Remove ads
Bartrær (Pineales eller Pinophyta) er den overlegent største nålevende gruppa av nakenfrøede planter. I tradisjonell taksonomi karakteriseres de nålevende artene som én orden furuplanter (Pinales), men det finnes også utdødde grupper som til sammen utgjør underklassen Pinopsida. De oppstod for omkring 300 millioner år siden helt i slutten av karbontiden med slekten Walchia, men først mot midten av perm utviklet dagens bartrær seg i de kjølige, nordlige strøkene omkring 275 millioner år siden. Fortsatt dominerer barskog i det store, nordligste skogbeltet på jorden.
| Bartrær | |||
|---|---|---|---|
 Nutkasypress (Chamaecyparis Nootkatensis)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pinales Dumort., 1829 | |||
| Synonymi | |||
| [Pinatae], [Coniferae], [Coniferales] | |||
| Populærnavn | |||
| bartrær, nåletrær, koniferer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Underklasse | Pinopsida | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 600 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis | ||
| Inndelt i | |||
Gruppen er delt inn i sju familier. Den har om lag 50 slekter og ca. 550 arter over hele verden, men i overveiende grad på den nordlige halvkule. I Norden vokser 43 arter,[1] i Norge trolig 37.[2]
Bartrærne består av trær eller busker med ofte busk- eller konisk form. Artene har enten skjell- eller nåleformede blader, med unntak av kaurislekten i apeskrekkfamilien,[3] og nageiaslekten i gultrefamilien, som har brede blad som ligner på hva vi finner hos enkelte løvtrær. Nålene kan sitte på i flere år før de faller av. Frøene sitter inne i kongler, oftest beskyttet av harde skjell, som kan være lukkede eller mer eller mindre åpne. Enkelte arter sprer frøene med dyr og fugler, andre baserer seg på brannspredning eller vindspredning. Noen arter har hunn- og hannkongler på separate trær.
Furu, gran, einer og barlind er de vanligste, og de eneste naturlige bartrærne i Norge, de to sistnevnte også i hele Skandinavia inklusive Danmark. I Storbritannia vokser alle unntatt gran naturlig.[4] De er hardføre og var tidlige til å etablere seg etter istiden. De øvrige 33 artene i Norge er alle innførte og naturalisert.
Remove ads
De første trærne var trebregner og ulike gigantiske karsporeplanter og bregner i karbon-perioden. Det er funnet fossile trær fra midtre Devon om lag 385 millioner år siden, men også dette var trolig trebregner. Deretter utviklet bartrærne seg i trias, sammen med ginkgo og ulike andre arkaiske grupper, omkring 320 millioner år siden.[5] Bartrærne dominerte helt i mesozoikum (245 - 65 millioner år siden), mens dagens løvtrær ble utviklet for alvor i kritt-perioden. I tertiær begynte trærne å dominere og dekke jordkloden, men med istidene som startet for om lag 1,5 millioner år siden trakk skogene seg tilbake.
Remove ads
Det samlede antallet av arter som forekommer i Norge gjennom utplanting eller som er forvillet fra hager og parker, er 37, gjengitt nedenfor fordelt på slektene de tilhører:
- Furuslekten: furu, lappfuru, buskfuru, bergfuru, vrifuru, sembrafuru, sibirsk sembrafuru
- Granslekten: gran, sibirgran, kvitgran, sitkagran, engelmannsgran, serbergran, blågran, lutzgran
- Douglasgranslekten: douglasgran
- Edelgranslekten: edelgran, sibiredelgran, nobelgran, balsamedelgran, koloradoedelgran, kjempeedelgran, fjelledelgran, nordmannsedelgran
- Hemlokkslekten: vestamerikansk hemlokk, kanadahemlokk, fjellhemlokk
- Lerkeslekta: europalerk, sibirlerk, mongollerk, japanlerk
- Einerslekten: einer, fjelleiner
- Barlindfamilien: barlind
- Dvergsypresslekten: lawsonsypress, nutkasypress
- Tujaslekten: tuja, kjempetuja
Fordelingen mellom de ulike hovedgruppene av skog i Norge er slik: [6]
Remove ads
For en mer overordnet taksonomi, se: Karplanter
For en mer detaljert oversikt, se artiklene om de enkelte familier og slekter.
