From Wikipedia, the free encyclopedia
L'Oréal er et franskbasert multinasjonalt selskap, som ble grunnlagt av Eugène Schueller i 1909 og som i dag er verdens største produsent av kosmetikk.[6] Det har hovedsete i Paris-forstaden Clichy og har aktiviteter innenfor kosmetikk med fokus på hårfarger, hudpleie, solbeskyttelse, make-up, parfyme og hårpleie samt innenfor dermatologi og medisin gjennom en eierandel i medisinfirmaet Sanofi-Synthélabo. L'Oréal er dessuten en av de største patentholdere innenfor nanoteknologi i USA. L'Oréal er et børsnotert aksjeselskap, men grunnleggerens datter, Liliane Bettencourt, og sveitsiske Nestlé eier henholdsvis 30 og 28,9 prosent av aksjene og kontrollerer dermed selskapet.
| L’Oréal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Org.form | Société anonyme à conseil d'administration s.a.i. | ||
| Bransje | Personlig pleie, kosmetikk, hurtigomsettelige forbruksgoder, location-bail de propriété intellectuelle et de produits similaires, à l'exception des œuvres soumises à copyright | ||
| Etablert | 1909 | ||
| Eier(e) | 9 oppføringer
Eugène Schueller (1909–1957)
Liliane Bettencourt (1957–1974) GESPARAL (1974–2004) TETHYS (2004–) Nestlé (2004–) TETHYS (2014–) Nestlé (2014–) TETHYS (2023) Nestlé (2023)[1] | ||
| Datterselskap | 12 oppføringer
Kiehl's
L'Oreal Baltic L'Oréal USA[2] Maybelline NYX Professional Makeup Biotherm Vichy cosmetics Roger & Gallet CeraVe La Roche-Posay LaSCAD Aesop[3] | ||
| Eierandel i | 25 oppføringer
Urban Decay
Sanofi Garnier Maybelline Lancôme Le Club des Créateurs de Beauté Biotherm Cacharel Cadum Helena Rubinstein Kiehl's Roger & Gallet Synthélabo L'Oréal Professionnel Redken Nickel Diesel Giorgio Armani Guy Laroche Paloma Picasso Ralph Lauren perfumes LaSCAD Gemey Paris Shu Uemura L'Oreal Baltic | ||
| Hovedkontor | Clichy (Frankrike)[4] Paris (Frankrike) | ||
| Land | Frankrike | ||
| Produkt(er) | L'Oréal, Kérastase, Garnier, Redken, Maybelline, Lancôme, Biotherm, Helena Rubinstein, Cacharel, Ralph Lauren Fragrances, YSL Beauté, Giorgio Armani Parfums, Vichy | ||
| Grunnlegger(e) | Eugène Schueller | ||
| Styreleder | Lindsay Owen-Jones | ||
| Adm.dir. | Nicolas Hieronimus (1. mai 2021) | ||
| Daglig leder | Jean-Paul Agon | ||
| Antall ansatte | 88 000 | ||
| Salgsinntekter | 8 143 300 000 euro (2023)[5] | ||
| Omsetning | 41 182 500 000 euro (2023)[5] | ||
| Resultat | 6 184 000 000 euro (2023)[5] | ||
| Markedsverdi | 2,827 mrd. euro (EBIT, 2007) | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Eugène Schueller utviklet i 1907 en innovativ hårfargeformel, noe som ble starten på L'Oréal. Han kalte fargen Auréole og markedsførte den til frisørene i Paris. Først i 1909 registrerte han virksomheten som fikk navnet Société Française de Teintures Inoffensives pour Cheveux (fransk for: Frankrikes Sikre Hårfargeselskap. Prinsippene for virksomheten som senere ble til L'Oréal, var forskning og innovasjon som bygget på interesse for skjønnhet.
I løpet av 1920-tallet ytet Schueller økonomisk støtte og stilte møtelokaler til rådighet for La Cagoule, en voldelig fascistisk og anti-kommunistisk organisasjon i Frankrike. Flere av organisasjonens medlemmer ble ansatt i L'Oréal etter 2. verdenskrig. I 1920 beskjeftiget virksomheten tre kjemikere, i 1950 var antallet 100, og i dag er det knapt 2000 kjemikere i virksomheten. L'Oréal begynte med hårfargingsprodukter men begynte raskt også å markedsføre andre former for personlig pleie, i dag står virksomheten bak over 500 varemerker, som selges hos frisører og parfymerier samt i dagligvarehandler.
