Media (region)

Media (gammelpersisk: Māda, mellompersisk: ‏ماد‎, Mād, babylonsk: Umman-Mand, gresk: Μηδία) er en historisk region i nordvestlige Iran som var den politiske og kulturelle hovedområdet til medere, et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse, og andre^[1] iranske folk i oldtiden.^[2] I løpet av perioden til akamenidedynastiet i Perserriket, utgjorde Media området som i dag er iransk Aserbajdsjan, iransk Kurdistan og det vestlige Tabaristan. Som et satrapi (området styrt av en satrap, guvernør), under akamenidene, utgjorde det en større region og strakte seg til sørlige Dagestan i nord.^[3] Etter krigene til Aleksander den store ble imidlertid de nordlige delene skilt og ble kjent som Atropatene, og den gjenværende regionen ble kjent som Mindre Media.

Bergrelieff av en mann fra Media.

Historiske kilder

• Se hovedartikkel, Medere

Medierne etterlot seg ingen skriftlige kilder. De viktigste kildene for deres historie er arkeologiske funn, men de er ofte vanskelig å tilskrive en særskilt stamme eller politisk gruppe. Flere av kongene utstedte mynter, som har bidratt til identifiseringen av epoker og adskilte konger, men disse var preget i gresk stil og med gresk inskripsjoner. Omtaler fra assyriske og babylonske kilder og rapporter fra greske forfattere er viktige bidrag.

Historie

Relieff en av medisk soldat.

Ganj Nameh (bokstavelig: «Skatteepistelen») i Ekbatana. Inskripsjonen er gjort av Dareios I og hans sønn Xerxes I

Opprinnelsen

Fra 1000-tallet f.Kr. synes opphavet til folket mederne ha kommet til regionen som fikk navn etter dem. Kanskje drev de inn fra nordøst og fra deler av det iranske høylandet. De hadde hester som fikk en særskilt betydning for deres kultur, og deres kavaleri, som hos andre iranske folk, var ryggraden i deres militære. I henhold til Herodotos lærte mederne hestekunnskap fra skyterne og det tok dem 28 år.^[4] Det tre viktige ting for en ung mann å beherske: å kunne ri en hest, å skyte med pil og bue og snakke sant.^[5]

Media var ingen særskilt nasjonal betegnelse, både kimmeriere og skytere ble også tidvis betegnet som medere.^[6] Deres kjerneområde synes å ha vært Zagrosfjellene, lokalisert i grenseområdene mellom dagens Iran-Irak. Først som kongerike strakte Media seg vestover til Anatolia og østover til Iran.

Språket til mederne er i dag helt ukjent, men var et gammeliransk språk ganske likt avestisk og skytisk. Mederne, folket i Media, (den greske form Μηδοί er jonisk gresk for Madoi). De er dokumentert skriftlig i 836 f.Kr. da den assyriske erobreren Salmanassar III mottok skatt fra «Amadai» i hans krig mot stammene i Zagrosfjellene. Hans etterfølgere gjennomførte mange ekspedisjoner mot mederne (madai). Sargon II underla dem helt opp til «fjellet Bikni lengst unna» (Elbruz) og grensene til ørkenen i 715 f.Kr. og 713 f.Kr.^[7]

Under mederne

I 678 f.Kr. forente Deiokes de mediske stammene i Media, ble deres første konge og opprettet det første iranske kongerike. Hans sønnesønn Kyaxares (eller Hvakhshathra) greide å forene alle iranske stammer i oldtidens Iran og hans rike ble en betydelig statsmakt. Da han døde ble hans sønn Astyages konge i tiden 585-550 f.Kr. i henhold til den tidlige greske historikeren Herodotos. Han ble også den siste kongen i det mediske riket. Den babylonske Nabonidus-krøniken forteller om et mytteri på slagmarken som førte til Astyages led nederlag for persiske Kyros den store.

Under akamenidene

Høyden Apadana, utskjæring fra 400-tallet f.Kr. av persiske bueskyttere og mediske soldater i tradisjonelle kostymer (mederne har runde hatter og støvler)

I 553 f.Kr. gjorde Kyros den store, konge av Perserriket, opprør mot sin bestefar, den mediske kong Astyages. Han vant en avgjørende seier i 550 f.Kr. ved at Astyages ble tatt til fange av sine egne misfornøyde adelen og overlevert til den triumferende Kyros.^[8]

Etter Kyros seier, ble mederne underlag deres slektninger, perserne.^[9] I det nye storriket hadde de en framtredende posisjon; i ære og krig sto de ved siden av perserne; deres hoffseremonier ble overtatt av de nye herskerne som i sommermånedene hadde residens i Ekbatana; og mange adelige medere fikk høytstående posisjoner som myndighetspersoner, satraper og hærførere. I begynnelsen refererte tidlige greske historikere til det persiske akamenideriket som «det mediske rike».

