Mytilene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mytilene (alternativt Mytilini eller Mitilini, gresk Μυτιλήνη) er hovedstaden på øya og prefekturet Lésvos på de nordlige egeiske øyer i Hellas.
| Mytilene | |||
|---|---|---|---|
| Μυτιλήνη | |||
 Utsikt over Mytilene | |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Nordlige egeiske øyer | ||
| Prefektur | Lesbos | ||
| Tidssone | UTC+02.00 | ||
| Postnummer | 81100 | ||
| Retningsnummer | 22510 | ||
| Areal | 350 km² | ||
| Befolkning | 29 656 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 84,73 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 8 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Mytilene 39°06′17″N 26°33′13″Ø | |||
Byen har om lag 36 000 innbyggere. Byen ligger på sørøstlige enden av øya og hadde i gamle dager to havner, forent med en kanal som gikk gjennom byen. Dagens havn har fergesamband til de nærliggende øyene Limnos og Khíos og til Avyalik i Tyrkia. Havna har også båtsamband til Pireus, Athen og Thessaloniki. Ca. 8 km fra byen ligger flyplassen Mytilene internasjonale lufthavn.
Det egeiske universitet (gresk Πανεπιστήμιο Αιγαίου) har sin hovedcampus på Mytilene. Byen er også setet for en metropolittisk biskop for den ortodokse kirke.
Mytilene er knyttet med motorveg (GR-67) til Skala Eressou på den andre siden av øya. Mytilene er omgitt av jordbruksområder, fjell dekker vestsiden og i nord. Flyplassen er lokalisert noen få km sør for byen.
Kommuneadministrasjon i Mytilene er en administrativ enhet som dekket byen og de omliggende områdene. Den er lokalisert på den sørøstlige siden av øya Lesbos, nord og øst for bukta Gera. Den har en landområde bestående av 107,46 km² og befolkning på 36 196 mennesker i henhold til folketellingen av 2001. Med en befolkningstetthet på 336,8 per km² er kommunen den mest befolkede på prefekturet Lesbos. De nest største byene i kommunen er Vareiá (1 254 mennesker), Pámfila (1 247 mennesker), Mória (1 207 mennesker), og Loutrá (1 118 mennesker).
Som en by med historie tilbake til oldtiden og antikken, liggende utenfor østkysten, var Mytilene opprinnelig begrenset til en liten øy som først senere ble en del av øya Lesbos, noe som også dannet den nordlige og sørlige havnen. Mytilene var i konkurranse med Methymna nord på Lesbos på 600-tallet f.Kr. om lederskapet for og ble deretter sentrum for øyas framgangsrike innland. De mest kjente borgerne av byen var poetene Sapfo og Alkaios, og statsmannen Pittakos av Mytilene, den ene av «De syv vise».
Byen var berømt for sin store produksjon av mynter i elektrum (naturlig legering av sølv og gull) som ble preget på slutten av 500-tallet og fram til midten av 300-tallet f.Kr.[1] Mytilene gjorde opprør mot Athen i 428 f.Kr., men ble overmannet av en athensk hærstyrke. Folkeforsamlingen i Athen stemte for å massakrere alle mennene i byen og selge alle kvinner og barn som slaver, men endret mening den neste dagen. En rask trirem seilte 186 nautiske mil (344) på en dag og brakte beskjeden om å kansellere massakren.
Aristoteles levde i to år på Mytilene, 337-335 f.Kr., sammen med sin venn og etterfølger Theofrastos, etter å ha blitt lærer for Aleksander, sønn til kong Filip II av Makedonia.[2][3]
Romerne, blant dem en ung Julius Cæsar, beleiret med hell Mytilene i 80 f.Kr. Selv om Mytilene støttet den tapende siden i de fleste store krigene på 100-tallet f.Kr. greide politikerne i Mytilene å overbevise Roma om byens støtte for den nye stormakten av Middelhavet og byen kom til å blomstre i romersk tid.
I år 56 e.Kr. stoppet apostelen Paulus her på tilbakevegen fra sin tredje misjonsreise, se Apostlenes gjerninger 20:14.[4]
Den tidlige romanen Dafnis og Chloë av den greske forfatteren Longos fra 200-tallet har handlingen fra Lesbos. Romantiske åpner med en vakker beskrivelse av byen Mytilene og har handling fra jordbruksområdet rundt.