Taksogrupperingen av bartrærne er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal systematikk – The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet fra 2003 med 83 ordener og 461 familier av karplanter – og det nyeste nordiske standardverket[7] med 5 klasser og 155 familier av planter i Norden.
For de familiene som er vanlige i Norden, merkes utbredelsen med landkode i fet skrift med basis i det norske standardverket (2005)[8] og det nyeste nordiske standardverket (2007).[9]
Landkodene for nordisk utbredelse er: d Danmark. f Finland. i Island. n Norge. sv Svalbard. s Sverige. uk Storbritannia. Landkoder i fete typer angir naturlig forekommende arter, mens landkoder i kursiv angir naturaliserte arter som har spredd seg etter utplanting eller hagehold.
Listen nedenfor omfatter alle 50 slektene, og 90 av de om lag 550 artene av bartrær som finnes. Samtlige arter oppgis i de separate artiklene for familier og slekter.
Underklasse: BARTRÆR (PINOPSIDA) , 8 familier, 3 i Norden[10]
- Orden: Pinales
- Furufamilien (Pinaceae) , 11 slekter, 5 i Norden
- Furuslekten (Pinus), 115 arter
- furu (Pinus sylvestris) f n s uk
- lappfuru (Pinus sylvestris. var. lapponica)
- revehalefuru (Pinus aristata) i
- vrifuru eller «kontortafuru» (Pinus contorta ssp latifolia) n
- kystvrifuru (Pinus contorta subsp. contorta) n uk
- aleppofuru (Pinus halepensis)
- buskfuru (Pinus mugo ssp. mugo) d n s
- bergfuru (Pinus mugo ssp. uncinata) n s
- alpefuru (Pinus mugo ssp. x rotundata)
- svartfuru eller «Austrian Pine» (Pinus nigra) d s uk
- strandfuru eller klyngefuru, «Cluster Pine», «Maritime Pine» (Pinus pinaster) uk
- pinje (Pinus pinea)
- montereyfuru (Pinus radiata) uk
- rødfuru eller «Norway Pine» (Pinus resinosa)
- sibirsk sembrafuru eller «Sibirfuru» (Pinus sibirica) f n s
- weymouthfuru (Pinus strobus) d s uk
- Granslekten (Picea), 35–40 arter
- gran (Picea abies) d f n s
- sibirgran (Picea obovata) f n s (mulig underart)
- engelmannsgran (Picea engelmanni)
- kvitgran (Picea glauca) d n s
- lutzgran eller Lutsigran (Picea glauca x sitchensis)
- sitkagran (Picea sitchensis) n uk
- svartgran (Picea mariana)
- serbergran (Picea omorika)
- orientgran (Picea orientalis) uk
- blågran (Picea pungens)
- Edelgranslekten (Abies), 50 arter
- Balsamedelgran (Abies balsamea) (østre Canada) n s
- edelgran eller «Silver Fir» (Abies alba) d n s uk
- fjelledelgran (Abies lasiocarpa) (Rocky Mountains)
- nordmanns(edel)gran (Abies nordmanniana) n s
- nobelgran (Abies procera) n s
- sibiredelgran (Abies sibirica) f n s
- kjempeedelgran (Abies grandis) f n s uk
- Hemlokkslekten (Tsuga), 9 arter
- Kanadahemlokkemlokk eller «Østamerikansk hemlokk» (Tsuga canadensis)
- vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla) n s uk
- fjellhemlokk (Tsuga mertensiana)
- Lerkeslekta (Larix), 14 arter
- europalerk (Larix decidua) d n s
- japanlerk (Larix kaempferi)
- amerikansk lerk eller «Tamarack» (Larix laricana) uk
- sibirlerk (Larix sibirica) f n s
- mongollerk (Larix dahurica, Larix gmelinii)
- Gullerkslekten (Pseudolarix), 1 art
- gull-lerk (Pseudolarix amabilis)
- Cathayaslekten (Cathaya), 1 art
- Douglasgranslekten (Pseudotsuga), 5 arter
- douglasgran eller «Kystdouglasgran» (Pseudotsuga menziesii subsp. menziesii) n s uk
