Operation Prosperity Guardian («Operasjon velstandsvokter»[lower-alpha 1]) er en USA-ledet militær operasjon iverksatt ved en flernasjonal koalisjon som ble inngått i desember 2023. Koalisjonens mål er å stanse den jemenittiske houthi-bevegelsens blokade av og angrep mot skipstrafikken i Rødehavet.[4]
 | Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Krisen i Rødehavet (2023–). Angitt grunn: Artikkelen handler ikke bare om Operation Prosperity Guardian, se diskusjon (Diskusjon) |
 | Pågående hendelse: Denne artikkelen omhandler en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid. |
| Operation Prosperity Guardian | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Stridende parter | |||||
 Houthi-bevegelsenStøttet av:  Iran Hizbollah[1] Den islamske motstand i Irak Hamas, PFLP, PIJ |  USA Storbritannia Australia Bahrain Canada Danmark Hellas Nederland Norge Singapore Sri LankaStøttet av:  Seychellene Israel | ||||
| Kommandanter og ledere | |||||
 Abdul-Malik al-Houthi Mohamed al-Atifi Mahdi al-Mashat Abdel-Aziz bin Habtour |  Joe Biden Lloyd Austin Rishi Sunak Grant Shapps Justin Trudeau Hamad bin Isa Al Khalifa Mette Frederiksen Jonas Gahr Støre Kyriakos Mitsotakis Mark Rutte Wavel Ramkalawan Tharman Shanmugaratnam Ranil Wickremesinghe | ||||
| Tap | |||||
| 10 drepte, 2 skadet[2] | |||||
Operasjonen ble av koalisjonen oppgitt som nødvendig for å sikre internasjonal handel. Houthiene opplyste i følge The Guardian at blokaden skulle gjelde skip med tilknytning til Israel («linked to Israel»).[5] Den hadde som uttalt formål å øve press mot Israel for å tillate humanitære forsyninger til innbyggerne på Gazastripen, og avslutte bombardementet mot sivilbefolkningen. Houthiene er en jemenittisk milits knyttet til sjiaislam og støttet av Iran. De har erklært støtte til Hamas i Gaza.[6][7]
Koalisjonen besto medio januar 2024 av Australia, Bahrain, Canada, Danmark, Hellas, Nederland, Norge, Singapore, Sri Lanka, Storbritannia og USA.
Den 10. januar 2024 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som krevde opphør av Houthi-angrep på handelsfartøy.[8] Resolusjonen påpekte at statene har rett til å forsvare fartøyene mot angrep.[9] Amerikanske og britiske styrker gjennomførte et luftangrep mot mål vest i Jemen fra 12. januar 2024 og disse angrepen var ikke en del av Operation Prosperity Guardian.[10][6][11][12] Det britiske og amerikanske angrepet 12. januar skjedde etter flere advarsler til houthiene om å avslutte angrepene.[6][11][7]
Per 1. januar 2024 var minst sytten sivile fartøyer blitt angrepet.[13] Skipstrafikken gjennom Rødehavet har falt med en tredjedel etter at angrepene begynte.[14] Operasjonen omfattet blant annet en trefning der ti houthi-mannskaper ble drept.