I 2006 hadde L'Oréal et markedsføringsbudsjett på 2,2 mrd. euro. En stor del av markedsføringsbudsjettet går til tv-reklamer, hvor virksomhetens slagord Because I'm worth it og i senere år Because you're worth it opptrer.
Merkene er generelt kategorisert av sine målrettede markeder, som grossister, profesjonell, luksus og hud- og hårpleie. The Body Shop og Galderma er direkte knyttet til hovedkontoret. L'Oréal eier også andeler i ulike selskaper innen kjemikalier, helse, finans, design, reklame og forsikring.[7]
 | Det har blitt foreslått at informasjonen i denne artikkelens «kritikk»- eller «kontroverser»-avsnitt blir flettet inn andre avsnitt slik at man får en mer objektiv fremstilling av temaet. (Diskuter) |
L'Oréal har mange ganger fått kritikk for sin bruk av dyreforsøk, bl.a. av Naturewatch Compassionate Shopping. Da L'Oréal i 2006 overtok kosmetikkjeden The Body Shop for 652 mill. pund ble kjedens stifter, Anita Roddick, derfor beskyldt for å ha forlatt sine prinsipper, og kjeden ble gjenstand for en boikott.[8]
I bestselgeren L'Oreal Stole My Home fra 2006 forteller den jødiske Monica Waitzfelder historien om hvordan det historisk antisemittiske L'Oreal, etter at nazistene hadde deportert familien Waitzfelder, overtok deres hjem i Karlsruhe og omdannede det til sitt tyske hovedkvarter. Waitzfelder-familien har hatt en livslang kamp mot den franske domstolen for å få kompensasjon, og saken kommer nå opp for Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen.
Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel avslørte i oktober 2005 at L'Oréals parfymer nesten utelukkende inneholder billige syntetiske duftstoffer og at fremstillingskostnadene således utgjorde mindre enn tre prosent av salgsprisen. I artikkelen kom det også frem at flere av produktene inneholdt phtalater, som skader forplantningsevnen, og phenylendiamin, som er et særdeles aggressivt allergen.
Therapeutic Goods Administration, som er en tilsynsmyndighet under Australias helseministerium, tvang i mai 2007 L'Oréal og en rekke andre produsenter til å trekke tilbake reklamer, fordi de hevdet at produktene var i stand til fjerne rynker. Det viste seg å være villedende markedsføring.[9]
I juli 2007 ble et rekrutteringsfirma og Garnier, som er en del av L'Oréal, i en fransk rett idømt en bot på 30.000 euro og direktører for virksomhetene fikk betingede fengselsstraffer for en rasediskrimerende ansettelsespraksis, ettersom den utelukket ikke-hvite kvinner fra å medvirke i reklamer for sjampoen Fructis Style.[10] Kravet fremgikk av jobbannonsen.[11]
Det britiske reklametilsynet, Advertising Standards Authority, fastslo i 2007, at det var villedende markedsføring da L'Oréal i tv-reklamer for maskaraen Telescopic hevdet at maskaraen ville gjøre øyenvippene 60 prosent lengre. I virkeligheten fikk maskaren vippene til å se 60 prosent større ut ved å dele dem og ved å gjøre dem tykkere ved roten og i spissene. L'Oréal 'glemte' dessuten å nevne at Penélope Cruz, som medvirket i reklamen, bar kunstige øyenvipper.
I september 2007 saksøkte L'Oréal amerikanske eBay, fordi nettstedet ifølge L'Oréal ikke gjør nok for å begrense salget av kopivarer. Saken ble anlagt både i Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Spania og Belgia.
Sangerinnen Beyoncé medvirket i sommeren 2008 i en reklame for L'Oréal hvor huden hennes ble retusjert markant hvitere enn dens naturlige mørke farge.[12] L'Oréal avviste derimot bastant at de hadde gjort sangerinnens hud hvitere.[13]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