- Rocky Mountain-douglasgran (Pseudotsuga menziesii subsp. glauca)
- kinesisk douglasgran (Pseudotsuga sinensis var. sinensis)
- Keteleeria (Keteleeria), 3 arter
- Sederslekten (Cedrus), 5 arter
- atlasseder (Cedrus atlantica)
- himalayaseder (Cedrus deodara)
- libanonseder (Cedrus libani)
- Nothotsuga (Nothotsuga), 1 art
- Furuslekten (Pinus), 115 arter
- Barlindfamilien (Taxaceae) , 3 slekter, 15 arter[11]
- Barlindslekten (Taxus)
- barlind eller europeisk barlind (Taxus baccata) d n s uk[12]
- canadisk barlind (Taxus canadensis)
- kinesisk barlind (Taxus chinensis)
- japansk barlind (Taxus cuspidata)
- Pseudotaxusslekten (Pseudotaxus)
- Sørbarlindslekten (Austrotaxus)
- Barlindslekten (Taxus)
- Blomsterbarlind-familien eller druetaksfamilien (Cephalotaxaceae), 3 slekter, 22 arter[13]
- Nøttebarlindslekten (Torreya)
- Druetaksslekten eller «plommebarlindslekten» (Cephalotaxus)
- Catkinbarlindslekten (Amentotaxus)
- Sypressfamilien (Cupressaceae) , 30 slekter, 4 i Norden
- Einerslekten (Juniperus), 50–67 arter
- kinaeiner (Juniperus chinensis)
- einer (Juniperus communis) d f n s uk
- fjelleiner (Juniperus communis ssp alpina) d n s
- syrisk einer (Juniperus drupacea)
- taiwansk einer eller «Chinese Prickly Juniper» (Juniperus formosana)
- tempeleiner (Juniperus rigida)
- østlig einer eller «Eastern Red Cedar», «Pencil Cedar» (Juniperus virginiana)
- Sypressfuruslekten (Actinostrobus), 3 arter
- Tasmaniasypresslekten (Athrotaxis), 2–3 arter
- Austrocedrusslekten (Austrocedrus), 1 art
- Callitrisslekten (Callitris), 15 arter
- Røkelsessederslekten (Calocedrus)
- Dvergsypresslekten (Chamaecyparis)
- taiwansypress (Chamaecyparis formosensis)
- lawsonsypress eller «edelsypress» (Chamaecyparis lawsoniana) d s uk
- solsypress (Chamaecyparis obtusa)
- Nålesypress (Chamaecyparis pisifera)
- atlantersypress (Chamaecyparis thyoides)
- Sypresslekten (Cupressus)
- arizonasypress (Cupressa arizonica)
- glatt arizonasypress (Cupressa arizonica var. glabra)
- guadalupesypress (Cupressus guadalupensis)
- montereysypress (Cupressus macrocarpa) uk
- meksikansk sypress (Cupressus lindleyi)
- vanlig sypress eller «Italiensk sypress» (Cupressus sempervirens)
- himalayasypress eller «vestlig himalayasypress» (Curpressus torulosa)
- Gullsypresslekten i Nord-Amerika (Callitropsis) = syn. Cupressus
- Nutkasypresslekten (Callitropsis, Xanthocyparis) = syn. Cupressus, Chamaecyparis
- nutkasypress (Xanthocyparis nootkaensis) = syn. Cupressus nootkatensis, Chamaecyparis nootkaensis uk
- arizonasypress (Cupressa arizonica)
- Sugislekten eller «Japansederslekten» (Cryptomeria)
- japanseder (Cryptomeria japonica)
- Cunninghamiaslekten (Cunninghamia), 2 arter
- Diselmaslekten (Diselma), 1 art
- Diselma archeri (Tasmania)
- Fitzroyaslekten (Fitzroya), 1 art
- Patagoniasypress (Fitzroya cupressoides)
- Fujiansypresslekten (Fokienia), 1 art
- Fujiansypress (Fokienia hodginsii)
- Glyptostrobusslekten (Glyptostrobus), 1 art
- Libocedrusslekten (Libocedrus), 5 arter
- Papuacedrusslekten (Papuacedrus) = syn. Libocedrus, 1 art
- Pilgerodendronslekten (Pilgerodendron) = syn. Libocedrus, 1 art
- Microbiotaslekten (Microbiota), 1 art
- Neocallitropsisslekten (Neocallitropsis), 1 art
- Orienttuja (Platycladus), 1 art?
- orienttuja (Platycladus orientalis) uk
- Redwoodslekten(Sequoia)
- kystsequoia eller «redwood» (Sequoia sempervirens)
- Kjempesequoiaslekten(Sequoiadendron)
- mammuttreeller «kjempesequoia» (Sequoiadendron giganteum)
- Metasequoiaslekten (Metasequoia)
- urtre, «urtidstre» eller «vannsypress» (Metasequoia glyptostroboides)
- Taiwaniaslekten (Taiwania), 1 art
- Sumpsypresslekten (Taxodium), 3 arter
- Tetraclinisslekten (Tetraclinis), 1 art
- Tujaslekten (Thuja), 5 arter
- koreansk tuja (Thuja koraiensis)
- tuja eller «Eastern White Cedar» (Thuja occidentalis) uk
- kjempetuja eller «Western Red Cedar »(Thuja plicata) uk
- Thujopsisslekten (Thujopsis), 1 art
- Hiba (Thujopsis dolabrata)
- Widdringtoniaslekten (Widdringtonia), 4 arter
- Einerslekten (Juniperus), 50–67 arter
- Apeskrekkfamilien eller skjellgranfamilien (Araucariaceae)
- Skjellgranslekten(Araucaria)
- apeskrekktre eller «apetre» (Araucaria araucana)
- stuegran (Araucaria heterophylla) / (Araucaria excelsa)
- cookfuru (Araucaria columnaris)
- Kaurislekten (Agathis), 21 arter
- Wollemiaslekten (Wollemia)
- wollemiafuru (Wollemia nobilis)
- Skjellgranslekten(Araucaria)
- Skjermtrefamilien (Sciadopityaceae)
- Skjermtreslekten (Sciadopitys), 1 art
- skjermtre (Sciadopitys verticillata)
- Skjermtreslekten (Sciadopitys), 1 art
- Gultrefamilien (Podocarpaceae), sørlige halvkule, 17–19 slekter
- Acmopyle
- Afrocarpus, 6 arter
- Dacrycarpus, 9 arter
- Dacrydium, 16–19 arter
- Falcatifolium
- Halocarpus
- Lagarostrobos
- Lepidothamnus
- Manoao, 1 art
- Microcachrys, 1 art
- Microstrobos
- Nageia
- Parasitaxus
- Phyllocladus, 5 arter
- Podocarpus, 105 arter
- Prumnopitys
- Retrophyllum
- Saxegothaea
- Sundacarpus
- Furufamilien (Pinaceae) , 11 slekter, 5 i Norden
Listen er fullstendig på slektsnivå, og på artsnivå hva angår artene som vokser i Norden. Det er også listet noen arter som ikke vokser i Norge, og disse står i kursiv skrift. Det er ikke systematikk i hvilke av disse artene som er inkludert, stort sett er det de mest kjente eller økonomisk viktige artene som er med.
Remove ads
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads