Gamle rådhus (Oslo)

Gamle rådhus på hjørnet av Nedre Slottsgate og Rådhusgata (Nedre Slottsgate 1) var Christianias første rådhus, bygd i 1641. Bygningen er oppført i slemmet teglstein i to etasjer, med høyt saltak. Den er fredet.

Gamle rådhus (Oslo)
Inngang til Teatermuseet i gavlen på baksida.
Land		Norge
Sted		Oslo kommune
Etablert		1641
Kart
Gamle rådhus 59°54′36″N 10°44′24″Ø
Gamle rådhus på Commons

Bygningen er i tidens løp blitt endret ved ombygging, bl.a. ble det gamle rådhustårnet fjernet i 1700-årene. Samtidig ble taket over hovedfløyen omgjort til et valmtak, slik at bygningen mistet sine opprinnelige renessansegavler. De kom tilbake ved en restaurering tidlig på 1900-tallet. Huset ble skadet ved brann i 1996, men er blitt reparert av eieren, Oslo kommune.

Bruk

Bygningen var Christianias rådhus mellom 1641 og 1733. Den ble solgt til private på grunn av forfall, og byen overtok Rådhusgata 7 som nytt rådhus. Høyesterett hadde tilhold her mellom 1815 og 1846. I 1850-åra fikk bygningen en sidefløy, der det ble drevet restaurant. Denne flyttet inn i hovedfløyen i 1926. Etter brannen i 1996 ble det gamle restaurantinteriøret fra 1926 – tegnet av arkitektene Carl og Hagbart Berner^{[trenger referanse]} – gjenskapt.

Byens første rådhus ble oppført under ledelse av rådmann Lauritz Hansen med støtte fra kongen, som ga et bidrag på 1 000 riksdaler til byggearbeidet. Rådhuset var kontor for byens myndigheter og samlingsted for borgerskapet. Administrasjonsordningen for byene i Danmark og Norge var fastsatt ved kongelig forordning av 1619 om kjøpstadsstyrelsen. Christiania ble styrt av to borgermestre og tolv rådmenn oppnevnt av lensherren på Akershus festning. Administrasjonen besto av en byskriver til å gjøre kontorarbeidet og en byfogd til å ordne med politioppgaver og rettspleie, begge med betjenter. I de hvelvede kjellerne var det arrestlokale og fengsel for dømte forbrytere. Med tiden ble det valgt taksérborgere til å hjelpe med skatteutligningen, og dette utvalget ble begynnelsen til en borgerrepresentasjon. Alle borgere kunne møte på rådhuset Thomasmessedag 21. desember for å høre den årlige opplesningen av byens privilegier.

Under eneveldet fikk administrasjonen et sterkere preg av embetsmannsstyre. Borgermestre og rådmenn ble nå oppnevnt direkte av kongen og fikk faste inntekter. Fra 1665 fikk eldste borgermester tittelen «president», og antallet rådmenn ble redusert til seks. I 1685 ble antallet skåret ytterligere ned til to, som fikk lønnspålegg av de innsparte midlene. Dermed forsvant rådets rolle som delibererende forsamling, og byens byråkratiserte øvrighet av president, borgermester og to rådmenn ble kollektivt betegnet som «magistraten». Etter hvert ble administrasjonen supplert med auksjonsdirektør, brannmester, havnefogd, stadskonduktør og vanninspektør. Først i 1730 fikk byen en fast borgerrepresentasjon, de tolv eligerede Mænd, i begynnelsen bare rådgivende overfor magistraten. Men de tolv rakk å samles i byens første rådhus, før det ble fraflyttet og solgt.

Da rådhuset ble bygget, fantes det ikke noe større forsamlingslokale i byen, og det var innrettet scene slik at det kunne settes opp teaterforestillinger.^[1] Etter bybrannen i 1686 ble rådhuset også brukt til gudstjenester. I kjelleren var det en tid skjenkestue.

På begynnelsen av 1700-tallet var gården i stadig dårligere forfatning, og i 1739 ble den solgt på auksjon til enken etter general Patroclus Rømeling (1662/63-1736), medlem av krigsrådet.^[2] Enken satte den i stand. I 1785 ble den solgt til frimurerlosjen St. Olai. Gjennom 1800-årene hadde gården forskjellige private eiere. I 1856 ble den solgt til restauratør Matheus Helseth, som åpnet restaurant i første etasje. Teknisk forening, (senere Polyteknisk forening), brukte møtelokale i gården, derfor gikk den lenge under navnet «Teknikken». I 1891 ble den igjen frimurerlosje, og møterommet i 2. etasje har fremdeles innredningen som frimurerne ga det, med greske søyler og broderbånd på veggene. I 1940 ble Oslo kommune eier, men de tre gjenværende frimurerlosjene leide lokalene frem til 1960, da de flyttet ut for godt, og inn i nybygde lokaler i frimurernes stamhus i Nedre Vollgate 19.

1. mars 1983 kunne nye eiere åpne dørene til restauranten «Det Gamle Raadhus» i nyinnredede lokaler.

Fra 1997 hadde Teatermuseet tilhold i bygningens 2. etasje og loft. Teatermuseet sluttet seg sammen med Oslo bymuseum og Interkulturelt museum 1. januar 2006, og ble en avdeling av stiftelsen Oslo museum som deretter flyttet deler av utstillingen om teaterhistorie til bymuseet på Frogner hovedgård i 2008, I stedet åpnet en byhistorisk utstilling om Christian IVs by Christiania (Kvadraturen) 1624-1850. Museets leieforhold med Oslo kommune opphørte av økonomiske grunner ved utgangen av 2010. I 2011 var det en utstilling i lokalene i forbindelse med universitetet i Oslos 200-årsjubileum. 2. oktober 2013 arrangerte Opera til folket sin første konsert i huset, åpningskonserten til Oslo operafestival. 6. september arrangerte så Opera til folket sin første lørdagsopera i Gamle Raadhus. Da endret man navnet fra Teatermuseet til Musikk- & Scenehuset. Fra 1. januar 2016 leier Opera til folket lokalene på fast basis fra Oslo kommune ved kulturetaten. Musikk- & Scenehuset blir da en av de eldste kulturscenene i Oslo, og det vil bli arrangert ulike konserter, teaterforestillinger og konferanser i huset fremover.