Remove ads
Kjempetuja (Thuja plicata) er et stort bartre som vokser i nordvestlige Nord-Amerika. Den er en viktig art i de store barskogene i området og hadde stor betydning for urbefolkningen. Treslaget er plantet andre steder for tømmerproduksjon og finnes også forvillet i Norge.
| Kjempetuja | |||
|---|---|---|---|
 En plantet kjempetuja i Tyskland
| |||
| Nomenklatur | |||
| Thuja plicata Donn ex D.Don | |||
| Populærnavn | |||
| kjempetuja[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Sypressfamilien | ||
| Slekt | Thuja | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Arten blir vanligvis opptil 50 meter høy med en stammediameter på 2 m. Spesielt store trær kan bli 75 meter høye med en stammediameter på 5 m. Kronen er kjegleformet, og trærne er tettgreinet med tett dekkende bladverk. Greinene brer seg ut vannrett, i ett plan. Skuddene er flate, og bladene skjellaktige. Bladene er 3 mm lange, blankt grønne på oversiden og gråhvite eller blåhvite under med grønn kant. De ligger tett inntil kvistene.
Konglene er ganske store, opp til 2 cm lange. Ofte er det tre par med fertile (frøbærende) kongleskjell. Barken er rødbrun, grov og furet, og løsner i langsgående strimler. Stammen er ofte svært tykk nederst. Den er også normalt svært forgrenet med store, massive gaffeldelinger av stammen langt nede ved bakken.
Et viktig kjennetegn mot andre tujaarter er at kjempetuja har rett toppskudd, ananasaktig lukt, og avlange, eggformede kongler. Hannblomstene er noen mm store, og er plassert helt ytterst på grenene. Hunnblomstene er kongleaktige og litt større, men også de har en nesten usynlig blomsterstand.[3][4]
Remove ads
Kjempetuja vokser langs stillehavskysten fra Humboldt County i California (40° 10' nord) til nord- og vestbredden til Sumner Strait i sørøstlige Alaska (56° 30' nord). I Oregon, Washington og sørvestlige Britisk Columbia finnes arten innover i landet til vestskråningen til Kaskadefjellene, men lenger sør og nord er den begrenset til en smal stripe langs kysten.
Kjempetuja har også et disjunkt utbredelsesområde i innlandet på vestsiden av det nordamerikanske vannskillet. Det strekker seg fra 54° 30' nord i Britisk Columbia langs Selkirk Mountains inn i vestlige Montana og nordlige Idaho. Sørgrensa er i Ravalli County i Montana (45° 50' nord). De østligste bestandene er ved Lake McDonald i Glacier nasjonalpark i Montana.[5]
Remove ads
Kjempetuja forekommer en sjelden gang i rene bestander, men vokser som regel sammen med andre treslag. Langs kysten kan den finnes sammen med kjempepoppel, oregonlønn, vestamerikansk hemlokk, fjellhemlokk, sitkagran, vestlig hvitfuru, kystvrifuru, lawsonsypress, nutkasypress, røkelsestre, douglasgran, kjempeedelgran, stillehavsedelgran, rødor, madrona og stillehavsbarlind.[5]
Flere av disse artene (kjempepoppel, vestamerikansk hemlokk, vestlig hvitfuru, douglasgran, kjempeedelgran og stillehavsbarlind) vokser også sammen med kjempetuja i innlandet. Der kan den også vokse sammen med fjelledelgran, kjempelerk, engelmannsgran, kvitgran, innlandsvrifuru og gullfuru.[5]
Vanlige busker i undervegetasjonen er bærlyng, prydbringebær, Rhododendron macrophyllum, klaseberglyng, gråor (subsp. tenuifolia), einer, bringebær (subsp. strigosus), taggblåhegg, asalspirea, djevelklubbe, snøbær og Vaccinium ovatum. Av urter kan nevnes ormetelg, Mertensia paniculata, furuvintergrønn, skogburkne, bittergrønn, canadaskrubbær, skunkkala og moskustreblad.[5]
Remove ads
Veksten er rask, og 40–60 år gamle trær kan på ett år vokse 0,5 m i høyde og øke stammediameteren med 1–2 cm. Bestander med denne alderen har i vestlige Washington et volum på 379 til 825 m³/ha. Trærne kan bli 800–1000 år gamle. I 1988 var stående volum 824 millioner m³ i Britisk Columbia og 228 millioner m³ i USA.[5]
Virket er svært bestandig, og den viktigste bruken er til takspon. Andre anvendelsesområder er gjerdestolper, papirmasse, møbler og bikuber. Olje fra nålene brukes til blant annet parfyme, insektmidler og skokrem. Hjortedyr beiter på baret.[5]
Kjempetuja var svært viktig i kulturen til urbefolkningene i nordvestlige Nord-Amerika. De brukte trevirket til kanoer, hus og forskjellige redskaper. Barken ble brukt til blant annet klær og røttene til å flette kurver. Nesten alle totempåler er laget av kjempetuja. Treslaget ble også brukt til medisinske formål.[6]
Remove ads
Kjempetuja er plantet i Norge, først og fremst som tømmertre, men også i arboreter og parker. Den er sjelden plantet i hager. Frøene spres med vinden og kan transporteres over lange avstander, spesielt fra eldre, høye trær. Forvillet kjempetuja er vanligst på Vestlandet. Arten er funnet i følgende fylker: Østfold, Oslo og Akershus, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I Fremmedartslista 2023 er kjempetuja vurdert til potensielt høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.[2]
Remove ads
Bladverk på et ungt eksemplar
Stammen deler seg ved basis
Hannkongler
Hunnkongler
Trevirke
_AR1bJPG.jpg)
.jpg)
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads