byens tidligere ordførere. Det er betydelig færre plasser her enn i Bystyresalen – publikum hadde dessuten aldri adgang. Dører og panel er av eik og er rikt dekorert, blant annet ser man rådhuset i profil utskåret i treverket.
Det store bilde er malt av Harald Dal og bildet viser situasjonen rett før et møtet settes, idet de tolv representantene og sekretæren kretser rundt forhandlingsbordet, der ordføreren i sentrum framstår som den dominerende figuren.
Det astronomiske ur
Oslo rådhus fikk i 1952 et astronomisk ur, den gang det nest største i Europa[9] med fem meter i diameter, plassert til høyre for inngangspartiet. Uret er konstruert ved et samarbeid mellom sivilingeniør Olaf Platou og firmaet Ungerer & Cie i Strasbourg. Dyrekretsens figurer som pryder uret er modellert av billedhuggeren Nils Flakstad. Uret består av den ytre urskive med romertallene I til XII og en indre med arabertall 1 til 12 to ganger. Uret har fire visere, time-, drage-, sol- og måneviseren. Tre av viserne, alle unntatt drageviseren, har motvekter. Det består også av en bevegelig ring, dyrekretshjulet med bilde av de tolv «stjernetegnene» i dyrekretsen, Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene. Både dyrekretshjulet og solviseren går rundt «med solen» men solviseren går 3 minutter og 56 sekunder langsommere enn dyrekretshjulet. I løpet av et år blir dermed solviseren innhentet av alle dyrekretsens bilder etter tur. Solviseren bruker altså 24 timer på en runde, mens dyrekretshjulet gjør et omløp på 23 timer 56 minutter og 4 sekunder. Det er dette som kalles «stjernedøgnet».
Klokkespillet
Klokkespillet, plassert på toppen av Østre tårn, har 49 klokker, hvorav den største veier 4 tonn, den minste 14 kilo. Klokkene i Oslo rådhus spiller hver hele time fra klokken 07:00 til 24:00 og spiller alt fra klassiske stykker til nyere popmusikk. Det er klokkespillkonsert første lørdag i hver måned klokken 11:00, og hver helg fra juni ut august. Klokkespillet med 38 klokker stod ferdig i 1952 og ble restaurert og utvidet til 49 klokker fra Olsen-Nauen klokkestøperi i 1999.[10]
Kuriosa
Klokken 06:00 om morgenen den 17. august 1998 fløy en person et småfly av typen Piper Pawnee mellom tårnene på rådhuset.[11] Avstanden er om lag 25 meter, og manøveren ble av Luftfartsverket betegnet som «hårreisende og livsfarlig». Stuntet hevdes å være inspirert av en historie om en flyger som skal ha utført samme manøver i frigjøringsdagene i 1945.[12][13]
I slumområdet Vika, der Oslo rådhus senere ble bygd, var det utbredt prostitusjon. Christian Krohgs romanskikkelse Albertine, slik skulptøren Alfred Seland[14] tenkte seg henne, er derfor avbildet på rådhusets østvegg, stående mellom sin hallik og en kunde. Noe lignende finnes neppe på noe annet offentlig bygg i hele verden.[15]
Rundt 1975 ble rådhusets urverk utskiftet. Det havnet i tettstedet Ruds Vedby på Sjælland, der urmaker Bo Pedersen satte det i stand som del av et blomsterur som i 1977 ble en attraksjon i Ruds Vedby.[16] Senere lå det lagret på loftet hos urmaker Pedersen i noen år, før han hørte om utvidelsen av blomsterparken Birkegårdens haver, og tilbød dem urverket.[17] Her er blomsteruret blitt gjenskapt med urverk fra Oslo rådhus.[18]
Rådhuset med klokkespill sett fra Akershus festning
Vestveggen domineres av Anne Grimdalens store skulptur av Harald Hardråde til hest. På 1000-tallet bygde han ut stedet til et administrativt senter og militært støttepunkt i Viken (historisk område)
Rådhusplassen med rådhuset bak og skulpturparken på «Synken» foran. Statuene i parken er av Emil Lie og Per Hurum.
Oslo Rådhus kveldsstemning. 2018. Foto: Roman Cieslak
Oslo Rådhus. 2018. Foto: Roman Cieslak
Oslo rådhus ligger ved Rådhusbryggene i Pipervika innerst i Oslofjorden mellom blant annet Aker Brygge i vest (til venstre foran i bildet) og Akershus festning i øst.
Panorama tatt fra Akershus festning over bebyggelsen i Vika i Oslo, med Tjuvholmen og Aker brygge i vest, rådhuset sentralt ved Rådhusplassen og Rådhusgata og Kontraskjæret i øst (foran til høyre).
Rådhusplassen med fasader langs Rådhusgata og skulpturparken foran rådhuset.
Hovedinngangen med rampen opp mot borggården, Dyre Vaas svanefontene og det astronomiske uret ligger på bygningens nordre side. Fridtjof Nansens plass og bygningene rundt ble anlagt samtidig med byggingen av rådhuset i 1930-årene.
_(4853683962).jpg)
- Rom, Per (1952). Utsmykkingen av Oslo rådhus. Oslo kommune.
- Borgen, Johan (1950). Kunsten i Oslo rådhus. Galleri Per. Særutgave av tidsskrfitet Kunsten i dag
- Grønvold, Ulf, m.fl. (2000). Rådhuset i Oslo : nasjonens storstue. Aschehoug ; Oslo kommune. ISBN 8203224946.. 159 sider
- Grønvold, Ulf, m.fl. (2000). Det store løftet : rådhuset i Oslo. Oslo kommune ; Aschehoug. ISBN 8203223192.. 461 sider
- Just, Carl (1950). Rådhuset i Oslo. Første del: historikk. Aschehoug.
- Just, Carl, red. (1952). Rådhuset i Oslo. Annen del: beskrivelse. Aschehoug.
- Schøning, Trond L.: Det norske hus : Oslo rådhus - en historisk sammenligning (pdf), hovedoppgave i kunsthistorie, UiB 2001
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
