From Wikipedia, the free encyclopedia
Theofrastos (egentlig Tyrtamos, født ca. 371/372 f.Kr. i Eresos på Lésvos, død 287 f.Kr. i Athen) var en gresk vitenskapsmann og pedagog.
Theofrastos var elev av både Platon og Aristoteles, og etterfulgte sistnevnte som leder for den peripatetiske skolen i Athen. Det var Aristoteles selv som gav ham navnet Theofrastos, det vil si «gudtaleren» eller «han som han som taler som en gud».[2] Han var en svært avholdt og populær pedagog og leder gjennom over 30 år, og skolen hadde på et tidspunkt over 2000 studenter, deriblant den berømte komediedikteren Menander.
Theofrastos arbeidet innenfor de fleste vitenskaper, for en stor del som formidler av andres viten. Da Ptolemaios Soter påbegynte sitt berømte bibliotek i Alexandria, tok han utgangspunkt i Aristoteles' og Theofrastos' bibliotek i Athen.[3]
Størst betydning har Theofrastos' to avhandlinger i botanikk hatt, Historia plantarum («Plantenes historie») og De causis plantarum («Årsaker til plantevekst»). I mer enn 1500 år var disse bøkene hovedverker innafor botanikken. Begge bøker inneholder nøyaktige observasjoner av plantenes bygning – nesten 500 arter i alt. Han var den første som skrev om bestøvning og plantenes formering. Bøkene inneholder også praktiske opplysninger om kultivering, plantesjukdommer og poding, foruten plantenes medisinske anvendelse.
Det later til at Theofrastos gjorde sine studier i skolehagen, og han samla også inn andres observasjoner av planter, blant annet fra hjemvendte soldater fra Aleksander den stores felttog i Asia. I beskrivelsene gjorde han bruk av ord fra dagliglivet. Noe av terminologien hans er fortsatt i bruk i botanikken. Carl von Linné kalte Theofrastos for «botanikkens far».
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