Etter at usurpatoren Smerdis ble myrdet, hevdet mederen Fravartisj^[10] å være en sønn av Deiokes. Han ville gjenopprette det mediske kongerike og gjorde opprør, men ble beseiret av de persiske generalene og henrettet i Ekbatana.^[11] Et annet opprør i 409 f.Kr. mot Dareios I var av kort varighet.^[12] Iranske stammer i nord, særlig kadusiene (gresk: Kadoúsioi),^[13] var alltid vanskelig; flere avbrutte militære ekspedisjoner mot dem av senere konger er nevnt.^[14]

Under persisk styre var landet inndelt i to satrapier; det sørlige med Ekbatana og Arsakia (latin: Rhagae, dagens iranske by Rayy), også kalt for Stor-Media, opprettet i Dareios den stores organisering som det ellevte satrapi;^[15] og det nordlige, distriktet Matiane, sammen med fjelldistriktene i Zagros og selve Assyria (øst for Tigris) ble forent med alarodierne og saspirianere i østlige Armenia, og utgjorde det attende satrapi.^[16]

Kaukasisk Albania, eller Aghbania, som løselig utgjør dagens Aserbajdsjan og det sørlige Dagestan, ble raskt underlagt perserne og kom inn under satrapen i Media i den senere perioden.^[3]

Da Perserriket forvitret og kadusiene og andre folkestammer i fjellene hadde gjort seg uavhengige, ble østlige Armenia et særskilt satrapi, mens Assyria synes å ha blitt forent med Media, hvilket er årsaken til at Xenofon i Anabasis alltid henviser til Assyria ved navnet «Media».^[14]

Under seleukidene

Som følge av Aleksander den stores invasjon av satrapiet Media sommeren 330 f.Kr., utnevnte han som ny satrap^[17] en tidligere persisk general av Dareios den store ved navn Atropates (Atrupat) i 328 f.Kr., i henhold til Arrianos.^[18] Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble hans veldige rike delt mellom hans generaler (diadokene), og sørlige Media ble gitt til den makedonske Peithon. Den nordligste delen, fjerntliggende og av liten betydning for de andre generalene som gjorde opp Aleksanders arv, ble etterlatt til Atropates. Media ble betraktet som en strategisk viktig region ettersom området kontrollerte handelsveiene mellom øst og vest. I den første krigen mellom diadokene mistet Peithon kontrollen over Media, men invaderte Partia og gjorde sin bror Eudemos til ny satrap før de andre østlige satrapene forente seg og drev dem ut i 317 f.Kr. Sørlige Media med Ekbatana ble underlagt Antigonos I Monofthalmos, og rundt 310 f.Kr. ble overlatt til Selevkos I Nikator, men i nord klarte Atropates beholde sitt satrapi og lyktes å grunnlegge et uavhengig kongerike. Delingen av Media ble varig, og den nordlige delen ble hetende fra da av kjent som Media Atropatene (i henhold til Plinius den eldre, men Klaudios Ptolemaios kalt det for Tropatene) etter grunnleggeren av dynastiet, et navn som over tusen år er bevart i den moderne formen «Aserbajdsjan».^[19][20] Hovedstaden i Atropatene var Ganzak (gresk: Gazaka)^[21] med festningen Phraaspa som ble gjenoppdaget av arkeologer ved elven Araks i 2005.^[22] Atropatene er det landet i vestlige Asia som var minst av alle andre land påvirket av hellenismen. Det eksisterer ikke en enkelt mynt med avbildning av dets herskere.

Sørlige Media forble en provins under Selevkideriket for et og et halv århundre, og hellenismen preget landet. Media var omgitt av greske byer, og i henhold til Polybios var det også en del av Aleksanders opprinnelige plan om å beskytte landet fra omliggende barbarer.^[23] Kun Ekbatana beholdt sitt tidligere og eldre vesen mens Rhagae ble den greske byen Europos. Strabon^[24] nevner greske byer som Laodikea, Apamea Heraklea eller Akhais, de fleste grunnlagt av Selevkos I Nikator og hans sønn Antiokos I Soter.

Under akamenidene

I 221 f.Kr. forsøkte satrapen Molon, tidligere general av Antiokos III den store av Selevkideriket, å gjøre seg uavhengig (det finnes mynter av bronse med hans navn og kongelig tittel), sammen med sin bror Aleksander, satrap av Persis (dagens iranske provins Fars), men de ble nedkjempet og drept av Antiokos III. På samme vis forsøkte den mediske satrapen Timarkhos (død 160 f.Kr.) å gjøre opprør, han kalte seg konge og erobret Babylonia.^[25] På sine mynter kalte han seg for den store kongen, men den rettmessige kongen, Demetrios I Soter, fikk slått ned opprøret og drept Timarkhos. I tiden under Demetrios begynte forvitringen av Selevkideriket, preget av innbyrdeskriger, og i 150 f.Kr. erobret den partiske kong Mitridates I.^[26]

Fra denne tiden og framover forble Media underlagt akamenidedynastiets Partia. Navnet på byen Rhagae eller Europos ble omdøpt til Arsakia,^[27] og delte landet inn i fem små provinser.^[28] I 226 e.Kr. ble Media tatt fra partierne av Sasanideriket (det nypersiske riket), sammen med Atropatene.