Bakgrunn og dannelse
Angrep på sivile skip
Kort etter Hamas’ angrep på Israel oktober 2023 begynte Houthiene å angrip fartøy på Rødehavet med missiler og droner. En stor del av disse ble avskåret av amerikanske og israelske militære. I november 2023 ble situasjonen trappet opp da militsen kapret skip antatt å være knyttet til Israel og bortførte mannskapet.[6] Houthiene uttalte at alle skip med tilknytning til Israel er legitime mål.[5]
«Galaxy Leader», et Bahamas-registrert roroskip, ble 19. november 2023 kapret av houthi-milits nær havnebyen Hodeida. Kaprerne brukte helikopter for å ta seg ombord og filmet aksjonen som ble offentliggjort dagen etter.[15][16] Aksjonen bare preg av å være utført av profesjonelt trente soldater.[17] Iran nektet for å ha noe med hendelsen å gjøre.[18] Det kaprede skipet ble ført havnen i Hodeida der skuelystne fikk komme ombord.[19] Kapringen av «Galaxy Leader» var en viktig bakgrunn for at Operation Prosperity Guardian ble igangsatt.[20][21]
Houthi-militsen angrep 11. desember tankskipet MT «Strinda» (tilhørende det norske rederiet J.Ludwig Mowinckel) med en krysserrakett i Rødehavet nær Jemen. Dekket på skipet ble skadet. En fransk fregatt i nærheten skjøt ned en drone på vei mot tankskipet. Houthiene hevdet at skipet var på vei til Israel med olje.[22]
Norske bedrifter merker økte kostnader ved at flere skip til og fra Asia seiler rundt Afrika istedet for å gå gjennom Rødehavet og Suez-kanalen.[23]
Etablering
USAs forsvarsminister Lloyd Austin kunngjorde 18. desember 2023 at ble dannet en flernasjonal krigsflåte med sikte på å bryte houthienes blokade mot skipstrafikken i Rødehavet, som bevegelsen har erklært å ville håndheve så lenge Israel ikke innfrir deres krav om å åpne for leveranser av humanitære hjelpeforsyninger til Gazastripen.[24][25][26] Det USA-ledede[27] tiltaket, som har som erklært overordnet mål å sikre den kommersielle sjøfarten gjennom sørlige rødehavsstreder.[13] Operasjonen ble iverksatt på bakgrunn av flere forhåndsvarslede beslag og angrep siden november på handelsskip med hevdet anløp av Israel, innledet av houthiene under krigen i Gaza og Israel i tillegg til kortvarige, avskårne rakett- eller droneangrep mot den israelske havnebyen Eilat i Akababukten.[28][29][30][31]
Flere store rederier valgte midlertidig å omlegge sine ruter bort fra Suezkanalen fremfor å signalere at skipene ikke hadde forbindelse med Israel.[32][33][34][32]
Det jemenittiske presidentstyrerådet, som fortsatt kontrollerer sørlige territorier og farvann understøttet av en saudiarabiskledet koalisjon i forbund med Storbritannia og USA, har tidligere lovet å trekke tilbake gjennomfartstillatelser og på sin side håndheve en blokade mot rederier som vil samarbeide med houthimyndighetene.[35] Innen midten av desember hadde bransjeforeninger uttrykt stadig sterkere misnøye over tilstandene, og gjentatt offentlig etterlyst at tiltak ble påskyndt for å stoppe angrepene på internasjonal handel. «Disse ulovlige overfallene betegner en grov krenkelse av det frie havs prinsipper, som nedfelt i Havrettskonvensjonen, og undergraver den regelbaserte internasjonale orden,» uttalte for eksempel leder for BIMCO David Loosley.[32]
Ifølge Lloyd Austins opprinnelige kunngjøring den 18. desember skulle deltagerne da være Bahrain, Canada, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Spania, Seychellene, Storbritannia og USA. Dagen etter ble det bekjentgjort at ti ytterligere stater skulle være anonymt involvert.[36] Frankrike, som fremholdt at deres marinestyrker ikke skulle stilles under amerikansk kommando, benektet imidlertid noen tilslutning til koalisjonen, og ville fortsette å operere i området (med fregatten «Languedoc») i tråd med ordinære internasjonale overenskomster. Italia (med fregatten «Virginio Fasan») og Spania (med fregatten «Victoria») reagerte med tilsvarende uttalelser.[37][38][27] Land med uttalt tilslutning til koalisjonen var medio januar 2024 Australia (21. desember–[39]), Bahrain, Canada, Hellas (21. desember–), Danmark (20. desember–[40]), Nederland, Norge, Singapore (9. januar–[41]), Sri Lanka (9. januar–), Storbritannia og USA.
