bartre From Wikipedia, the free encyclopedia
Barlind eller europeisk barlind (Taxus baccata) er et meget saktevoksende bartre i barlindfamilien. Treet har flate, myke og mørkegrønne nåler som er glinsende på oversiden og matte på undersiden. Det tåler både å stå i sol og skygge, og tåler også meget sterk beskjæring, og er derfor velegnet som hekkplante. Barlind har en rekke kultiverte varianter og former. Hele planten er giftig.
| Barlind | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Taxus baccata L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| barlind[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Nakenfrøete planter | ||
| Klasse | Bartrær | ||
| Orden | Furuordenen | ||
| Familie | Barlindfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 VU —
Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | undervegetasjon i skog | ||
| Utbredelse: | |||
 ✖ Naturlig utbredelse og isolerte populasjoner. ▲ Introdusert og naturalisert utbredelse og isolerte populasjoner. | |||
Et barlindtre kan bli svært gammelt (mer enn 2000 år).
Barlinden er eviggrønn, og forekommer både som et tre med én stamme, et tre med flere stammer, eller nærmest som en busk. Den blir normalt ikke over 10 meter høy, men kan nå opp i ca. 20 meter høyde.
Rotnettet består av tett forgrenede hovedrøtter, som når dypt ned, og mange trevlede og overflatiske finrøtter.
Barlinden har kjerneved, og den smale kjernen er gulhvit. Veden forøvrig er hard og rødbrun. Barken er først grønnlig, så blir den brun med smale strimler. Gammel gren- eller stammebark skaller av i flak og avslører derved den røde, orangerøde, gule eller brune underbark.
Knoppene er spredte, små, eggformede og grønne. Baret er som regel buskete, med flate, lansettformede, myke og mørkegrønne nåler; oversiden av baret er glinsende, undersiden er matt. Nålene blir 1–4 cm lange og 2–3 mm brede. Nålene sitter i spiraler rundt kvisten. Nålene sitter også i to plan, derfor er spiralmønstret bare tydelig på ferske, vertikale skudd.
Hannblomstene er samlet i en raklelignede stand, mens hunnblomstene er enslige eller få sammen. Hannblomstene er sfæriske i formen med en diameter på 3-6mm. Hannblomstenes pollen spres tidlig på våren.
Konglen er en spesielt utformet frukt som er bærlignende akkurat som hos einer. Hver kongle inneholder et eneste frø som er 4–7 mm langt og som omgis av en myk, bærlignende kappe med skarp skarlagensrød farve. Hele frukten er 8–15 mm både i bredde og lengde og har en åpning i enden. Frukten modner etter 6-9 måneder etter pollineringen og er en delikatesse for fugler. Smaken på fruktkjøttet er søtlig. Fruktkjøttet er det eneste på barlinden som ikke er giftig. De harde frøene går ufordøyd gjennom fuglenes fordøyelsessystem og blir på denne måten spredt. Det tar 2-3 måneder før frøene spirer.
Den europeiske barlinden finnes i hele Europa, bortsett fra i de nordligste områdene. Den finnes også i nordvestre Afrika, nordre Iran og sydvestre Asia.
Barlind har i nåtiden en ganske spredt utbredelse, men i tidligere mellomistider var den mye vanligere. Det kan skyldes at bøk manglet i mellomistidene, mens den nå er et ofte dominerende treslag. Barlind tåler mye skygge og vokser under andre trær, men forholdene i mange bøkeskoger er for krevende.[3]
I Norge har kystplanten barlind sin nordgrense i verden ved Kryssvatnet (280 moh.) vest for Molde i Møre og Romsdal (Lid & Lid 1994). Generelt må arten sies å være meget sparsom nord for Romsdalsfjorden, mens den er noe vanligere på Sunnmøre og spesielt rikelig i Skodje.
På Varaldsøy står Norges største og kanskje eldste barlind med en omkrets på over 5 meter. I Storbritannia finnes flere individer som er over 1000 år gamle, og Europas eldste barlind står trolig i Skottland og er over 2000 år gammel.[4]
Kultiverte varianter av barlind i parker og botaniske hager i Storbritannia og Nord-Europa omfatter:
Barlindgreiner er meget bøyelige, og ble tidligere brukt til buer, armbrøst og ulike redskaper.
Basten (underbarken) er meget seig, og ble brukt til tauverk på samme måte som basten av lind (derav navnet barlind).
Baret, med eller uten frukter, er brukt som pyntegrønt, særlig til binding av kranser.
Den harde veden er velegnet til finere snekkerarbeider, og som svartbeiset går den under navnet «tysk ibenholt». Veden er naturlig brunrød i farven.
Fruktkjøttet er blitt brukt til marmelade.
Både nålene, barken og særlig frøene inneholder alkaloider (A + B Taxiner) som er giftig for pattedyr. Særlig hester, og muldyr har tradisjonelt vært regnet for utsatte siden de tygger frøene. Knuste frø er også giftige for mennesker. Øvrige plantedeler er giftige både i frisk og tørket tilstand. Det hevdes imidlertid at enkelte hjortedyr, samt kaniner og katter skal være motstandsdyktige mot giften.
Alkaloidene gjør at hjertet slår saktere og kan gi hjertearytmier, og giften kan også skape problemer med fordøyelse og hyperventilering. Uttrekk fra 50 til 100 g friskt plantemateriale kan være dødelig dose for et menneske. For hester, kyr og sauer kan inntak av 100 -200 g plantemateriale være dødelig. Forgiftning kan også føre til varige leverskader både på dyr og mennesker. De fleste ulykker skjer ved at små tørkede plantedeler etter beskjæring blandes med høy eller kommer på beiteområder for hester, der barlind blir brukt som hekk rundt beitet.
De røde frøkappene som omgir frøene er imidlertid ikke giftig, og er en delikatesse for fugler.
I henhold til Giftinformasjonssentralen, skal man kontakte Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral på telefon 113 etter å ha fått i seg så lite som ett frø.
Av barlindbark og nåler utvinnes virkningsstoffet paclitaxel som brukes for å hindre spredningen av kreftceller.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