Byen ble kalt for Midilli under den osmanske okkupasjonen.
Arkeologiske undersøkelser i Mytilene kom i gang på slutten av 1800-tallet da Robert Koldewey (som senere gjorde utgravninger i Babylon) og en gruppe tyske kollegaer tilbrakte mange måneder på øya. Betydningsfulle undersøkelser kom likevel ikke i gang før på midten av 1920-tallet da mye av det gamle teateret ble avdekket på fjellsiden i den vestlige delen av byen. I henhold til Plutark var dette inspirasjonen for Pompeius' teater i Roma i 55 f.Kr., det første faste teater av stein i Roma. Påfølgende arkeologiske undersøkelser fra 1950-tallet og fram til utpå 1970-tallet avdekket mer av teateret, inkludert en romersk omforming til en gladiatorarena. Andre undersøkelser i byen avdekket steder som ble datert tilbake til tidlig bronsealder, men det meste var fra hellenistisk og romersk tid. Av særlig interesse var en stor stoa, en overdekket søylehall, på over hundre meter land ved nordhavnen i byen. Det er åpenbart at Mytilene ble omformet etter et byplanleggingsnett utformet av eller i henhold til den romerske arkitekt Vitruvius.
De arkeologiske undersøkelsene som ble utført mellom 1984–1994 i middelalderfestningen i Mytilene[5] avslørte et tidligere ukjent helligdom for Demeter og Kore fra tidlig hellenistisk tid og et gravkapell for Gattelusi, en middelalderfamilie fra Genova som hersket over nordlige Egeerhavet fra midten av 1300-tallet og utpå 1400-tallet. Helligdommen for Demeter besto av fem altre for ofringer til henne og hennes datter Kore, og senere også til Kybele, den store modergudinnen i Anatolia. Blant oppdagelsene var tusener av oljelamper, statuetter i terrakotta, fuglevekter og andre dedikasjoner for gudinnene. Tallrike dyrebein, særlig fra smågriser, ble også funnet. Kapellet for sankt Johannes tjente som kirke for festningen og som gravsted for familien Gattelusi. Etter at osmanerne erobret byen i 1462 ble kapellet omformet til en moské og ødela mange av gravene, men en del har blitt værende. Det store jordskjelvet i februar 1867 ødela bygningen hinsides bevarelse og den ble revet. Tyrkerne bygget en ny moské over ruinene som erstatning senere på 1800-tallet.
Andre utgravninger som ble utført i nærheten av nordhavnen i byen avdekket et sted med lag fra flere perioder og med levninger fra en sen osmansk gravlund[6] og en betydelig romersk bygning konstruert rundt en søylebesatt gårdsplass (muligens et vertshus og bordell i dens siste fase på midten av 300-tallet e.Kr. Det var også levninger fra hellenistiske strukturer og rester fra ulik småindustri som keramikk, statuetter, veving og farging av tøy, metallarbeid i bronse og jern.
En seksjon av en bymur fra sen antikk tid som gikk over utgravningsstedet lå så nær til kanalen og betydelige levninger fra to moloer som beskyttet den store nordhavnen er fortsatt synlig i sjøen. Disse beskyttet den tidligere kommersielle havnen i byen, men er i dag et stille sted med kun noen få lokale fiskebåter.[7]
Byen har to utmerkede arkeologiske museum, et ved sørhavnen i det gamle herskapshuset og det andre to hundre meter lengre nord i en stor nybygd bygning.[7] Det første inneholder rike levninger fra bronsealderen fra Thermi, et sted nord for Mytikene som ble utgravd av britiske arkeologer på 1930-tallet foruten også en omfattende utstilling av keramikk og statuetter. Det har også oldtidsinskripsjoner, arkitektoniske stykker, og mynter. Det sistnevnte museum er særlig rik på mosaikker og statuer, blant annet et berømt senromersk mosaikkgulv fra «Huset Menander» med scener fra skuespillene til den athenske dramatikeren Menander fra 300-tallet f.Kr. Det er også mosaikker og funn fra andre romerske herskapshus som ble utgravd av det arkeologiske institutt i Athen under ledelse av arkeologen Aglaia Archontidou-Argyri.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