Vannveiene til og fra Rødehavet er kritiske for den globale økonomien, idet de forbinder Middelhavet med Indiahavet og Suezkanalen med Afrikas horn.[42] The Economist kalte situasjonen for «en ny Suezkrise».[43] Gjennom Suezkanalen passerer rundt 12 % av verdenshandelen og 30 % av all containerfrakt, til årlige verdier av en billion amerikanske dollar.[32]
Per 1. januar 2024 var minst sytten sivile fartøyer blitt angrepet.[13]
Umiddelbare reaksjoner og følger
Houthiene besvarte koalisjonsdannelsen med uttalelsen: «Vi har evner til å senke flåtene deres, ubåtene deres, krigsskipene deres», og at «Rødehavet vil bli deres kirkegård».[46][47] I en offentlig uttalelse forsikret øverstkommanderende for Irans revolusjonsgarde Hossein Salami den iranske offentligheten at det ikke var noe å frykte fra koalisjonen.[48][49] Den iranske regjeringen hadde lenge blitt påstått å ha støttet Houthi-bevegelsen.[50][51] Revolusjonsgardens senioroffiser Mohammad Reza Naqdi ble sitert av iranske medier på å ha truet med å stenge «Middelhavet, Gibraltarstredet og andre vannveier» uten å utdype hvordan.[52]
Det spanske forsvarsdepartementet uttalte i desember 2023 at det kun ville delta i operasjoner under NATO- eller EU-koordinering.[53] Spania la også ned veto 21. desember mot at EU i noen form skulle kunne bidra til Operation Prosperity Guardian gjennom den EU-ledede Operasjon Atalantas ressurser.[54] Spania var da ledende stat for Operasjon Atalanta og hadde fregatten «Victoria» utplassert i området.[55]
Maersk Line meldte 24. desember at konsortiet ville gjenoppta bruken av Suezkanalen etter at koalisjonsstyrkene var utgruppert.[56] Den 2. januar 2024 opplyste imidlertid både Maersk og Happag-Lloyd at ruten igjen ville bli unngått inntil videre.[57][58]
Den 3. januar 2024 opplyste Sri Lankas president Ranil Wickremesinghe at Sri Lanka ville utplassere et krigsskip i Rødehavet.[59]
Houthi-militsen
Houthiene er en jemenittisk milits knyttet til sjiaislam og støttet av Iran. Houthiene har erklært støtte til Hamas i Gaza.[6][7]
Trefninger
Den amerikanske marinen senket 31. desember 2023 tre av houthienes småfartøyer og drepte ti mannskaper i det U.S. Central Command (CENTCOM) beskrev som «selvforsvar» mot geværild rettet mot deres helikoptre. Det skjedde etter at houthimilits angrep et containerskip (Maersk Hangzhou), som houthiene forsøkte å borde.[60][61][62] Dette var den første direkte trefningen mellom houthiene og amerikanske styrker.
I forbindelse med hendelsen uttalte kommunikasjonsstrateg og talsmann for USAs nasjonale sikkerhetsråd John Kirby til nyhetskanalen ABC at USA ville «gjøre hva det måtte» for å beskytte sjøfartsnæringen, med henvisning til USAs «betydelige nasjonale sikkerhetsinteresser» i Midtøsten, og som de aktet å beskytte ved å fortsette å opptre i selvforsvar.[63]
Den 9. januar rettet houthiene et angrep med droner, raketter og kryssermissiler, mot et amerikansk krigsskip, som et britisk fartøy siden kom til unnsetning. De fleste prosjektilene ble antatt å ha blitt avskåret. Angloamerikanske statsråder anntydet 10. januar at hendelsen ville medføre betydelige konsekvenser. Houthienes ledere fastholdt at aksjonene skulle fortsette til Israel opphevet blokaden mot Gaza, og at enhver fiendtlig obstruksjon ville bli forsøkt fjernet.[64][65] De forsikret at internasjonal sjøfart i området skulle være trygg for fartøyer uten tilknytning til Israel,. Stater ble oppfordret til ikke å «la seg bedra av amerikanske forsøk på å militarisere Rødehavet» for å la israelske overfall på Gazastripen fortsette uhindret.[66]
Luftangrep mot fastlandet
Storbritannia og USA innledet 11.–12. januar 2024 på eget initiativ og utenfor rammen av operasjonen angrep mot mål vest i Jemen.[67] Ifølge USAs talsperson ble 60 mål på 16 steder i Jemen angrepet; målene skal ha bestått av houthienes kommandosentre, ammunisjonslager, utskytingsramper, våpenfabrikker og luftforsvarsanlegg.[68] USA angrep 18. januar houthienes baser for fjerde gang.[69] Natt til 1. februar ble et handelsskip truffet av rakett og på samme tid angrep USA houthi-baser på land.[14] USA gjennomførte 3. februar 2024 over 30 angrep mot 13 mål på fastlandet.[70]
Styrker
Combined Task Force 153, underlagt Combined Maritime Forces,[27] ledet fartøyene i operasjonen, som også omfattet US Navys Carrier Strike Group 2.[71] Denne flåtegruppen besto av hangarskipet USS «Dwight D. Eisenhower» og de eskorterende jagerne USS «Laboon» og USS «Gravely», begge av Arleigh Burke-klassen.[72][73] Blant andre lands fartøyer var den britiske destroyeren HMS Diamond (sendt i desember 2023)[74][75] og én planlagt fregatt hver fra Danmark og Hellas.[40][76] I midten av januar var flere britiske fregatter på vei. Den franske fregatten Languedoc samarbeider med operasjonen.[6]
Nederland planla primo januar 2024 å sende to stabsoffiserer, mens Norge ville sende ut inntil ti.[77][78] Australia kunngjorde at de ville sende elleve mannskaper, men avslo en amerikansk forespørsel om å sende et fartøy.[39][79] Danmark hadde 29. desember 2023 besluttet å ville sende en fregatt, etter opprinnelig å ha meldt at de ville sende en offiser.[80]
Canada sendte tre stabsoffiserer gjennom operasjon Artemis[81] og ville deployere et uspesifisert antall land-, luft- og sjøstyrker.[82] Seychellene ønsket ikke å deployere noen fartøyer eller besetning, men begrenset seg til å «gi og motta informasjon» som medlem av Combined Maritime Forces (CMF) (basert i Bahrain).[83]
Foruten også å sende en høytstående representant for landet til CMF ønsket Singapores marine å bidra med personell for informasjonsdeling og rådføring mellom sjøfartsnæringen og den militære innsatsen.[41][84]
Houthiene disponerer anslagsvis 20 000 soldater. Droner og missiler antas å være produsert i Iran.[85]
India deltar ikke i operasjonen, men har egne krigsskip i Rødehavet og Adenbukta og har gjennomført aksjoner mot houthier som har angrepet skip.[86]
EU har klargjort en marinestyrke som skal utplasseres i februar 2024. Styrken skal begrenses til defensive aksjoner for å beskytte skip og skal ikke drive angrep mot houthi-baser på fastlandet slik USA og Storbritannia har gjennomført.[87]
Angrep mot skip i Rødehavet
| Skip | Flagg | Dato | Angrepsmåte | Detaljer | Tap | Kilde |
|---|---|---|---|---|---|---|
| «Blaamanen» | Norge |
23. desember 2023 | Droneangrep | Ingen treff eller skade. Operert og eid av Hansa Tankers. | [88][89] | |
| «Sai Baba» |  Gabon |
23. desember 2023 | Droneangrep | Truffet av drone. Ingen skader rapportert. | [89][90] | |
| «MSC United VIII» |  Liberia |
26. desember 2023 | Sjømålsmissiler | Flere eksplosjoner nær fartøyet; ingen personskader meldt. | [91][92] | |
| «Maersk Hangzhou» | Singapore |
30.–31. desember 2023 | Sjømålsmissil(er) | Houthi-milits angrep, traff fartøy; ingen skader. Mislykket kapring 31. desember. | 10 houthier drept; 3 av deres båter senket | [93][94] |
Noter
- Google Translate oversetter Prosperity Guardian til «velstandsverge» eller «-vokter».[3]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