Referanser

1. Herodotos lister navnene på seks mediske stammer, jf. «History of the Medes» Arkivert 13. mai 2011 hos Wayback Machine.
2. A) «..and the Medes (Iranians of what is now north-west Iran)… » EIEC (1997:30). B) «Archaeological evidence for the religion of the Iranian-speaking Medes of the ...» (Diakonoff 1985, s. 140). C) «... succeeded in uniting into a kingdom the many Iranian-speaking Median tribes» (fra «Media (ancient region, Iran)», Encyclopædia Britannica). D) «Proto-Iranian split into Western (Median, ancient Persian, and others) and Eastern (Scythian, Ossetic, Saka, Pamir and others)... » (Kuz'mina, Elena E. (2007): The origin of the Indo-Iranians, J. P. Mallory (red.), BRILL, s. 303, ISBN 978-90-04-16054-5) ...
3. Jacobs, Bruno (9. januar 2006): «Achaemenid Rule In Caucasus» i: Encyclopædia Iranica. Sitat: «Achaemenid rule in the Caucasus region was established, at the latest, in the course of the Scythian campaign of Darius I in 513-12 BCE. The Persian domination of the cis-Caucasian area (the northern side of the range) was brief, and archeological findings indicate that the Great Caucasus formed the northern border of the empire during most, if not all, of the Achaemenid period after Darius...»
4. Herodotos: Historier, I, 104–105
5. Herodotos: Historier I, 136. Jf. Sehwers, Johann (1936): Sprachlich-kulturhistorische Untersuchungen: vornehmlich über den deutschen Einfluss im Lettischen. Kommissionsverlag O. Harrassowitz, s. 377
6. Metzner-Nebelsick, Carola (2000): «Kimmerier» i: Reallexikon der Germanischen Altertumskunde, bind 16, s. 505–507.
7. «History of the Medes» Arkivert 13. mai 2011 hos Wayback Machine., Taroscopes
8. Briant, Pierre (2006): From Cyrus to Alexander: A History of the Persian Empire. Eisenbrauns. s. 31.
9. Herodotos: Historier, s. 93.
10. Herodot omtalte Fravartisj som Fraortes i Historier, 1.102
11. «Phraortes», Encyclopædia Iranica
12. Xenofon: Hellenica (Hellensk historie), 2, 19
13. Schmitt, Rüdiger: «Cadusii», Encyclopedia Iranica
14. Meyer, Eduard (1911): «Media» i: Chisholm, Hugh: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press. s. 21.
15. Herodotos: Historier, iii. 92
16. Herodotos: Historier, iii. 94; sammenlign. v. 49, 52, VII. 72
17. Swietochowski, Tadeusz (1999): Historical Dictionary of Azerbaijan.
18. Chamoux, François (2003). Hellenistic Civilization. s. 26
19. Schippmann, Klaus (1989): «Azerbaijan: Pre-Islamic History» i: Encyclopædia Iranica. ISBN 978-0-933273-95-5. s. 221–224
20. Navnet «Atropates» er i seg selv en gresk translitterasjon av et gammeliransk, kanskje medisk, sammensatt navn. Jf. «Azerbaijan: Early History: Persian and Greek Influences». U.S. Library of Congress.
21. «Ganzak», Encyclopædia Iranica
22. «Parthia in the News - 2005», Parthia.com
23. Polybios: Historier, x. 27 (Fragments of Book XXVII)
24. Strabon: Geografika XI. 524
25. Appian: Syriaka Arkivert 19. november 2015 hos Wayback Machine. (De syriske kriger) 8:§§ 45,47
26. Junianus Justinus: Historiarum Philippicarum, XLI. 6
27. Strabon: Geografika, XI. 524
28. Isidorus Characenus (Isidoros fra Charax): Mansiones Parthicae (Parthian Stations)

Litteratur

• Chamoux, François (2003). Hellenistic Civilization. John Wiley and Sons. ISBN 978-0-631-22241-5
• Briant, Pierre (2006): From Cyrus to Alexander: A History of the Persian Empire. Eisenbrauns.
• Diakonoff, I. M. (1985): «Media» i: The Cambridge History of Iran 2, red. Ilya Gershevitch, Cambridge, England: Cambridge University Press, ISBN 0-521-20091-1.
• Kuz'mina, Elena E. (2007): The origin of the Indo-Iranians, J. P. Mallory (red.), BRILL, ISBN 978-90-04-16054-5
• Schippmann, Klaus (1989): «Azerbaijan: Pre-Islamic History» i: Encyclopædia Iranica. ISBN 978-0-933273-95-5.
• Swietochowski, Tadeusz (1999): Historical Dictionary of Azerbaijan. Lanham, Maryland: The Scarecrow Press. ISBN 978-0-8108-3550-4